Tines nye meieri

Ny varmepumpeløsning kuttet energiforbruket i meieriet med 40 prosent

Melkegiganten Tines nye varmepumper har gitt stor reduksjon i energiforbruk.

Varmepumper: Ved å tenke gjennom energistrømmer og utnytte all spillvarme senker Tine energiforbryket med 40 prosent ved sitt nye meieri i Bergen. I tillegg har de 6000 kvadratmeter solceller på taket som skal gi en halv GWh med strøm årlig.
Varmepumper: Ved å tenke gjennom energistrømmer og utnytte all spillvarme senker Tine energiforbryket med 40 prosent ved sitt nye meieri i Bergen. I tillegg har de 6000 kvadratmeter solceller på taket som skal gi en halv GWh med strøm årlig. (Foto: Tine)

Melkegiganten Tines nye varmepumper har gitt stor reduksjon i energiforbruk.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hvis melk fra norske kuer skal komme vel fram til butikken, trengs det både kulde og varme, og det er en svært energikrevende virksomhet. Det ville melkegiganten Tine gjøre noe med da de bygget et nytt meieri på Flesland i Bergen.

Resultatet er en reduksjon av energiforbruket på hele 40 prosent og EHPA – European Heat Pump Association’s pris «Heat Pump City of the Year 2019» for de varmepumpene i det nye meieriet på Flesland.

– Vi har utfordret det tidligere tankesettet rundt hvordan vi bygger et nytt meieri. Tradisjonelt har man benyttet hetvann opp til 115 grader, men vi fant ut at 95 grader var nok. Da kom vi inn i et område hvor spesielle hybridvarmepumper er effektive, sier fagspesialist på energi i Tines avdeling for forbedring og prosjekt, sivilingeniør Kim Andre Lovas, på telefon fra Brussel hvor han er for å hente hjem varmepumpetrofeet. 

Les også

Mange varmekilder

Tine har tenkt gjennom alle varmestrømmene i det nye meieriet, og jobbet for å ta vare på all den termiske energien.

Slike anlegg har et stort forbruk av både varme og kulde. Den tradisjonelle teknologien har vært elektro- eller oljekjeler til produksjon av varme, og kuldemaskiner til kjøleanlegg. Ved det nye meieriet i Bergen ville Tine erstatte slike oppvarmingsmetoder med en høytemperatur varmepumpe, som vil være langt mer miljøvennlig.

Et viktig utgangspunkt for varmen er den de tre kjølekompressorene leverer på den varme siden, men også termisk spillvarme fra kjølingen til trykkluftkompressorer, varmevekslere i vaskestasjoner og andre varmekilder rundt om i meieriet. Til sammen blandes de ulike spillvarmekildene til vann på 40 grader som løfter det videre til 67 grader ved hjelp av to konvensjonelle varmepumper på til sammen 1,6 MW.

Dekker varmebehovet

– Vi bruker vannet i dette temperaturområdet til å dekke behovet for varmt tappevann og oppvarming av lokalene, men dette vannet er også utgangspunktet for den svært effektive hybride varmepumpa på 970 kW som løfter temperaturen videre til 95 grader, sier Lovas.

Les også

Beregninger viser et netto overskudd av spillvarme i anlegget over året. Utfordringen er at spillvarmen og varmebehovet ikke nødvendigvis opptrer samtidig. Derfor er det nødvendig med god planlegging og lagringsmuligheter for å optimere anlegget.

– Vi skal installere buffertanker til døgnlagring av energi, for å få en best mulig energiutnyttelse av systemet over døgnet, og for å ta opp forskjellene i samtidighet med hensyn til kulde- og varmeproduksjon. Alt skal styres av en energisentral, sier Lovas.

Prisgrossist: Fagspesialist på energi i Tines avdeling for forbedring og prosjekt, siv. ing. Kim Andre Lovas her vært i Brussel for å hente hjem en internasjonal varmepumpepris. Her er han avbildet tidligere i år hvor Tine fikk en pris for arbeidet de har gjort med varmepumper gjennom mange år. Foto: Tine

Selv om varmepumpene og varmevekslerne har senket energibehovet kraftig trenger fremdeles meieriet elektrisk kraft. Det sørger i stor grad 6000 m2 med solceller på taket for. De skal generere rundt ½ GWh energi årlig. I tillegg er meieriet knyttet til fjernvarmenettet, men de vil neppe blir noen stor kunde. Fjernvarmen skal hovedsakelig være tilgjengelig om bedriften trenger det som en backup for varmepumpene.

– Det nye meieriet på Flesland vil være det første som får all varme og kulde levert av kjølemaskiner og varmepumper i samspill. Det blir også det første meieriet i Norge uten fossil eller direkte elektrisk oppvarming, sier han.

Modelløsning

Tine vil gjerne ha rollen som lokomotiv for en miljøvennlig og bærekraftig norsk industri. De har satt seg et ambisiøst mål om å bare bruke fornybare energikilder både i industri og transport innen 2025 og at det første store skrittet hedres med en internasjonal pris er nok en god inspirasjon.

– Det er stort å oppleve at vi får slik internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse for det nye meieriet og de nye energieffektive løsningene, sier Lovas.

Norsk teknologi

Les også

Det å løfte temperaturen fra en varmekilde høyt opp på temperaturskalaen er ikke noe tradisjonelle varmepumper basert på Carnot-prinsippet liker. Løsningen ligger i den såkalte hybride varmepumpa. Den bruker ammoniakk som kjølemedium og i tillegg til den kondenseringen av kjølemiddelet som løfter temperaturen i en vanlig varmepumpe, har den en krets hvor ammoniakk absorberes i vann. Det er en eksoterm prosess, det vil si at den avgir varme, som jobber sammen med den tradisjonelle kompresjon og ekspansjonsprosessen.

Norsk produkt: Selskapet Hybrid Energy har konstruert en unik varmepumpeteknologi som både er særdeles effektiv og kan levere mye varmere vann enn tradisjonelle. Foto: Jostein Henriksen

– Dette prinsippet er fra slutten av 1800-tallet, men det var først på IFE for 20 år siden det ble mulig å lage slike i praksis. Den første hybride varmepumpa vi solgte ble levert til Tine og det er hyggelig at de fortsetter som kunde. Vi er de eneste som kan løfte temperatur opp til 120 grader og gjøre det med høy virkningsgrad. En tradisjonell varmepumpe som skulle ha levert 95 grader som nå Tine benytter i Bergen, ville ikke hatt den virkningsgraden vi leverer. Den ville kanskje hatt en COP på 4 mens vi klarer 5, sier salgs- og prosjektingeniør i Hybrid Energy, Jostein Henriksen.

Han mener den norsk teknologien har en stort potensial i næringsmiddelindustrien og prosessindustri, men også innen fjernvarme og andre industrier. Spesielt når de nå har standardisert pumpemodeller fra 750 kW til 5 MW og skal begynne serieproduksjon.

Støtte og videre utvikling

Enova har støttet det nye meieriet med 16,4 millioner kroner. 

TINE deltar i flere forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, HeatUp og HighEFF. Begge prosjektene involverer aktiviteter rundt utvikling av høytemperatur varmepumper med naturlige kuldemedium. HeatUp har identifisert et stort industrielt potensiale for disse, blant annet i næringsmiddelindustrien.

HighEFF tar for seg bruken av slik teknologi sammen med andre komponenter, i prosesser og større system og hvordan teknologien kan utvikles videre. Mange av ideene som bergensmeieriet bygger på er konsekvenser av arbeidet i disse prosjektene.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå