Nordisk elbilbarometer

Nye tall: Finnene er mest negative til elbil i Norden

Men i Norge og på Island er det stor vilje til å kjøpe elbil neste gang.

Jaguar I-Pace og Audi E-Tron.
Jaguar I-Pace og Audi E-Tron. (Foto: Marius Valle)

Men i Norge og på Island er det stor vilje til å kjøpe elbil neste gang.

Norsk elbilforening og Opinion har tatt elbil-temperaturen i Norden. Undersøkelsen Nordisk elbilbarometer har undersøkt hvilke planer folket har for kjøp av bil det neste året.

Resultatet viser at det er to land som er særlig interessert i å velge elbil, mens det er ett land som ikke er helt klare for å bytte ut forbrenningsmotoren enda.

Undersøkelsen ble gjennomført i februar og mars i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.

For hele Norden under ett er det fortsatt fossilbil som gjelder. Neste bilkjøp blir mest sannsynlig en brukt bensinbil for 16 prosent av de spurte. 10 prosent planlegger å kjøpe en brukt dieselbil.

13 prosent planlegger å kjøpe en ny eller brukt elbil, og litt flere, 15 prosent, planlegger å kjøpe ny eller brukt ladbar hybrid.

Den største gruppen er imidlertid de som ikke vet hva slags bil de vil kjøpe neste gang. 17 prosent svarer dette, og andelen øker i forhold til tidligere undersøkelser.

Norge og Island mest elbilpositive

Norge og Island skiller seg ut. Her har henholdsvis 18 og 13 prosent svart at neste bil blir en ny elbil. Finland er i andre enden av spekteret. 29 prosent av finnene tror de vil kjøpe en brukt bensinbil neste gang, og kun 3 prosent tror de vil kjøpe en ny elbil.

Totalt er det fire prosent av finnene som planlegger elbil, 47 prosent planlegger fossilbil, og 20 prosent hybridbil. Finnene er de som i minst grad er usikker på hva neste bil bli, med 11 prosent.

25 prosent av nordmennene svarer at de planlegger å kjøpe elbil, 20 prosent hybrid og bare 30 prosent en fossilbil.

For alle land i undersøkelsen viser trenden fra tidligere år at fossilbiler faller i popularitet blant dem som skal kjøpe ny bil det neste året.

En stor gruppe er dem som ikke eier bil, og ikke planlegger å kjøpe bil de neste 12 månedene. 12 prosent svarer dette, og andelen er størst i Danmark, med 17 prosent. Det er nok ikke like enkelt å greie seg uten på Island, hvor bare fire prosent svarer dette.

Fortsatt for dyrt

Den viktigste årsaken til at bilkjøpere ikke vil kjøpe en elbil neste gang er ifølge undersøkelsen prisen. 21 prosent av dem som oppgir at de ikke ønsker å kjøpe elbil neste gang de kjøper bil, svarer at det er for dyrt.

13 prosent oppgir manglende rekkevidde som årsak, mens 11 prosent ønsker å avvente for å se hvordan teknologien utvikler seg. Bare fem prosent oppgir usikkerhet rundt batterilevetid som viktigste årsak.

For nordmenn er det manglende rekkevidde (19 %) som er viktigste årsak til å ikke kjøpe elbil. I Sverige er det prisen som er største hinder (27 %). Det samme gjelder danskene (23 %), finnene (30 %) og islendingene (16 %).

Les også

Fortsatt skepsis

En ikke uvesentlig del av respondentene som ikke vil kjøpe elbil neste gang er skeptiske til elbiler og hvorvidt de er miljøvennlige.

Åtte prosent tror ikke at elbiler er mer miljøvennlige enn andre biler. Sammenlignet med undersøkelsen i 2019, har denne skepsisen økt med to prosentpoeng i år.

Tre prosent oppgir at de ikke liker elbiler, en oppgang fra to prosent i fjor.

Fordelt på land er det 12 prosent av nordmennene som ikke vil kjøpe elbil som oppgir at de ikke tror bilene er mer miljøvennlige enn andre biler som viktigste årsak.

Islendingene er minst skeptiske. Bare fire prosent oppgir dette som viktigste årsak. I Danmark er det seks prosent som svarer det samme. I Finland svarer åtte prosent det samme, og i Sverige ni prosent.

Resultatet av manglende politikk

Den lave interessen for – og markedsandelen til – elbiler i Finland, skyldes i hovedsak at finnene ikke har hatt tydelig elbilpolitikk overfor forbrukere, kommenterer Christina Bu, generalsekretær i Norsk elbilforening.

– De har vært sinker. Danmark har hatt, og har fortsatt, insentiver. I Sverige har det virkelig begynt å skje ting på grunn av politiske grep og bonus-malus-systemet som ble innført i 2018. Finland har ikke hatt slik politikk, og det har vært mye kritikk av dette internt, sier Bu.

Finland har hatt et næringsliv som har satset med flere aktører som har vært tidlig ute på elbilmarkedet. Det mest kjente eksempelet her i landet er Fortum, som i dag er den største hurtigladeoperatøren i Norge, gjennom selskapet Fortum Charge & Drive.

Men det har manglet politisk støtte som har gjort det mulig å bygge et skikkelig hjemmemarked i Finland, forklarer Bu.

– Det er litt omvendt av det som har skjedd i Norge. Hos oss var starten knyttet til innovasjon og teknologi, og selskaper som Think. Så var det mange år med lite fokus på dette, før det igjen skjedde mye, sier hun.

Godt marked gir mer rom for skepsis

Når det gjelder nordmenns skepsis til elbil, som er en av de største grunnene til å ikke kjøpe elbil neste gang, handler det om av vi har kommet lengst i utviklingen av markedet, tror Bu.

Ifølge Opinion oppgir en av fem nordmenn at de ikke tror elbiler er mer miljøvennlige enn andre biler. Det tror hun handler om at elbiler er et tema som er langt mer omtalt her i landet.

– Kompetansen og kunnskapsnivået er større i Norge, og folk vet hva en elbil er. Men de vet kanskje ikke nok.

Hun sier at tidligere undersøkelser viser at de andre landene følger etter Norge i sine svar. Svarene tyder på det nordmenn oppga som årsaker til at de ikke ville velge elbil for tre år siden nå er oppe i de andre landene. For eksempel har usikkerhet rundt lademuligheter fått større betydning i Sverige nå enn det hadde i fjor.

Det tror hun skyldes at det å faktisk velge en elbil er et alternativ flere har begynt å faktisk vurdere. Derfor blir folk også mer opptatt av de konkrete hindrene.

– Det kan nok hende av vi ser den samme trenden også innen miljøspørsmålet når debatten rundt elbiler øker i de andre landene. Men det skal understrekes at den store majoriteten ikke mener at elbiler er mindre miljøvennlige enn andre biler.

Elbilfokus

At skepsisen er stor i Norge tror hun har en sammenheng med at det er mye debatt om og fokus på elbil i norske medier.

– Det har nok også vært en del til dels ukritisk deling av saker som har fått mye oppmerksomhet, sier hun, og viser blant annet til en tysk rapport som i fjor hevdet at elbiler har større CO₂-utslipp enn dieselbiler. Denne rapporten har i ettertid fått mye kritikk.

At nordmenn er blant det landet i verden som har flest såkalte «klimaskeptikere» spiller også åpenbart inn, mener Bu. Om man ikke tror klimagassutslipp har noen sammenheng med klimaendringer, eller ikke tror klimaendringer finner sted, så ser man gjerne ikke helt poenget med å kjøre elbil.

Utslipp er tross alt den viktigste årsaken til at vi skal over til å kjøre elbiler fremfor å brenne hydrokarboner i et kraftverk under panseret.

Honda E er en av de nye elbilene som kommer på markedet nå.
Honda E er en av de nye elbilene som kommer på markedet nå. Foto: Marius Valle

Men Bu forteller at hun møter mange som tidligere har vært skeptiske til elbiler, som har endret oppfatning helt etter at de selv har fått kjøre elbil.

– De syns teknologien er spennende og at bilene er morsomme å kjøre. Mange klimatiltak handler om å slutte med noe, mens elbil blir en motsetning. Elbiler er gøy å kjøre, samtidig som du bidrar til å redusere utslipp. Det skaper positivitet rundt et klimatiltak, sier hun.

Undersøkelser har vist at det er svært få som har kjøpt elbil som ønsker å gå tilbake til konvensjonelle biler.

Skepsisen kommer nok uansett til å bli mindre med årene, tror hun. Det skyldes at stadig økende utvalg bilmodeller og biltyper. De som ikke finner for eksempel stasjonsvogn i elbilvariant i dag, vil få dette valget etter hvert.

– Folk svarer på undersøkelsen basert på hva som finnes i dag. De bilene som ikke finnes nå, vil finnes om ikke lenge. Se bare på hvor mye som har skjedd de siste fem årene. Du kan sikker tidoble modellutvalget de neste fem, sier hun.

Les også

Kommentarer (39)

Kommentarer (39)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå