(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
Teknisk direktør Jan Arve Haugan i Hydro. (Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)
(Bilde: Anders J. Steensen)

Øker strømmen til aluminiumsverk

  • Industri

SUNNDALSØRA: Utfordringen for aluminiumsprodusentene er derfor å finne frem til produksjonsceller, hvor det er mulig å sende store strømstyrker. På Sunndalsøra er maksimal strømstyrke rundt 300 + kiloampére, kA.

– Vårt mål er å få mulighet til å nå 400 kA på de cellene vi skal bruke i Qatalum-prosjektet. Disse cellene videreutvikles fra dem vi har på Sunndalsøra, forteller teknisk direktør Jan Arve Haugan i Hydro.



Vil være best

De nye produksjonscellene blir utviklet ved Hydro forskningsavdeling i Årdal. Ved verket på Nordmøre videreutvikles de installerte cellene for å oppnå en stadig mer energieffektiv produksjon.

– Energikostnadene utgjør rundt 30 prosent av totalkostnadene ved er aluminiumsverk og er en stor andel av våre variable kostnader. Vi må hele tiden utvikle oss for å få så mye metall som mulig fra fabrikken når vi har gjort slike store investeringer som de vi gjennomførte ved Sunndalsøra. Vi må kjennetegnes ved å være best i klassen, sier konsernsjef Eivind Reiten.

Totalt investerte Norsk Hydro 5,6 milliarder kroner i nye produksjonsfaciliteter da den siste produksjonslinjen var klar i 2004. I tillegg bruker selskapet rundt 300 milioner kroner årlig i forbedringer, særlig innen energieffektivisering og miljøtiltak. Ut fra verket i Årdal skipes det årlig mer enn en halv million tonn aluminium. Av dette er rundt 375 000 tonn produsert fra alumina. resten er innkjøpt, omstøpt metall.



Sluker like mye kraft som Oslo

Smelteverket på Sunndalsøra bruker 6,5 TWh elektrisk kraft, stort sett egenprodusert, pluss at det bruker rundt 11 500 tonn med LNG i året. Gassen brukes for å varme opp ovnene i støperiet. 6,5 TWh utgjør rundt fem prosent av Norges elektrisitetsproduksjon i løpet av et år, eller nok til å dekke hele Oslos befolkning med kraft.

Strømstyrken i den nyeste delen av smelteverket ligger på rundt 300 kA, mens i den eldste delen av verket som ble ferdig på 70-tallet, er strømstyrken på rundt 200 kA. Totalt produserer den nyeste delen av verket ca. 275 000 tonn aluminium årlig, mens den eldste delen ligger på rundt 100 000 tonn.



Rent arbeidsmiljø

Teknologien Hydro bruker i Su4 har de utviklet selv. Basis var state-of-the-art-teknologi utviklet av Alcan for 30 år siden og videreutviklet av den gang Årdal og Sunndal Verk, nå Hydro. De nye produksjonscellene er helt lukkete, i motsetning til tidligere tiders forurensende søderbergceller som ikke lenger er tillatt brukt av miljøårsaker. Su4 erstatter en slik produksjonslinje.

Alumina blåses inn på toppen av cellene. Røyken og dampen samles opp i toppen og føres ut til et avansert røykrenseanlegg som fjerner alle skadelige stoffer som fluor og tungmetaller fra røyken. Det er i alt fire slike anlegg for Su4. Det ene av disse er tilkoblet en energisentral som utnytter overflødig varme fra røyken. Rundt 17,5 GWh tas ut årlig til oppvarming av hus på Sunndalsøra fra energisentralen.

Årsaken til at et tas ut så lite er at i likhet med de fleste andre smelteverk, ligger Sunndal på en plass med få innbyggere og med få nyetableringer. Dermed er det få som er tilkoblet et fjernvarmenett.



Kan halvere energiforbruket

Hver celle produserer ett tonn rent aluminium daglig. Forbruket av kraft er kommet ned i 13 kWh per kilo aluminium produsert.

– Teoretisk er det mulig å komme ned i 6,4 kWh per kilo, men i praksis er det ikke mulig. Årsaken er varmetap. Vårt mål er å få så lite varmetap som mulig og slik redusere energiforbruket, sier Haugan.

Fra produksjonscellen tømmes aluminiumet over i en lukket container som rommer fire tonn flytende metall. Det betyr at metallet hentes fra fire celler. Hele fyllingen er en lukket prosess uten at det kommer skadelig røyk ut i ovnshallene. Fra smelteverket kjøres metallet over i støperiet, hvor det lages aluminiumsbarrer eller pressbolter.

Ovnen for støperiet fylles av det flytende metallet og kaldt metall som kjøpes inn til verket på Sunndalsøra. I tillegg tilsettes legeringsmetall, silisium, magnesium, krom etc., alt ettersom hva aluminiumet skal brukes til. For aluminium som skal støpes ut i barrer, blandes det vanligvis mer legeringer enn hva som brukes i pressbolter. Det skyldes at i stor grad går denne typen produkter til bildelsindustrien som har sine spesifikke legeringer, avhengig av bruksområdene som felger, karosseri, motorblokk osv.



Reduserte utslipp

Hydro har lagt stor vekt på å utnytte energien i smelteverket. Derfor blandes det glødende metallet fra smelteverket og det kalde, innkjøpte metallet når dette fylles inn i ovnen i støperiet, slik at varmen i metallet fra smelteverket også bidrar til å smelte det kalde metallet. Ovnene i støperiet bruker naturgass til oppvarming av metallet.

– Vi brukte olje tidligere. Nå er det erstattet med naturgass som gir store miljøfordeler. Svovel- og NO x-utslippet er fjernet og vi har lavere CO 2-utslipp. Eksosgassen fra ovnene fører vi til røykrenseanlegget slik at miljøutslippet blir lavest mulig, forteller plassjef Trygve Svendsen.



Rent og ryddig gir resultater

Svendsen understreker at Hydro har gjennomført en rekke helse-, miljø- og sikkerhetstiltak, både for å tilfredsstille utslippskravene, men også for å få et så godt arbeidsmiljø som mulig. Et av de første tiltakene var en enhetlig ledelse. Tidligere hadde hver fabrikkdel sin egen ledelse. Med en felles ledelse kan prosedyrer og sikkerhetstiltak prioriteres likt over hele anlegget.

– Dessuten har jeg pålagt at alle med lederansvar i administrasjonen minst en gang i uken gjennomfører en inspeksjon i fabrikken. Målet er skape god kommunikasjon mellom ledelse og de ansatte og finne frem til gode HMS-tiltak. Et av de viktigste tiltakene i så måte er at vi skal holde det rent og ryddig. En ren og ryddig arbeidsplass er også mer effektiv og skaper en trivelig arbeidsplass, sier Svendsen.