Det lett å glemme at det parallelt med oljeindustrien har vokst frem enda en viktig næringsvei i Norge; fiskeoppdrett.
I fjor vokste det opp over en million tonn laks i norske merder, og mer skal det bli.
Oppveksten
Laksen «oppstår» ikke i merdene.
Den begynner livet som befruktet egg i et av klekkeriene langs kysten. Der lever den som yngel, og flytter fra kar til kar i løpet av sitt første leveår, inntil den er en liten laks på rundt 100 gram.
Så er det slutt på det glade livet i karet. Nå venter den store verden ute i en av merdene. Der skal det neste leveåret tilbringes, og vekten skal øke 40 til 50 ganger.
Transporten
Mens klekkeriet er et landanlegg hvor settefisk vokser opp i ferskvann, er merdene store innhegninger i form av notposer ute i fjordene. For å frakte fisken dit er det utviklet et høyt spesialisert fartøy; brønnbåten.
I dag finnes det 62 brønnbåter som frakter enorme antall settefisk ut til oppdrettsanleggene rundt om i fjordene.
Settefisken pumpes fra karene i settefiskanlegget over i brønnbåten. Der får de sitt første møte med saltvann – men også med en farligere verden i form av nye smittestoffer og lakselus.
Det siste kan være en utfordring siden de må leve tett under frakten. Det kan være opptil 150 kilo laks i hver kubikkmeter vann.
Les også:
Slik kan Norge forsyne Europa med energi
Vi produserer 200 kilo laks per nordmann
Ingen barriere
Hovedkravet er at fisken skal ha det best mulig under oppholdet i brønnbåten, uansett om det er smolt som skal ut i merdene, eller slakteklar fisk som skal inn til slakteriet.
Den enkleste løsningen innebærer en åpen konstruksjon der friskt sjøvann ventilerer brønnene. Hvert 15. til 20. minutt skiftes alt vannet ut.
Problemet med en slik løsning er at det ikke er noen smittebarriere verken inn eller ut av båten. Undersøkelser viser at brønnbåttransport kan øke risikoen for spredning av smittestoffer, for eksempel ILA (infeksiøs lakseanemi) eller PD (pancreas disease).
.png){kind=logo}
En måte å redusere smittefaren på, er å resirkulere vannet om bord i brønnbåten, istedenfor å slippe sjøvann inn og ut av båten.
For å opprettholde et godt vannmiljø for fisken, må vannet da behandles, fortrinnsvis ved å tilsette O2 og fjerne CO2. Fisken er et vekselvarmt dyr, og dens aktivitet kan dessuten senkes ved å kjøle brønnvannet, som igjen medfører at belastningen på vannbehandlingssystemene blir lavere.
For å få full nytte av et slikt «lukket system», forutsettes det imidlertid at fisken pumpes direkte inn i slakteriet, eller at den losses til lukkede, kjølte tanker på land. Skottland har innført slike løsninger, og de ønskes innført i Chile.
I Norge derimot lar vi fisken gå i ventemerder i sjøen et par dager før den slaktes. Ventemerdene fungerer i praksis som en buffer, som benyttes for å oppnå en høy utnyttelse av prosessutstyret i slakteriet. Men de innebærer en risiko for smittespredning, og flere aktører har tatt til orde for å avskaffe ventemerdene også i Norge.
Ett norsk slakteri er imidlertid i ferd med å innføre direkte slakting uten ventemerder, foreløpig som et prøveprosjekt.
Les også:
Vil fôre fisk med korn og erter
Norske fiskere vil selge teknologi til Japan
Nye krav
I internasjonal skipstrafikk blir det nå forbudt å slippe ut urenset ballastvann. Et lignende regelverk er i ferd med å fases inn for brønnbåter.
De må utstyres med både partikkelfilter for å fange lakselus og UV-reaktorer for å drepe mikroorganismer. Det vil redusere smitteproblemene både ved smolt- og slaktetransport. De største båtene har en vannstrøm på opptil 20 000 m3/t når voksen fisk pumpes om bord.
Med de enorme vannmengdene som brukes, er det ikke lett å filtrere ut partikler ned til 0,3 mm, men kravene skal innføres i år, blant annet med konkrete krav til filtrering.
Ny teknologi
Regelendringene har ført til at aktørene i oppdrettsnæringen sammen med Sintef Fiskeri og havbruk arbeider med et nytt brønnbåtkonsept som tilfredsstiller alle de nye kravene.
Båten blir utstyrt slik at brønnene ombord kan brukes som et lukket system i mer enn ett døgn. Helt basert på bruk av resirkulert vann. Dette gjøres mulig ved hjelp av utstyr som har stor kapasitet når det gjelder O2-tilførsel og CO2-fjerning.
Et kjennetegn ved konseptet er at det legger opp til full kontroll med det vannet som går inn og det som går ut av brønnene. Filtrering og desinfeksjon inngår både når vann pumpes inn i brønnene og når det slippes ut. Båten er også konstruert for enkelt og effektivt renhold.
Lusbehandling ved hjelp av hydrogenperoksid utføres alt i dag om bord i brønnbåter og krever filtrering av vannet som går ut av brønnbåtene. Trolig slås lusa bare «i svime» i møtet med hydrogenperoksid. Dermed må vannet filtreres for å hindre at lusa får mulighet til å infisere laks på nytt.
En annen finesse ved konseptet er bruken av sil-kasser. Det gjør at fisken kan pumpes inn og ut av brønnbåten i tørr tilstand. Ved lasting innebærer dette at fisken kan slippes ned i nedkjølt og oksygenrikt vann, noe som kan øke velferden for fisken. Når laksen skal losses, blir ikke noe av vannet i tanken med fisken ut.
Det er en ekstra barriere mot spredning av lus og smitte.
Kilde: Forsker ved Sintef Fiskeri og havbruk AS, Mats Augdal Heide.
Les andre innsiktssaker:
Dette er fremtidens behandlinger på sykehuset
Slik lager smarttelefonene trøbbel i mobilnettet
Slik skjerpes kontrollen i luftrommet
