– Jeg og to andre fra Teknisk Museum har jobbet med observatoriet og instrumentsamlingen i ett år, sier en fornøyd konservator Ingrid Louise Flathval, mens hun legger på et siste lakkstrøk her og der.
Opp fra kjelleren
Observatoriet ligger vakkert til på en liten høyde, ved siden av Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo.
Flathvals innsats for å få restaurert instrumentene og globusene som har ligget pakket ned i mange tiår, og vel så det, skjer på oppdrag fra Universitetet i Oslo.
Finansieringen av prosjektet kommer fra bl. a. Sparebankstiftelsen DnB Nor.
Da Teknisk Ukeblad var på omvisning før åpningen, fikk vi blant annet se restaurerte meridianmålere og såkalte refraktorer, tidligere brukt til å observere himmellegemer.
High tech
I dag er det imidlertid lite å se igjennom disse instrumentene siden okularene mangler.
Optikken ble i sin tid fjernet og brukt andre steder. Flathval forteller at meridianmålerne kanskje kan bli operative hvis mer finansiering kommer på plass.
Bjørn V. Johansen, avdelingsleder ved UiOs Museum for universitets- og vitenskapshistorie, sier til Teknisk Ukeblad at prosjektet med å restaurere observatoriet har pågått av og på siden 2006.
– Denne bygningen er naturvitenskapens vugge i Norge. Det man gjorde var å få standardisering for mål og vekt på plass. Da var de avhengige av en instrumentsamling som var den mest avanserte teknologi for sin tid.
– Professor Christopher Hansteens framtidsrettete innkjøp spilte en avgjørende rolle. Han skaffet de beste instrumentene i Europa, bl.a. fra hoffleverandøren i London.
von Struves meridianbue
Johansen forteller at observatoriet deltok i astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves meridianbue, et prosjekt for å bestemme jordens form og størrelse nøyaktig.
– For eksempel sendte Hansteen på 1840-tallet vernepliktige i Finnmark av gårde for å skaffe data til von Struve, sier Johansen og peker på en bærbar meridianmåler.
Skjønt bærbar er å ta noe hardt i, bokstavelig talt. Instrumentboksen er ikke noe man uten videre hiver på ryggen.
Spesialkonstruksjon
Ifølge Johansen er selve obersvatoriebygningen ingeniørmessig et kapittel for seg.
Bygningen er spesialkonstruert med doble vegger for å forhindre temperaturvariasjoner som kunne påvirke instrumentenes pålitelighet.
