Studenter på marin teknikk kan belage seg på et stort utvalg av jobber innen havbruk og digitalisering av skip og andre maritime områder. (Bilde: Aker Solutions)
Ocean Space Race skal få ungdom interessert i marin teknikk. (Bilde: Marintek/Alexander Sandnes)
Tor Olav Trøim, som riktignok har egeninteresse av å snakke varmt om LNG, hevder at skipsfartens utslipp må ned og at LNG er det enkleste tiltaket og som gir størst effekt raskt. (Bilde: Tore Stensvold)
Ocean Farming skal plassere sin havmerd i Frøyhavet utenfor Trøndelag. (Bilde: Salmar/Ocean Farming)
10 år siden: Per Brinchmann, teknisk direktør i Wilh. Wilhelmsen ASA og Petter Chr. Jønvik, leder for shipping og miljø i Wilh. Wilhelmsen, vedOrcelle-modellen som ble vist i Japan i 2005.
Wilh. Wilhelmsens ES Orcelle med tre store seil og solcellepaneler. I tillegg skulle skipet ifølge visjonen kunne drives fram av brenselceller og bølgekraft. (Bilde: Wilh. Wilhelmsen)
ES Orcelle under vannlinjen. (Bilde: Wilh. Wilhelmsen)
Mekanikeren Haakon Evjen fra Marintek (nå Sintef Ocean) monterte sensorer på et skrog i fjor sommer. Det ble testet i en modell av Stad skipstunnel i havromsbassenget på Tyholt. (Bilde: Tore Stensvold)
Administrerende direktør Vegar Johansen i Sintef Ocean ser et hav av muligheter innen havbruk og maritime næringer. (Bilde: Tore Stensvold)
Laget fra Haram vgs på Sunnmøre ble Årets skipsdesigner 2017, det vil si at de hadde den totalt beste modellen når det kommer til manøvrering, stabilitet og hurtighet. (Bilde: Ingvil Snøfugl/Sintef Ocean)
Vindturbinkonkurranseklassen er ganske ny, men blir stadig mer populær. (Bilde: Ingvil Snøfugl/Sintef Ocean)
Ocean Space Rac 2017. Hastighetskonkurranse i havromsbassenget. (Bilde: Ingvil Snøfugl/Sintef Ocean)
Elevene bruker mye tid på å teste og gjøre de siste finjusteringene før båtracet starter på Ocean Space Race. (Bilde: Ingvil Snøfugl/Sintef Ocean)
EKSTRA

Kampen om hodene: Færre vil studere marine fag – slik vil de snu trenden

– Havbruk blir mer og mer avansert.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Havbruksnæringen tester ut og tar i bruk langt mer avansert teknologi enn for få år siden, og utviklingen er ventet å tilta i årene som kommer.

Komplekse strukturer som krever som kjent høy ingeniørkompetanse. Det harmonerer dårlig med den generelle utviklingen med færre søkere til marintekniske fag - en utvikling NTNU jobber med å snu.

Hvert år arrangerer NTNU og Sintef Ocean (tidligere Marintek) Ocean Space Race.

Elever fra videregående skoler fra hele landet inviteres til å konkurrere om å bygge de beste og mest egnete modeller av skip eller havvindturbiner. Modellene testes ut fra flere kriterier før vinnere kåres.

Rekrutteringsarena

 Rundt 400 elever deltok i forrige uke på det årlige rekrutteringsarrangement Ocean Space Race.

– Dette er et veldig viktig arrangement for å rekruttere studenter til marin teknikk og NTNU. Vi håper vi kan snu trenden igjen, sier professor Sverre Steen ved Institutt for marin teknikk.

I fjor hadde arrangementet rekorddeltakelse med 519 elever fra 30 skoler. Likevel søkte færre seg til marin teknikk sammenliknet med året før.

Oljenedtur

Steen er ikke i tvil om at det henger sammen med nedgangen i olje- og gassektoren og den delen av maritim næring som er mest offshoreorientert.

– Det er ikke til å legge skjul på at de som gikk ut i fjor og forfjor sliter mer med å få seg jobb. Men dette er syklisk. Vi ser klare tegn til bedring. De som begynner å studere nå, vil ha mange muligheter når de går ut. Vi håper derfor at søkertallene skal opp, sier Steen.

Han er ikke i tvil om at det er stort behov for sivilingeniører til flere områder av den maritime og marine næringen.

– Havbruk blir mer og mer avansert. Utviklingen av merder har i stor grad vært basert på prøving og feiling. Det må profesjonaliseres. Vi får mer og mer komplekse strukturer som krever ingeniørkompetanse på et høyt nivå for å komme videre, sier Steen.

Et godt eksempel er Ocean Farming, som er i gang med å bygge verdens første oppdrettsanlegg for plassering på åpent hav.  Her er både offshoreteknologi og det ypperste av skipsutstyr og digitalisering med på å gjøre prosjektet mulig.

Og det er bare starten på avansert havbruk. Fiskeridirektoratet har lyst ut utviklingskonsesjoner for ny havbruksteknologi. Det er kalt et genialt grep for utvikle mer av denne teknologien. Det følger til press om utvikling av annet type utstyr og fartøyer.

Fisk og kybernetikk 

Vegar Johansen, administrerende direktør i Sintef Ocean, har en doktorgrad i marin kybernetikk. Derfor er hans mest konkrete forslag enkelt:

– Marin kybernetikk gir en super basis for å jobbe med veldig mye forskjellig, sier Johansen.

Sverre Steen er enig i at kybernetikk er en inngangsport til det meste som skjer i næringen.

– Digitalisering og digitale verktøy er godt utgangspunkt for det meste. Vi vil derfor bringe mer digitalisering inn i undervisningen på marin teknikk, sier Steen.

Bredde

Administrerende direktør Vegar Johansen i Sintef Ocean ser et hav av muligheter innen havbruk og maritime næringer.
Administrerende direktør Vegar Johansen i Sintef Ocean ser et hav av muligheter innen havbruk og maritime næringer. Foto: Tore Stensvold

Sjefen for Sintef Ocean liker å se ting i et større perspektiv. Han mener at de som vil inn i maritim næring først og fremst skal velge noe de selv synes ser spennende ut. 

– Det er utrolig mange retninger som kan føre til jobb i maritimrelaterte næringer, seir Johansen.

Ifølge OECD vil bortfallet av olje- og gassinntekter være kompensert av havromsbasert verdiskaping innen 20250.

Sintef Ocean har studert utsiktene for norske forhold og mener at verdiskapingen kan økes med 40 prosent fram mot 2030, sammenliknet med 2010-tall.

Flere næringer 

OECD regner følgene næringer som del av havsektoren:

  • Havbruk
  • Fiske
  • Fiskeforedling
  • Skipsfart
  • Maritim leverandørindustri
  • Hav- og kystturisme
  • Offshore olje- og gassutvinning
  • Hav- og vindkraft
  • Havneaktivitet
  • Skipsbygging

Sintef Ocean legger i tillegg til marin ingrediensindustri (helsekost, farmasi og biokjemikalier), taredyrking og biologisk produksjon lavt i næringskjeden. 

Fortsatt oljefokus

Selv om olje- og gassnæringen vil bli mindre på sikt, er det fortsatt behov for ny kompetanse.

I OECDs oversikt over verdiskaping knyttet til havet, står olje- og gassutvinning for cirka 33 prosent på verdensbasis. I Norge er bildet litt annerledes.

– Det er litt andre tall for Norges del. Her står olje og gass for 81,6 prosent. Næringen vil fortsatt være svært viktig for landet. Det er mye vi kan bidra med på teknologiområdet her også, og vi har faktisk noen svært spennende konsepter som potensielt vil kunne endre mye i denne sektoren fremover, sier Johansen.

Ungdom i havrommet

Studentforeningen for marin teknikk, Mannhullet, arrangerer annethvert år en skipsfartskonferanse. TU traff da flere studenter som valgte maritim næring på grunn av positive framtidsutsikter, spesielt innen havbruk.

Det passer godt for myndighetene. Regjeringens havstrategi, Ny vekst, stolt historie, ble nylig presentert.

Der står det:  

«Vi vet ikke alt om fremtiden. Det vi vet med sikkerhet er at havet blir en sentral bidragsyter til fremtidig velstand og vekst. OECD anslår at de havbaserte næringene kan doble sitt bidrag til den globale økonomien i 2030. Samtidig er havet under press som følge av klimaendringer, overfiske og forsøpling. Fremtidig vekst i havøkonomien fordrer at vi klarer å høste ressursene på en bærekraftig måte, og at vi ser havet i et helhetlig perspektiv.»

Ocean Farming skal plassere sin havmerd i Frøyhavet utenfor Trøndelag.
Ocean Farming skal plassere sin havmerd i Frøyhavet utenfor Trøndelag. Foto: Salmar/Ocean Farming

Tar utfordringen

NTNU og Institutt for marin teknikk legger derfor til på sine hjemmesider:

«En mastergrad i marin teknikk gir deg grunnleggende og etterspurt kompetanse som kan anvendes til utallige spennende anvendelser, knyttet til havnæringene og andre næringer. Institutt for Marin Teknikk (IMT) utdanner og forsker på metoder og teknikker som gjør oss i stand til å vurdere og utvikle tekniske og operasjonelle løsninger for Norges største eksportnæringer: olje- og gassutvinning til havs, skipsteknikk med tilhørende utstyrsindustri, fiskeriteknologi og havbruk.»

Gass på 

Svulstige formuleringer pirrer kanskje ikke unge mennesker som skal velge seg en utdannelse.

Det kan være mer interessant å høre hva folk i bransjen selv sier.

Miljø og behov for å begrense utslipp er fellesnevnere. 

Investor Tor Olav Trøim, kjent for å ha jobbet tett sammen med shippingmagnat John Fredriksen, er utdannet skipsingeniør fra Trondheim. På spørsmål om hvilken retning han vil råde ungdommen å gå i, er svaret kontant:

– LNG – flytende naturgass. Verden er avhengig av renere drivstoff. LNG er ett av svarene, sier Trøim til TU.

Tor Olav Trøim, som riktignok har egeninteresse av å snakke varmt om LNG, hevder at skipsfartens utslipp må ned og at LNG er det enkleste tiltaket og som gir størst effekt raskt.
Tor Olav Trøim, som riktignok har egeninteresse av å snakke varmt om LNG, hevder at skipsfartens utslipp må ned og at LNG er det enkleste tiltaket og som gir størst effekt raskt. Foto: Tore Stensvold

Selv har han derfor gått tungt inn i Golar LNG, som har både skip for frakt av LNG og bygger om eldre skip til flytende lager og regassifiseringsanlegg (floating storage and regasification - FSRU) og flytende anlegg for kjøling av gass til væske (Floating liquefaction – FLNG). 

Framtidsvisjon

Teknisk direktør i rederiet Wilh. Wilhelmsen, Per A. Brinchmann, har jobbet innen shipping siden 70-tallet. Han har på nært hold sett hvordan skipsfarten har endret seg. I 2005 lanserte han visjonsfartøyet ES Orcelle, et miljøvennlige bilskip drevet av sol, vind og bølger.  

– Det var en visjon, ikke en spesifikasjon, sa Brinchmann til TU 10 år etter at konseptet ble tiljublet. Målet var å sette miljø i skipsfart på kartet. Det klarte han.

Hans råd til unge er å skaffe seg bred kunnskap.

– Bredde i form av flere fag gir deg en base for kunnskap og innsikt, sier Brinchmann.

Som teknisk direktør er det åpenbart en fordel å ha kunnskap på flere felt.

– Jeg lærte en del kjemi i Trondheim. Det kommer godt med når jeg skal diskutere katalysator- og scrubberteknologi med potensielle leverandører, sier Brinchmann som et eksempel.

Uant effekt

De 400 deltakerne i årets Ocean Space Race er tilbake på sine skolepulter.

Mens de var i Trondheim fikk de møte toppledere fra NTNU og SINTEF, studenter fra teknologistudier og se de store laboratoriene til Sintef Ocean, den 260 meter lange Skipsmodelltanken og det store havromslaboratoriet der konkurransen ble kjørt. 

Førsteamanuensis ved NTNU, Håvard Holm, tror mange av elevene vil komme tilbake som studenter.

– Det er alltid vanskelig å måle effekten av et rekrutteringsarrangement, men vi ser at mange av de som deltar kommer igjen som studenter på teknologistudier ved NTNU. Ikke bare på marin, men på mange andre teknologistudier, sier Holm.

Frister

Det får han helt klart rett i.

-Jeg har tenkt å satse innenfor det maritime. Jeg jobber allerede med oppdrett og tenker å fortsette med det og kanskje begynne på NTNU, sier Ola Vik fra Måløy vgs.

En Oslo-elev samtykker.

– Dette var kjempegøy. Jeg regner med å ta sivilingeniørstudiet og kanskje noe rettet mot fornybar energi, sier Johanne Grindal fra Elvebakken vgs. Hennes lag hadde den beste vindturbinen.

Den mest prestisjefylte prisen gikk til Haram vgs. Sunnmøringene vant hele konkurransen og ble Årets skipsdesigner 2017. Det vil si at de hadde den beste skipsmodellen innen både fartsegenskaper, manøvrering og stabilitet.

Ocean Space Race 2017 ved havromslaboratoriet til Sintef Ocean i Trondheim.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå