Oppdrettsteknologi

Ny teknologi holder fanget fisk lenger i live. Da smaker den bedre

Fiskebåter har hentet teknologi fra oppdrettsnæringens brønnbåter. 

Kystbåten «Ballstadøy» losser levende torsk til merd på Ballstad i Lofoten.
Kystbåten «Ballstadøy» losser levende torsk til merd på Ballstad i Lofoten. (Foto: Steinar Bøkenes)

Fiskebåter har hentet teknologi fra oppdrettsnæringens brønnbåter. 

  • Oppdrett

Når du først har tatt livet av en fisk, er kampen mot kvalitetstapet i gang. Fiskere har derfor innrettet seg på ulikt vis for å klare å holde fisken i live så lenge som mulig.

I små skala brukes gjerne nedsenkede trekasser eller varianter av ruser langs kaia, der både fisk og skalldyr blir oppbevart inntil fangstens eier mener det er på tide å hente ut middagen.

Å ta dette over i industriell skala byr på utfordringer. Stimfisk som sei og sild har mange lenge holdt levende i nøter og merder, mens torsken har vært vanskeligere å holde i live, både under fangsten og i den sårbare restitusjonsfasen etterpå.

«Torskekoden»

Ny båt: 38 meter lange «Gunnar K.» ble døpt 14. april, og er en av Norges mest moderne kystbåter.
Ny båt: 38 meter lange «Gunnar K.» ble døpt 14. april, og er en av Norges mest moderne kystbåter. Foto: Erik Jenssen

Gjennom omfattende FOU-innsats på både fangstmetoder og lagringsteknologi har man til slutt knekt «torskekoden», og i dag er tilrettelegging for å føre levende fangst en selvfølge på de fleste større kystfartøyer.

Den splitter nye kystnotbåten «Gunnar K.» fra Øksnes i Vesterålen er et av disse fartøyene. Skipper Rolf Guttorm Kristoffersen hadde gode muligheter for å fange levende fisk også på gammelbåten, men er nå svært fornøyd med å ha fått designet alt fra grunnen av.

Teknologi fra oppdrett: Brønnbåt-teknologi for overvåkning av lasterommene er siste nytt i fiskeflåten.  
Teknologi fra oppdrett: Brønnbåt-teknologi for overvåkning av lasterommene er siste nytt i fiskeflåten.  Foto:  Erik Jenssen

– Når vi skal ta vare på levende fisk, må det gå raskt og skånsomt, og vi har nå fått et fangstbehandlingssystem som påfører fisken minst mulig påkjenning, samtidig som vi kan jobbe effektivt med å sortere ut den fisken som er best egnet til levende lagring rett i tanken, sier Kristoffersen. 

Fisken som ikke tas med levende, slaktes ut og leveres til fiskeanlegget på land på vanlig måte. Ofte vil dette være individer på 8- 10 kilo eller mer, da disse har lavere trivsel og overlevelse enn sine mindre artsfrender.

Kameraovervåkning

Den 38 meter lange fiskebåten har fem lasterom på til sammen 420 kubikkmeter. Forskjellen fra de tradisjonelle lastetankene er en opphevet rist i bunnen og kraftige pumper slik at friskt vann kan strømme inn der fisken står tettest.

– Torsken sturer en stund og søker til bunnen etter at den er fanget, og da er det viktig å tilføre friskt vann der fisketettheten er høy. Pumpene om bord her kan tilføre inntil 400 kubikk nytt vann i timen per tank, forteller maskinist Tommy Sundberg, som deltok i byggingen av båten.

Tilførselen av nytt vann styres ut fra oksygenbehovet. Kameraer i hver tank gir et bilde opp til styrhuset, der skipperen følger med, og kan regulere behovet for tilførselen av nytt vann.

Kvalitetsfordel

Levende logistikk åpner for flere muligheter. Den vanligste er å levere fisken til en merd hvor fisken står på vent i takt med behovene hos produksjonsanlegget på land.

Kameraovervåkes: Fra skjermer i styrhuset kan fiskeskipper Rolf Guttorm Kristoffersen følge med hvordan fisken har det på veg til land. 
Kameraovervåkes: Fra skjermer i styrhuset kan fiskeskipper Rolf Guttorm Kristoffersen følge med hvordan fisken har det på veg til land.  Foto:  Erik Jenssen

En annen mulighet er å levere fisken direkte til et slakteri, eventuelt slakte ut fisken om bord i båten etter at den har fått roet seg ned noen timer i tanken.

I kvalitetsprosjektet CRISP har forskere fra flere norske forskningsmiljøer påvist en betydelig kvalitetseffekt i fiskekjøttet fra fisk som har fått roe seg ned før den slaktes.

Lerøy-konsernets nyeste tråler som nylig ble satt i bestilling blir den første norske stortråleren med en slik mellomlagringstank for nedstressing av fisk.

Sær i kosten

Det har vært vanskelig å få villtorsken til å spise i fangenskap, men fôrselskapet Biomar utviklet i høst et våtfôr torsken til slutt ville spise.

AV: ERIK JENSSEN

Til nå har man brukt sild og lodde som fôr. Torsken sluker det med stor appetitt, men dette blir for feit og ensidig kost.
Til nå har man brukt sild og lodde som fôr. Torsken sluker det med stor appetitt, men dette blir for feit og ensidig kost. Foto:  Erik Jenssen

Med fangst og lagringsmetoder på plass har aktørene i mellomlagringsbransjen lenge slitt med å finne et effektivt fiskefôr. Villtorsken har nemlig ingen appetitt på tørrfôret som ble utviklet til oppdrettstorsk, og alternativet har vært å bruke sild og lodde.

I tillegg til å være kostbart, inneholder dette fôret for mye fett, slik at man ikke kan utføre annet enn vedlikeholdsfôring, bare for å holde vekta stabil.

Våtfôr

Det nye fôret er utviklet med støtte fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond(FHF) i samarbeid mellom Biomar og to mellomlagringsselskaper. Prosjektleder Beate Solvoll i Egga Utvikling AS er meget fornøyd med at de fikk hele 90 prosent av individene til å ta fôret.

Utviklingen av mellomlagring har til nå vært hemmet av mangelen på et egnet vekstfôr. 
Utviklingen av mellomlagring har til nå vært hemmet av mangelen på et egnet vekstfôr.  Foto: Egga Utvikling

– De beste forsøkene tidligere har ikke vært over 60 prosent, vi har ikke vært i nærheten at slike tall før. Torsken er en kresen kar som overhodet ikke er interessert i tørrfor. Det spytter den ut som gråstein, sier hun,

– Den er svak for god smak og at maten er myk, så vi fikk utviklet en type pellets som trekker vann. Vanligvis legger man en coating av fett rundt pelletsen for at den ikke skal ta til seg vann, men her måtte vi gjøre det motsatte, sier Solvoll.

Stor tilvekst

Høstens forsøk ga en fôrfaktor på 2, det vil si at man får ett kilo fisk av to kilo fôr.

– Men i dette tallet ligge en massiv overfôring fra vår side, så denne faktoren vil bli kraftig justert når vi finstiller dette i ordinær drift, sier Solvoll.

Forsøksfisken som ble slaktet ut sent i høst, hadde økt snittvekta med 1,6 kilo fra sommeren til senhøsten. Det er ungfisk på 3- 4 kilo som har det beste utgangspunktet for vektøkning under mellomlagring.

Subsidiert satsing

For å få fart i levendelagringen lar staten fiskerne som deltar få halvt kvotetrekk for hvert kilo som leveres levende.

AV: ERIK JENSSEN

Fersk utenom sesong: En slik torsk får du normalt bare tak i mellom januar- april. Resten av året blir det frossenfisk. Det kan fangstbasert akvakultur gjøre noe med. 
Fersk utenom sesong: En slik torsk får du normalt bare tak i mellom januar- april. Resten av året blir det frossenfisk. Det kan fangstbasert akvakultur gjøre noe med.  Foto: Egga Utvikling

Torskenæringa har ennå ikke lyktes i å hente ut tilstrekkelig merpris i markedet til å forsvare kostnadene ved mellomlagring av torsk. Fiskeridepartementet har derfor helt siden 2013 tilbudt fiskerne en kvotebonus som i teorien gjør at de kan doble kvoten sin hvis all torsken leveres levende.

4.000 tonn av den totale norske torskekvota settes hvert år av til ordningen, noe som åpner for et årlig levendekvantum inntil 8.000 tonn. Utnyttelsen av ordningen har tatt seg kraftig opp etter hvert som teknologien har blitt bedre.

Lovende start

– Levendefisket har variert noe fra år til år, men i år ser vi en høy deltakelse, med 20 påmeldte fartøy og 11 kjøpere. Farten i fisket er god, med 5.100 tonn satt i merd innen uke 15, mot 3.500 tonn til samme tid i fjor, sier Charles Aas i omsetningsavdelingen til Norges Råfisklag i Tromsø.

Kombinerer: Fangstbasert akvakultur kombinerer det beste fra villfisknæringa og oppdrettsnæringa for å tilby markedet sprellfersk kvalitetstorsk utenom vintersesongen.
Kombinerer: Fangstbasert akvakultur kombinerer det beste fra villfisknæringa og oppdrettsnæringa for å tilby markedet sprellfersk kvalitetstorsk utenom vintersesongen. Foto: Egga Utvikling

Han understreker at levendefisket foreløpig utgjør et beskjedent kvantum.

– Nå det hvert år fiskes et vinterkvantum på 150.000 tonn torsk, så er ikke de 5-6.000 tonnene vi setter inn levende mer enn det som fiskes på to dager i vinterfisket. Skal dette påvirke markedet, må adskillig større kvantum flyttes ut av vintersesongen. Men dette er en lovende start. 

Sesongvare

Keven Vottestad i konsulentselskapet Egga Utvikling i Øksnes har prosjektlederansvaret for klyngesatsingen «Arena torsk», som samler aktørene i mellomlagringsbransjen. Han mener det ligger en stor mulighet for økt verdiskapning i å kunne tilby markedene fersk torsk i en lengre periode av året enn som i dag, fra perioden januar- april.

– Å forlenge sesongen gir mulidgheter til å bygge merkevare rundt torsken som en helårlig art. Etterspørselen i markedet er helårlig, men når du kommer til juni, juli og august og bedriftene må si til kundene at de dessverre ikke kan levere før i januar, så søker konsumentene over mot substituttene, sier Vottestad. 

Følge laksen

Han mener et økt kvantum til forsinket levering i markedet er bedriftsøkonomisk gunstig for hele næringa.
– Man får tatt ut kvantum fra vintersesongen da det er stort tilbud, man får fjernet noe av presset i markedet og flyttet det inn til andre deler av året da etterspørselen og betalingsviljen er høy. Da vil man få en høyere pris – også i høysesongen fordi man drar ut kvantum.

– Dette er en av måtene torsken kan gå samme vegen som laksen i å bygge markeder og pris, sier Keven Vottestad i Egga Utvikling.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå