KLIMA

Nye EU-lover som vil omfatte Norge: Flere må betale mye mer for CO2-utslipp

EU-landene og Europarlamentet er enige om å gjøre utslippskravene til industrien enda tøffere. I tillegg skal nye områder som skipsfart, veitransport og bygg omfattes av kvotehandel.

I juli i fjor la EU-kommisjonen frem den store lovpakken Fit for 55. Her er fra venstre kommissær Janusz Wojciechowski, visepresident Frans Timmermans, kommissær Adina Vălean, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og kommissær Paolo Gentiloni.
I juli i fjor la EU-kommisjonen frem den store lovpakken Fit for 55. Her er fra venstre kommissær Janusz Wojciechowski, visepresident Frans Timmermans, kommissær Adina Vălean, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og kommissær Paolo Gentiloni. Foto: EU-kommisjonen

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

I helgen klarte Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) å enes om de siste delene av de omfattende forslagene om å reformere EUs kvotehandelssystem. Kort sagt innebærer dette at flere som forurenser nå må betale – og de som alt er omfattet av ordningen, må betale mer.

Formidabel innsats fra Tsjekkia

Med dette har det tsjekkiske EU-formannskapet klart det knapt noen trodde ville være mulig, nemlig å få på plass omfattende reformer og utvidelse av kvotesystemet allerede i høst. Derfor har det vanket mye skryt til formannskapet for deres innsats med å få så mye av den store klimapakken igjennom.

I tillegg er dette det store politiske prosjektet til EU-kommisjonen i denne perioden.

Utvidelse og reform av ETS er en vesentlig del av «Fit for 55»-pakken som skal gjøre EU i stand til å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030.

Skyver på noe

Enigheten rommer en rekke kompromisser og også noen utsettelser. Og formelt skal dette forhandlingsresultatet vedtas i plenum både av Europaparlamentet og Ministerrådet før det blir lov.

De tiltakene EU her har samlet seg om, vil også omfatte Norge, fordi dette er EØS-relevant og Norge er knyttet til EUs kvotemarked. Formelt tar ikke Norge stilling til EØS-relevans før etter at EU har vedtatt lovene.

Reformer av ETS

Forurenser betaler, er det rådende prinsipp i EUs kvotesystem. Kvotesystemet ETS omfatter i dag 40 prosent av utslippene i EU. Kvotesystemet har, siden det ble innført i 2005, ført til 41 prosent kutt i utslippene fra de sektorene som frem til nå er omfattet. Det er kraftproduksjon, fastlandsindustrien, luftfart og olje- og gassvirksomheten.

Skjerpingen av politikken som nå er vedtatt, betyr at utslippene skal kuttes med 62 prosent innen 2030. Det er 1 prosentpoeng mer enn Kommisjonen la opp til i sitt forslag fra i fjor.

Samtidig blir gratiskvotene til industrien gradvis faset ut i perioden fra 2026 til 2034. Da må alle betale for alle utslipp.

Detaljer om CBAM

EU-landene og Europaparlamentet ble nylig enige om prinsippene for å innføre en karbontoll, The Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM). Dette er en avgift som i første omgang skal legges på import av energiintensive varer som aluminium, jern og stål, kunstgjødsel, sement, strøm og hydrogen.

Det som gjensto, var blant annet å fastsette hvor raskt denne avgiften skal innføres.

Den kommer til å bli innført fra 2026 og trappes gradvis opp samtidig som gratiskvotene fases ut, slik beskrevet ovenfor.

Trussel mot eksporten

Et betydelig problem har vært de produktene som industri i EU-land eksporterer til tredjeland, for eksempel aluminium til Sør-Amerika som konkurrerer med aluminium fra Kina. Uten gratiskvoter for eksporten vil EU-industrien kunne bli utkonkurrert. Eller industri i EU flytter produksjonen til land med mindre strenge regler, såkalt karbonlekkasje.

Vedtaket sier at EU-kommisjonen skal vurdere virkningen av CBAM for eksporten og komme tilbake med tiltak som er i samsvar med WTOs regler. Dette skal skje innen utgangen av 2025. Det skal også settes av kvoter for å finansiere tiltak som kan hindre at produksjon flyttes ut av EU, såkalt karbonlekkasje.

Utvider ETS til flere områder

Alt før helgens enighet hadde Europaparlamentet og Ministerrådet blitt enige om å innlemme skipsfarten i EUs kvotehandelssystem. I tillegg skjerpes kravene til luftfarten, som nå må betale mer for utslippene.

Et av de mest omstridte områdene har vært å opprette et kvotehandelssystem for bygg og veitransport (ETSII). I en tid da økte energikostnader fører folk ut i fattigdom, er økte kostnader for drivstoff og oppvarming vanskelig å forsvare.

Åpner for utsettelser

Løsningen er blitt at det blir et eget kvotehandelssystem (kalt ETSII) for disse to sektorene fra 2027. Det er ett år senere enn det Kommisjonen foreslo. Men det er en åpning for ytterligere ett års utsettelse (til 2028) dersom energiprisene fortsatt er meget høye.

I tillegg vil det også være et slags tak på hva kvoteprisen blir i dette handelssystemet. Dersom den passerer 45 euro, vil det bli utstedt ekstra kvoter for å sørge for at kvoteprisen ikke øker energiprisene for mye.

I forbindelse med ETSII ble det også lansert et grønt sosialt omstillingsfond som det har vært betydelig uenighet om. Flere av de landene som er nettobidragsytere til EU, har vært skeptiske til nok et fond. Derfor var dette ansett som den kanskje vanskeligste saken blant alle forslagene som Kommisjonen la frem i «Fit for 55»-pakken. Men nå er det landet.

86 milliarder euro til utjevning

Fondet starter en forsiktig oppbygging fra 2026. Når ETSII er drift, senest i 2028, skal det gi opptil 65 milliarder euro til fondet, og ytterligere 25 prosent skal medlemslandene stille opp med.

Det er anslått at frem til 2032 skal fondet komme opp i vel 86 milliarder euro eller 860 milliarder kroner.

Hvert medlemsland må lage en sosial klimaplan der de redegjør for de investeringene de vil gjøre for å gjøre det grønne skifte mer sosialt. Ingen medlemsland vil få støtte fra fondet uten en slik plan.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.