NYHETER

Nye Vegvesenet tre år etter

Jarle Skoglund
9. mars 2006 - 11:30

1. januar 2003 var en merkedag for alle vegvesenansatte, entreprenører og trafikanter. Fra da av var all produksjon skilt ut til selskapet Mesta, og de 19 fylkesvegkontorene var nedlagt og erstattet med fem vegregioner og 30 distrikter.

– Vi har unngått støy fordi vi har samarbeidet veldig godt med tjenestemannsorganisasjonene. Enkelte har ment omstillingen skjedde for raskt, men samtidig var vi redde for at seigpining kunne blitt verre, sier Kjell Haaland, etatsdirektør for administrativ avdeling i Statens vegvesen, Vegdirektoratet.



Mindre kutt enn ventet

Nedbemanningen har blitt mindre enn forutsatt. Fra 5100 årsverk i januar 2003 var planen opprinnelig å komme ned i 4000 årsverk. Senere ble tallet justert opp til 4250. I dag sysselsetter Vegvesenet 4500 årsverk, og noen reduksjon er ikke ventet.

– Etter at Stortinget ga oss én milliard kroner mer i året og antallet bompengeprosjekter har økt atskillig, kanskje til det dobbelte, ser det ut til at anslaget på 4250 årsverk blir for lite. Bemanning må stå i forhold til budsjett og til oppgavene som skal gjøres ifølge Nasjonal transportplan (NTP) 2006–2009. Vi er opptatt av å gjøre de oppgavene vi har så effektivt som mulig, sier Haaland til Våre Veger.

Ved inngangen til 2006 var om lag 100 personer overtallige i Vegvesenet.



Mye konsulentarbeid

Ikke alle fagfolkene er der de trengs. En del pendler til nye arbeidssteder. Andre jobber over nett og er blitt der de var før enhetene ble omlokalisert. Behovet for rekruttere ny teknisk kompetanse er stort.

– Mangelen på fagfolk hindrer oss ikke i å utføre oppgaver, men vi kjøper en del konsulenttjenester. Over 50 % av planlegging og prosjektering gjøres av konsulenter, sier Haaland.

Pengebruken er likevel under kontroll. Vegvesenet har tradisjon for å holde seg innenfor budsjettene, faktisk får de overført ubrukte midler fra 2005 til 2006.

Effektiviseringsgevinsten som følge av omstillingen ser ut til å bli som tidligere beregnet, ca 215 millioner kroner i 2005. Ved utgangen av 2006 er total effektiviseringsgevinst anslått til ca 680 millioner kroner. Imidlertid kommer deler av effektiviseringsgevinsten på forvaltningssiden senere enn først antatt. Det skyldes i hovedsak at den økonomiske gevinsten av nedbemanning kommer først ett til halvannet år etter.

– De som slutter, har fått sluttpakke med inntil to års lønn, og de tar ikke ut dette med en gang, sier Kjell Haaland.



Evaluering pågår

Vegvesenet skal utrede bemanningsbehovet fremover.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Vi vil særlig se på behovet for kompetanse innenfor byggherreansvaret, både investeringer, drift og vedlikehold, og innenfor trafikant og kjøretøy, sier Haaland.

Videre skal konsulentselskapet Agenda foreta en evaluering av omorganiseringen i Vegvesenet. Agenda skal gi en kvalifisert vurdering av i hvilken grad og på hvilken måte omstillingen fra 2003 og frem til i dag har vært i tråd med hovedprinsippene som lå til grunn for omstillingen. Videre skal Agenda belyse Vegvesenets sterke sider og utfordringer. Evalueringsrapporten er ventet i mai 2006.



-----separate saker-------------------:



– Tragisk at Veglaboratoriet forsvant

Brit Løberg kjempet hardt mot nedleggelsen av Veglaboratoriet, og tapte. – Det er en tragedie at Vegdirektoratet ikke har eget laboratorium, sier den nå pensjonerte senioringeniøren. -Nå er Sentrallaboratoriet hos Region Øst, mens asfaltteknologien er overatt av NTNU.

Brit Løberg syns ikke de ansatte ved Veglaboratoriet i Oslo fikk en real behandling ved omorganiseringen i 2003. Omorganiseringen på toppen i Vegdirektoratet kaller hun ”gjenbruk av gamle gubber”.

– De ansatte fra Veglaboratoriet som ikke flyttet eller pendler til Veg- og trafikkteknisk avdeling i Trondheim, har sluttet. Når man føler seg utrygg i jobben, søker man seg bort. Dyktige folk finner nye jobber. Vegvesenet har mistet gode folk, sier Løberg, som var tillitsvalgt for Tekna.

– Vegdirektoratet må nå kjøpe seg laboratorietjenester, men budsjettene er små. Dette går ut over både FoU og rutinekontroller. Om en stund vet de ikke ikke hva de skal kjøpe og hvordan de skal vurdere resultatene. Jeg tror de ønsker å kvitte seg med ekspertisen.

Brit Løberg mener omstillingen har skjedd uten støy fordi folk har jenket seg.

– En advokat i Tekna jeg snakket med, hadde inntrykk av at det var kadaverdisiplin i Vegvesenet. Jeg tror vi tradisjonelt har vært for snille, sier Løberg.



20 mil til jobben

Nedleggelse av vegkontorer og trafikkstasjoner har gitt mange ansatte lang arbeidsveg. Inntil nylig har de fått pendlertilskudd, men nå inndras disse tross protester fra fagforeningene.

– Omstillingsprosessen har vært korrekt nok, men det er ikke bare idyll her. Veldig mange har tatt sluttpakke, sier inspektør Nils Marcussen, tillitsvalgt for Arbeidsmandsforbundet i Region sør.

En av dem Marcussen er tillitsvalgt for, bor i Vinje i Telemark og må etter omorganiseringen arbeide i Arendal. Det er en avstand på 202 kilometer hver veg.

– Hun har hatt 60–70.000 kroner årlig i kjøregodtgjørelse som hun nå mister. Vi har kjempet for å beholde pendlertilskuddet, men det har vært vanskelig, sier Marcussen.

En annen sak som har skapt misnøye, er at Region Sør leier inn folk fra Manpower etter at ansatte er sagt opp. Marcussen mener bemanningen er for lav på trafikksiden.

– Vi må leie inn sjåførlærere til førerprøven. Til tungbilprosjektet får vi nesten ikke ut folk. Det er en god del frustrasjon, sier Nils Marcussen.



Under halve tiden på regionkontoret

Regionsjef Ole Christian Torpp i Region Vest tilbringer under halvparten av sin tid ved regionkontoret i Leikanger.

”Skal vi se hvor vi har ham nå”, sier kvinnen ved sentralbordet når Våre Veger spør etter Torpp. I Region Vest ble plasseringen av regionkontoret avgjort av politikerne mot Vegvesenets ønske. Det medfører mye reising.

– Jeg farter mellom Leikanger, Stavanger, Bergen og Oslo, og jeg tilbringer ikke 50 % av min tid på noen av disse stedene, sier Ole Christian Torpp.

Imidlertid mener han at Region Vest får utført de nødvendige arbeidsoppgavene uavhengig av lokalisering. Derimot skulle han gjerne hatt en organisering av etaten som var mer i samsvar med inndelingen i fylker.

– Vi må forholde oss til saker i tre fylkeskommuner pluss to prøveprosjekt. Andre regioner har enda flere fylkes de skal forholde seg til. Nå diskuteres det hvordan fylkesoppdelingen blir i fremtiden, men vi må nok leve med denne situasjonen frem til 2010.

Alt i alt mener Torpp at omorganiseringen av Vegvesenet har vært vellykket.

– Omstillingen har gitt oss større muligheter til å få en mer helhetlig standard. Vi utnytter ressursene bedre enn tidligere.



– Dårligere vedlikehold

Det daglige vedlikeholdet av vegene er blitt dårligere etter innføringen av funksjonskontrakter. Oppdelingen i vegregioner var imidlertid et riktig grep, mener Torstein Rudihagen, som representerer Arbeiderpartiet i Transport- og kommunikasjonskomiteen..

– Da Vegvesenet satt med utføreransvaret, hadde de et eierforhold som gjorde at vedlikeholdet ble bedre. Nå gjør entreprenørene bare det som absolutt kreves av dem. Samtidig ser vi at Vegvesenet må bruke store ressurser på anbudsarbeid og konsulenter. Mye av vinningen ved omstillingen går opp i spinningen, sier Rudihagen.

Arbeiderpartiet var imot å skille ut Mesta. Rudihagen utelukker ikke at hans parti vil foreslå å omgjøre noen av vedtakene som lå til grunn for omstillingen. Regjeringen har utsatt å nedlegge flere trafikkstasjoner for å se på konsekvensene med hensyn til tilgjengelighet og funksjonalitet.



Etterslep og ulik regional praksis

Entreprenører opplever at kartet ikke alltid stemmer med terrenget når de inngår funksjonskontrakter. Veiene som skal vedlikeholdes, har vist seg å være i dårligere forfatning enn forutsatt. Denne etterslepsproblematikken er tatt opp på møter som bygg- og anleggsbransjen har hatt med Vegdirektoratet, opplyser administrerende direktør Nicolay Wiborg i Asfaltentreprenørenes forening (AEF).

Saken er et vesentlig punkt i drifts- og vedlikeholdsutvalget i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), der Wiborg sitter.

– Etterslep er et problem som må løses sentralt i Vegvesenet, sier Wiborg.

EBAs drifts- og vedlikeholdsutvalg er også opptatt av å få en mer enhetlig avviksbehandling i vegregionene. Ifølge Wiborg behandles avvik ulikt i regionene.

Wiborgs samlede vurdering av omstillingen i Vegvesenet er likevel positiv.

– Jeg syns det går rimelig bra. En så stor omstilling tar tid, sier han.



Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.