Szemerédi beskrives som en matematiker med usedvanlig forskningskraft, med enestående innflytelse på dagens matematikk.
Selv om han har rundet 70, er han fortsatt en svært aktiv forsker og professor ved universitetet Rutgers.
Onsdag ble han tildelt Abelprisen for 2012.
– For hans fundamentale bidrag til diskret matematikk og teoretisk informatikk, og som anerkjennelse for disse bidragenes gjennomgripende og varige innflytelse på additiv tallteori og ergodeteori, skriver Abelkomiteen i sin begrunnelse.
Les også: Trege pc-er stopper dataundervisning
Oppdaget av mentor
Det var ikke matematiker Szemerédi skulle bli.
Som ung mann i Budapest begynte han først på medisinstudier og jobbet en tid på en fabrikk før han fattet interesse for matematikken.
Men hans usedvanlige matematiske talent ble snart oppdaget av hans mentor. Og Szemerédi levde opp til forventningene ved å bevise flere fundamentale teoremer.
Szemerédi er særlig kjent for å ha løst den berømte Erdös– Turán-formodningen i 1975.
Ingen matematikere hadde klart å løse dette siden det ble formulert nesten 40 år tidligere.
Jo Røislien: – Gangetabellen er ikke matte
Knekket problem
Szemerédis teorem, som det ble hetende, handler om aritmetiske progresjoner.
Det er en rekke av tall der forskjellen mellom to tall som følger etter hverandre i rekken alltid er den samme. I rekken 3, 6, 9, 12 er for eksempel forskjellen mellom to påfølgende ledd alltid lik 3.
Grovt forenklet handler det om hvor vanskelig det er å velge mange tall uten at det finnes aritmetisk progresjon.
– Innen dette matematiske feltet er problemene ofte tilsynelatende enkle, men å bevise dem kan være svært vanskelig, sier professor Timothy Gowers fra universitetet i Cambridge til NTB.
Et sentralt steg i beviset, som har fått betegnelsen Szemerédis regularitetslemma, er en strukturell klassifisering av store grafer.
Finske forskere: – Vi er ikke gode i matte
Aktiv forsker
Mange av Szemerédis resultater har generert forskning for fremtiden og har lagt grunnlaget for nye retninger i matematikken. Selv har han publisert over 200 vitenskapelige artikler.
Resultatene fra forskningen kan ikke alltid brukes direkte i vårt hverdagsliv. Trolig vil ingen ingeniør bry seg om tallrekker og matematiske modeller innen kombinatorikk.
– Men innen matematikken er det mye som er viktig – ikke fordi man kan finne direkte bruksområder for det – men fordi man skaper forståelse for konsepter og utvikler modeller. Og i den prosessen styrkes all matematikk. Szemerédis regularitetslemma er et godt eksempel på dette, sier Gowers.
Szemerédis arbeider er brukt av andre forskere innen blant annet datavitenskap.
Abelprisen overrekkes av kong Harald under en høytidelig seremoni i Universitetets aula i Oslo 22. mai. Prisen deles i år ut for tiende gang.
2011: Milnor fikk Abelprisen
