TRAFIKK OG ITS

Nye Veier bruker allerede teknologien som kan gi helt anonyme trafikkdata

Får kritikk av Datatilsynet for å registrere mobiltelefoner på E39 og E6, men registrerer og analyserer trafikken på E18 helt anonymt ved hjelp av magnetsensorer.

Figuren Veier24 har limt inn i denne illustrasjonen er en faktisk magnetisk signatur fra en Tesla S registrert av en VS1-sensor fra Disruptive Engineering. Men illustrasjonen er ikke en gjengivelse av hvordan dataene fra sensoren vises i VS1-systemet.
Figuren Veier24 har limt inn i denne illustrasjonen er en faktisk magnetisk signatur fra en Tesla S registrert av en VS1-sensor fra Disruptive Engineering. Men illustrasjonen er ikke en gjengivelse av hvordan dataene fra sensoren vises i VS1-systemet. Ill: Disruptive Engineering/Veier24 (montasje)
27. aug. 2020 - 16:01

Nye Veier får kritikk fra Datatilsynet for å registrere bilistenes mobiltelefoner ved innsamling av trafikkdata på flere veistrekninger i Norge. Tilsynet er bekymret for at registreringen bryter med reglene for behandling av personopplysninger.

På E18 ved Arendal har imidlertid selskapet allerede tatt i bruk teknologi som gir dem langt flere opplysninger om trafikken enn det mobilregistreringen gir selskapet - og det uten at hverken fører eller bil kan identifiseres.

Den magnetiske signaturen fra en Tesla S Model. Sensorsystemet VS1 er et helnorsk produkt, som er utviklet av Disruptive Engineering i Ås og produseres ved Hapro på Jaren. <i>Foto:  Disruptive Engineering</i>
Den magnetiske signaturen fra en Tesla S Model. Sensorsystemet VS1 er et helnorsk produkt, som er utviklet av Disruptive Engineering i Ås og produseres ved Hapro på Jaren. Foto:  Disruptive Engineering

Veier 24 har tidligere skrevet om pilotprosjektet der Nye Veier 1. juli i fjor satte i drift et system med norskproduserte magnetsensorer på den nyåpnede E18-strekningen mellom Arendal og Tvedestrand. Sensorene registrerer blant annet hastighet, luketid, kjøreretning, veitemperatur og hvilken type kjøretøy som passerer - for eksempel om det er en elbil eller en fossilbil, og om det er en personbil, buss eller lastebil.

Statens vegvesen tester ut det samme systemet i Arnanipa-tunnelen i Bergen, i et prosjekt der man vil bruke systemet til å få vite om biler som har kjørt inn i en tunnel har kommet seg ut ved en tunnelbrann.

Også enkelte kommuner har tatt i sensorene i bruk, og det er i underkant av 20 slike systemer i drift på norske veier i dag.

Easee, Kjetil Næsje, februar 2023
Les også

Lyser ut sjefsstolen på Finn: – Å forme fremtiden er ikke en tur i parken

Magnetsensorer kan gjøre samme jobb

Daglig leder Fredrik Vangsal i Ås-bedriften Disruptive Engineering som har utviklet sensorene, sier til Veier24 at magnetsensoren deres vil gjøre den samme jobben som mobilregistreringssystemet Nye Veier bruker i dag - men uten å identifisere fører eller bil.

− De magnetiske signaturene vil gjøre at man kan se at en bestemt bil har passert en sensor, og at den samme bilen passerer andre sensorer. Men det vil ikke være mulig å spore opp bilen i ettertid, og man vil ikke ha noen opplysninger som identifiserer føreren, sier Vangsal.

Han forklarer at prosjektet i Arendal er et pilotprosjekt hvor man undersøker hva som er mulig å hente ut av informasjon ved hjelp av magnetsensorene, og at man begynner å se gode resultater.

Slik ser Disruptive Engineerings magnetsensorer ut. De legges på tvers av veibanen, enten i trekkerør under asfalten, eller det kan slisses et spor i asfalten til dem hvis de skal brukes på eksisterende vei. <i>Foto:  Euroskilt</i>
Slik ser Disruptive Engineerings magnetsensorer ut. De legges på tvers av veibanen, enten i trekkerør under asfalten, eller det kan slisses et spor i asfalten til dem hvis de skal brukes på eksisterende vei. Foto:  Euroskilt

− Vi kan blant annet se elbilandelen på strekningen, har fått en oversikt over reisemønster,  vi ser hvordan flyten av tungtransport er sammenlignet med persontransporten, og har samlet data som gjør det lettere å lage kost/nytte-analyser i forhold til veitemperatur, sier Vangsal.

Trafikktelling og hastighetsmåling, som mobilregistreringene Nye Veier får kritikk for, brukes til, har blitt utført helt siden oppstarten av pilotprosjektet i fjor. I dag er det riktignok en punktmåling av hastigheten som gjøres på E18-prosjektet, og ikke en gjennomsnittsmåling som den mobilregistreringen til Nye Veier foretar. Det er imidlertid ingenting i veien for å gjøre snittmålinger også ved hjelp av magnetsensorene.

Hastighetsdataene gjør det blant annet mulig å se om en planlagt vei er riktig dimensjonert i forhold til trafikken som skal gå på den.

Magnetsensorene vil kunne gi mye mer opplysninger om trafikken enn mobilregistreringer, men krever noe mer arbeid når systemet skal installeres på en eksisterende vei.

− Det må slisses to striper i asfalten på tvers av veibanen, til sensorene. Men noen stor operasjon er det ikke snakk om. Veien må stenges eller dirigeres i noen få timer mens arbeidet pågår, noe som gjerne gjøres på nattestid. Eksempelvis har to mann tidligere installert ti slike sensorsystemer i løpet av ett nattskift, forteller Vangsal.

Les også

Tre entreprenører konkurrerer om å få rassikre riksvei 13

Kan vurdere å bytte teknologi

Kommunikasjonsdirektør i Nye Veier, Christian Altmann, sier til Veier24 at det kan være aktuelt å bytte ut mobilregistrering med magnetsensorer, dersom Datatilsynet konkluderer med at måten personopplysningene fra disse registreringene behandles på, ikke oppfyller dagens regelverk.

− Vi har tatt i bruk City Sense-teknologien fra Cowi fordi vi har fått forsikringer om at det er innenfor personvernreglementet, og at det ikke er problemer knyttet til det. Cowi leverer samme teknologi til Trafikkdirektoratet i Danmark, og det er effektivt og enkelt i bruk, sier Altmann.

Han forteller at Nye Veier nå har bedt om et møte med Datatilsynet, slik at de sammen med Cowi kan redegjøre for systemet, og få en tilbakemelding om hvorvidt Datatilsynet mener personopplysningene behandles i tråd med GDPR-regelverket.

Les også

Menon Economics: - Vi har fått mer for pengene enn vi ellers ville fått

Her registrerer Nye Veier mobiltelefoner

Mobilregistreringer ved hjelp av City Sense-teknologien brukes i dag på fire strekninger i Norge:

  • E39 Kristiansand-Mandal
  • E6 Kvål-Melhus
  • E6 Ranheim-Værnes
  • E6 Moelv-Øyer

Fra neste kvartal er det meningen at systemet også skal tas i bruk på fire nye strekninger:

  • E6 Øyer-Otta
  • E6 Kolomoen-Moelv
  • E18 Arendal-Grimstad
  • E16 Kløfta-Kongsvinger

I en redegjørelse om hvordan systemet virker som Nye Veier har sendt Veier24 på epost, skriver selskapet at  City Sense-systemet registrerer bluetooth-enheter som til enhver tid passerer de ulike målepunktene. Når samme enhet har passert to målepunkter beregnes det en reisetid. Opplysningene analyseres for å dokumentere hvordan den gjennomsnittlige reisetiden/hastigheten varierer fra time til time og dag til dag i det aktuelle kvartalet, på en konkret strekning.

− Hvorfor bruker dere ikke magnetsensor-teknologien på disse strekningene?

− Jeg har ikke oversikt over hvilke vurderinger som er gjort i forbindelse med valg av teknologi i dette prosjektet. Det kan være noe så prosaisk som kostnader, sier Altmann.

Les også

Flere veier på Vestlandet åpnet igjen etter helgens uvær

Slik anonymiseres dataene

Redegjørelsen Nye Veier har sendt Veier24 inneholder også en gjennomgang av hvordan personvernopplysningene fra mobilregistreringene behandles for i sikre at bilistene anonymiseres:

  • MAC-adressen til bluetooth-enheten blir registrert i en sensor. Den blir ikke lagret men krypteres med en enveisalgoritme. Resultatet er en ny adresse som består av 16 tegn. Samme krypteringsnøkkel brukes i alle sensorer slik at en gitt MAC-adresse får samme krypterte verdi ved registrering på flere ulike sensorer.
  • Av de 16 tegnene slettes åtte (trunkering), og hver enkelt registrering består derfor av en adresse på åtte tegn som ikke med rimelighet kan relateres til den opprinnelige MAC-adressen.
  • Til den registrerte adressen er det også knyttet annen informasjon, som hvor sensoren er montert og signalstyrke.
  • De åtte krypterte og trunkerte tegnene lagres frem til at den krypterte adressen sendes til den sentrale serveren. I selve transmisjonen gjøres det enda en kryptering.
  • Når signalet er mottatt av serveren skjer det en umiddelbar kryptering av de mottatte åtte tegnene med en ny enveisalgoritme. Nøkkelen byttes ut en gang i døgnet, og det lagres ingen historikk om den anvendte nøkkelen. De nye krypterte verdier trunkeres igjen, slik at det blir igjen seks tegn.
  • I databehandlingen på serveren jobbes det deretter med den dobbelt-krypterte adressen som nå består av kun seks tegn.
  • Registreringer i kryptert og trunkert form lagres i systemet i prosjektenes levetid (i dag er det eldste norske systemet to år gammelt), og rapporter basert på de anonyme reisetidsmålingene sendes til Statens vegvesen.
    Les også

Datatilsynet ser forbedringspotensial

Fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, Atle Årnes, sier til Veier24 at det som har fått tilsynet til å reagere i denne saken, er opplysningene om at bluetoothidentiteter på telefoner og annet utstyr innhentes og avleses ved to forskjellige punkter, og at det dermed i utgangspunktet er snakk om behandling av personopplysninger som ikke er anonyme.

Datatilsynet har fått redegjørelsen fra Nye Veier om hvordan dataene behandles, men Årnes mener at det er detaljer der som kan diskuteres, og at det også er et forbedringspotensial når det kommer til hvordan personopplysninger behandles.

– For eksempel står det i redegjørelsen at krypteringsnøkkelen byttes ut en gang i døgnet. Denne kan byttes  så ofte som mulig for å tilfredstille kravet til dataminimalisering, og gjøre behandlingen av personopplysningene bedre, sier han.

Årnes mener likevel at det er for tidlig å si noe om hvorvidt Nye Veiers mobilregistrering bryter med reglene for behandling av personvern.

– Det er i utgangspunktet de som behandler personopplysningene som har ansvaret for at teknologien ikke bryter med personvernreglene. Datatilsynet kan gi veiledning og pålegg, og ilegge overtredelsesgebyrer. Jeg håper Nye Veier foretar en grundig gjennomgang av den aktuelle behandlingen av personopplysningene, og så vil vi gjøre våre vurderinger etter det, sier han.

Februar 2022: Anette Aanesland er tilstede på den den offisielle byggestarten for E6 Kvithammar-Åsen i Trøndelag.
Les også

Nye Veier-sjefen: – I dag kunne jeg ikke gjort jobben med den masteroppgaven

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.