Nye tider for solindustrien

– Jeg bruker å stå på denne boksen når jeg tar på meg dressen, for å forhindre at den berører gulvet, forklarer Arve Holt. Teknisk Ukeblad skal få besøke det rene rommet i den nye sollaben og må ta på seg en gul beskyttelsesdress, hansker, sokker, plastsko og briller. Kameraet må desinfiseres. Her skal ikke et eneste støvfnugg komme inn.

– Det rene rommet er selve hjertet i laben. Det er her vi gjør de mest sentrale solcelleprosessene, smiler Holt, og føyer stolt til:

– Vår nye lab er “state of the art”. Vi har det beste som finnes innen utstyr. Utfordringen blir nå å utnytte mulighetene som finnes.

I tillegg til et velutstyrt laboratorium for karakterisering av solceller, er det installert en dedikert linje for produksjon av silisiumbaserte solceller.

– Vår produksjonslinje gjør det samme som de mest avanserte fabrikkene gjør i dag. Vi har samme utstyret.

Stort prosjekt

Det nye solbygget på Kjeller som åpnet i fjor er 1000 kvadratmeter stort, med rundt 650 kvadratmeter laboratorieplass og resten av arealet til kontor og møterom. Store summer har blitt investert i senteret som i fjor fikk FME- status – senter for miljøvennlig energi.

– Målet med senteret er å sikre kompetanseoppbygging. Det er et stort prosjekt med mange involverte som SINTEF, NTNU, Universitetet i Oslo og flere industrielle partnere, forteller senterleder Erik Stensrud Marstein.

Beklager salgsplaner

Til disposisjon står 300 millioner kroner som skal fordeles over åtte år. 95 prosent av prosjektene er kontraktbasert, så industrien spiller en svært viktig rolle for senterets fremtid.

– Hva synes dere om at Orkla signaliserer at de ønsker å selge seg ut av REC?

– Det er synd hvis det blir solgt. Det har vært trangt for alle den siste tiden. Det er ikke et særnorsk fenomen.

Prisene går ned

Holt mener at utviklingen når går i riktig retning, men det er nye tider:

– Prisene har blitt redusert dramatisk, samtidig går kostnadene også ned. Sterk subsidiering av markedene har holdt prisene kunstig oppe. Fordelen med subsidiene er at det har gitt industrien en mulighet til å bygge seg opp. Uten støtteordningene ville vi ikke vært der vi er i dag. Det har vært et nødvendig løft, sier Holt, og føyer til at her har Norge vært gratispassasjer.

– Tyskland, Japan og Spania har tatt ansvar.

Blir konkurransedyktig

– Vil solenergi snart kunne konkurrere på et kommersielt marked uten subsidier?

– Ja, på Hawaii og i deler av California konkurrer sol med nettpris, forteller Erik Foss, nestsjef for senteret.

– I Tyskland selger 100 000 av husstander solenergi tilbake til nettet, forteller Holt, som mener at det store markedet for solenergi ligger i vestlige land. Spesielt Tyskland og Spania.

– Men italia og Tyskland kommer også. Her i Norge kan vi benytte solenergi på deler av Østlandet og Sørlandet. Sol har kommet for å bli.

Kina dominerer

– Har konkurransen blitt tøffere?

– Ja, Kina har snudd seg rundt veldig raskt, og er i ferd med å bli dominerende gjennom hele verdikjeden. Men i Norge har vi alltid vært gode på råvarer og materialer.

40 prosent

Over hele verden jobbes det med å få opp effektiviteten til solcellene. Tradisjonelle multikrystallinske solceller av silisium har en virkningsgrad på mellom 15 og 23 prosent. Mens solceller trykket på tynnfilm ligger på 12 til 13 prosent.

– Det har kommet solceller som omdanner opp til 40 prosent av lyset til strøm. Er det et gjennombrudd?

– De består av fire solceller som er lagt oppå hverandre og som utnytter lyset maksimalt. Men de er dyre og ikke så relevant for kommersialisering i dag. Det er et langt stykke å gå før de når markedet, men de kan være aktuelle for verdensrommet. Her er kostnader ikke så viktig, sier Holt, og fortsetter:

– Den største utfordringen for oss alle, er å få opp effektiviteten uten for mange fordyrende prosesser. Vi har det beste som finnes innenfor utstyr. Utfordringen blir nå å utnytte de mulighetene som finnes.