7. juni i år sto en nyrestaurert bygning klar for publikum i Drammensveien i Oslo.
Fra årtusenskiftet er ikke bare det ærverdige bygget fra 1913 restaurert. Det er i tillegg bygget et anlegg på fire etasjer under bakken sør for det opprinnelige bygget. Der finner vi magasiner og parkeringsplasser.
Over dette nybygget er det satt opp et tilbygg på sju etasjer, hovedsakelig til kontorarbeidsplasser. Det er et fleksibelt bygg med åpne arealer. Gammelt og nytt bygg er bundet sammen med en glassgård. Den benyttes blant annet til kantine.
Totalt kan de ansatte boltre seg på ca 34.000 kvadratmeter. Under glassgården er det bygget et teknisk rom for ventilasjon og kjøleaggregater for magasinene og det rehabiliterte bygget. Det vannbårne anlegget for oppvarming er tilkoblet fjernvarmeanlegget fra Viken Energinett.
Komplisert
– Dette er en spesiell bygning, sier prosjektansvarlig Dag Riise fra Entra Eiendom. – Arbeidet var komplisert og omfattende. Magasinet ligger under grunnvannsnivå. For å sikre at magasinene er tørre, er det bygget doble vegger med inspeksjonsganger og rømningsveier i mellom.
Sivilingeniør Niels Erik Ytterbø i Norconsult viser til ekstreme krav til stabilt klima i magasinene. Både luftmengde, fuktkontroll og liten luftforurensning var viktige parametre for å få gode lagringsforhold for landets litterære skatter.
Lund og Slaatto Arkitekter AS utarbeidet mulighetsstudien som dannet grunnlaget for utbyggingen. Longva Arkitekter AS vant konkurransen om tilbygget mens ØKAW Arkitekter AS stod for rehabiliteringen. Skanska har vært entreprenør for hele utbyggingen.
Sikkerheten mot innbrudd, brann og naturskader er meget høy. – Bygget er fullsprinklet og utstyrt med automatisk sprinkleranlegg av våt type. På loft der det er frostfare, er det tørrsprinkleranlegg, sier Ytterbø.
Under rehabiliteringen måtte alle sakene flyttes ut. Men de største byggetekniske utfordringer mener Riise lå i magasinet og koordineringen av fremdriften. Spesielt var arbeidet med å fjerne dekkene, og bygge nye dekker, en utfordring. Det var også viktig å bevare vegg- og takmalerier utført av Emanuel Vigeland, Per Krogh og Axel Revold.
Det rehabiliterte bygget har fått færre etasjer. Det ble først saget huller i eksisterende dekker og satt opp nye stålsøyler. Så ble dekkene rehabilitert litt utradisjonelt, ovenfra og nedover. Dermed ble det ikke nødvendig med spesielle avstivinger av ytterveggene.
Fjellstøtt uten kjøletårn
Bygningene er i sin helhet fundamentert på fjell. Fasadetegningene av bygget fra 1921 viser at fasade og vinduer er som i dag. Rutene må ha vært ferdig før 1928. De er nemlig av blåst glass - Tafelglass. Disse ble avløst i 1928 av trukket glass som Drammen Glassverk introduserte i Norge.
Nybygget er satt opp med et plasstøpt bæresystem av søyler og flatdekker av betong. Fasaden består stort sett av glass. Hensikten er at det skal gi et lett inntrykk. Det var et poeng å utføre nybygget som en frittliggende paviljong - men felles sokkel og gesimslinje knytter den gamle og nye bygningen sammen.
– Det var svært utfordrende å tilpasse et 100 år gammelt bygg med den tids ventilasjonssystemer og konvertere dette til dagens krav til luftmengde og klima, sier Ytterbø.
Store arealer i det rehabiliterte bygget er verneverdige. Det bidro til at entreprenørene fikk noe å bryne seg på ved integrering og koordinering av de tekniske installasjonene. Et isvannsanlegg skal kjøle ventilasjonsluften og datarommet.
Ytterbø poengterer at kondensatorkjølingen besørges av tørrkjølere på taket - ikke kjøletårn!
Systemløsningene for tilbygget er i prinsippet de samme som for det rehabiliterte bygget, basert på konstant luftmengde.
Auditoriet og Slottsbibliioteket er utført som et behovsstyrt anlegg, med variabel luftmengde etter behov. Totalt behandles en luftmengde på 80.000 kubikkmeter i timen.
