Regjeringen jobber med nye kriterier for tildeling av strøm til nytt næringsliv, sa digitaliseringsministeren i Debatten på NRK 22. februar. Det er bra. Det som ikke er bra, er at de nye kriteriene vil prioritere eksisterende næringsliv. Det er en dårlig idé.
Skal vi bygge Norge på nytt, må vi legge til rette for nye, moderne bedrifter som kan skape store verdier og fremtidsrettede arbeidsplasser, ikke låse inn eksisterende næringsstruktur. Bedrifter som trenger mye strøm, må helt enkelt være veldig lønnsomme.
Datasentre bidrar
Norges tre viktigste knapphetsgoder er energi, folk og natur. Bærekraftig energiforbruk er det som gir størst verdi for samfunnet fra disse fellesgodene. Som digitaliseringsministeren selv sier, skaper datasentre over dobbelt så mange ansatte for samme mengde energi som tradisjonell industri. Samtidig slipper ikke datasentre ut klimagasser. Derimot bidrar datasentrene til at folk og bedrifter kan kutte sine utslipp.
Viktigst av alt muliggjør datasentre nye, bærekraftige forretningsmodeller. Faktisk er rundt 60 prosent av alle norske oppstarts- og vekstselskaper teknologibedrifter som bygger nye produkter og løsninger på toppen av infrastrukturen datasentre tilbyr. Det er nettopp disse bedriftene som skal vokse seg store og bidra til skatteinntekter i en fremtid uten oljen. Da må vi legge til rette for at det nettopp er disse som lykkes.
Tre forslag
Oppskriften «sånn har vi alltid gjort det, derfor fortsetter vi med det» vil ikke tjene Norge på sikt. Her er tre forslag til hvordan vi heller legger til rette for fremtidens næringsliv:
For det første må de nye tildelingskriteriene ikke favorisere eksisterende næringsliv. Regjeringen bør heller tildele strøm basert på nye næringers forventede samfunnsnytte. Hvor vil strømmen gi flest og mest verdiskapende arbeidsplasser? Hvilken bruk av strøm vil gi størst kutt i CO2, også utenfor egen virksomhet? Hvordan vil bedriftens bruk av strøm bidra til verdiskapning i andre bærekraftige næringer? Slike vurderinger vil gjøre det mulig å sammenligne ulike aktører opp mot hverandre og prioritere det som gir mest verdi tilbake til samfunnet.
Deretter bør det gjennomføres en provenynøytral omlegging av elavgiften for å sikre likebehandling mellom ulike kraftkrevende aktører. I dag betaler tungindustrien mindre enn deg og meg i elavgift, selv om industrien står for 28 prosent av Norges totale strømforbruk. Nye bedrifter får ikke denne fordelen. Det bør endres for å åpne opp for at nye, fremtidsrettede næringer kan etablere seg i Norge på like vilkår.
Til slutt bør det stilles like krav til ulike kraftkrevende aktører. I 2023 vedtok Stortinget krav om kartlegging av potensial for energieffektivisering og utnyttelse av overskuddsvarme ved planlegging av alle nye anlegg. Disse kravene er betydelig strengere for datasentre enn for øvrig industri. For datasentre kreves det energikartlegging og kost-nytteanalyse for alle anlegg over 2 MW samlet effekt, mens kravet for øvrig industri er satt til 20 MW.
Trenger forpliktende krav
Abelia ser ingen grunn til forskjellsbehandling av kraftkrevende aktører. Vi er for at det stilles strenge krav. Det anser vi som en del av næringens samfunnsansvar. Samtidig mener vi kartleggingskravet er for vagt og uforpliktende. Derfor mener vi det må stilles et forpliktende krav til utnytting av overskuddsvarme for all kraftkrevende industri. EUs energieffektiviseringsdirektiv setter grensen ved 20 MW. Abelia er positiv til at kravet settes betydelig lavere. Basert på prinsipp om likebehandling og ikke-diskriminering må kravet være likt for alle kraftkrevende aktører.
Gjennom disse justeringene vil energiministeren kunne legge til rette for at digitaliseringsministerens visjon blir realitet. På like vilkår med industrien vil digitaliseringsøkonomien kunne skape nye muligheter og reell omstilling av norsk økonomi som står seg for fremtidige generasjoner. Slik bygger vi landet på nytt med digitalisering som verktøy.
Partier ønsker kraft-krav: – Må tenke nytt
