Tallene fra Universums undersøkelse, viser at uavhengig av utdanningsretning er det 50.000 kroner i forskjell mellom det unge kvinner forventer seg i årslønn i sin første jobb, sammenlignet med menn.
Blant ingeniørstudentene er forskjellen 47.000 kroner i årets undersøkelse. Menn forventer 10 prosent høyere lønn enn kvinner.
I realiteten er forskjellen i begynnerlønn liten, ifølge NITO-tall fra 2017.
Tall fra SSB viser også at lønnsforskjellene minker her i landet.
– Det er urettferdig
Likevel mener unge kvinner som studerer ingeniørfag at de kan forvente mindre i lønn enn unge menn.
Karshid Samimi er på siste året på en bachelor i maskiningeniør ved OsloMet, og synes det er litt rart at jentene ikke venter seg mer i lønn.
– Det er urettferdig. De jentene som er her jobber bedre og hardere enn guttene, mener hun.
Litt overraskende var forskjellen mindre i 2018. Da var gapet mellom kjønnene langt mindre. Også for IT-studentene øker forskjellene i forventet lønn.
Bruker statistikken i forhandlingene
– Jentene burde ta summen de ser for seg at de kan få, og plusse på 47.000 kroner
På en lesesal sitter en gjeng gutter som snart er ferdig med en bachelor i elektro. De kan ikke forklare forskjellen. Selv bruker de NITOs statistikk på begynnerlønn som utgangspunkt for forhandlinger.
Student Martin Strøm har følgende klare råd til sine kvinnelige medstudenter:
– Jentene burde ta summen de ser for seg at de kan få, og plusse på 47.000 kroner, sier Strøm.
Gutta krever mer i gode tider
Carlo Duraturo i Universum Norge mener at den økte forskjellen i lønnsforventninger skyldes at studentene mener at fremtiden ser ganske lys ut for dem akkurat nå. Da går guttenes forventning til lønn oppover.
– Når vi går inn i gode tider, pleier guttenes lønnsforventninger å gå rett i taket, sier Duraturo.
Han har sett av Universums undersøkelser gjennom årene at når det er dårlig tider, som oljekrise, finanskrise og dotcom-krise, er lønnsforventningene jevnere.
– Da jekker guttene forventningene ned, sier Duraturo.
Over tid har han sett at jentenes lønnsforventninger er mer stabile. De svinger mindre, uavhengig av arbeidsmarkedet. Samtidig er forskjellene mindre i Norge enn i andre land.
Kvinner generelt forventer mindre lønn
Vivian Anette Lagesen er professor i teknologi– og vitenskapsstudier ved institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Hun holder blant annet på med et forskningsprosjekt om kjønnsbalanse i toppstillinger i akadmia.
Hun synes ikke forskjellen er så overraskende, og viser til forskning på at kvinner generelt forventer lavere lønn, ber om lavere lønn og blir tilbudt lavere lønn.
– Kvinner blir jevnt over evaluert lavere. Det er en systematisk undervurdering av kvinners kompetanse i jobbsammenheng, og den gjøres både av kvinner og menn, sier Lagesen.
Hun viser også til forsøk der samme beskrivelse av en person i arbeidslivet vurderes annerledes når kjønnet endres fra kvinne til mann. Kvinner som er dominerende, tar plass og hevder seg selv, oppfattes som kompetente, men også som mindre sympatiske enn menn som gjør det samme.
Ting er i endring
– På samme måte som alle jevnt over vurderer kvinner som mindre kompetente, undervurder kvinner også seg selv. Vi vet også at kvinner i mindre grad står på krava og ber om høyere lønn, sier Lagesen.
Samtidig understreker hun at det er store individuelle forskjeller, og at kjønnsrollene er i konstant endring.
– Normene endrer seg, men de endrer seg ikke over natta, sier Lagesen.
Ulike strategier for å forhandle om lønn
Isabelle Ringnes, som sammen med Marie Louise Sunde har skrevet boka Hun spanderer, viser til forskning de har omtalt i boka, som viser at det ikke er de samme strategiene som fører fram i lønnsforhandlinger for kvinner og menn.
– Det er flere studier som viser at når kvinner forhandler, på samme måte og i samme kontekst som menn, lykkes de sjeldnere enn sine mannlige kolleger, sier Ringnes.
For kvinner var det ikke virkningsfullt å innhente lønnstilbud fra en konkurrent for å bruke det som brekkstang. Det fungerte for menn, ifølge forskning gjort ved av Iris Bohnet ved Harvard University.
– Det forskerne så at fungerte for kvinner, var å innlede forhandlingene med en forsiktig kommentar om at noen andre, for eksempel hennes nærmeste leder, hadde lurt på om hun hadde riktig lønn, sier Ringnes.
Ingen forskjeller i Teknas statistikk
Tekna utarbeider på samme måte som NITO en begynnerlønnsanbefaling. Teknas lønnsstatistikk viser ikke signifikante lønnsforskjeller mellom kjønnene i sammenlignbare stillinger.
– Det er naturligvis ingen grunn til at kvinnelige studenter skal forvente en lavere årslønn enn menn, dersom de sikter mot samme ansvarsområder og bransjer, sier Lise Lyngsnes Randeberg, som er president i Tekna.
– Jentene har gått på samme skole, lært de samme tingene og er minst like flinke som gutta.
