Norsk atombrensel

Ny studie: Norsk atombrensel kan behandles på under to år

Svenske forskere har funnet en måte å behandle norsk atomavfall på.

Ved dette laboratoriet i Sverige kan norsk atombrensel bli behandlet.
Ved dette laboratoriet i Sverige kan norsk atombrensel bli behandlet. (Foto: Erik Martiniussen)

Svenske forskere har funnet en måte å behandle norsk atomavfall på.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Det handler om noe av Norges farligste avfall. I et skur på Kjeller utenfor Oslo ligger mer enn ti tonn brukt atombrensel. Det har lenge vært uklart hva man skal gjøre med det. Men nå mener svenske forskere at de har svaret:

– Dette er et gjennombrudd for oss, sier Nils Bøhmer i Norsk nukleær dekommisjonering (NND).

Kan stabilisere avfallet

Det er svenske Studsvik AB som har utviklet den nye metoden på vegne av NND. Metoden kalles oksidering og går i korte trekk ut på å varme opp atombrenselet under høye temperaturer, slik at oksygen vil binde seg til uranet og stabilisere det som såkalt uranoksid (UO2).

– Vi er overbevist om at dette er en trygg og effektiv langtidsløsning for håndtering av brukt metallisk uranbrensel, sier Joakim Lundström, Business Area president Fuel and Materials Technology hos Studsvik.

TU har tidligere omtalt den svenske metoden som kalles for Studsvik Small Scale Conversion process. Nå viser det seg at metoden er enda billigere og mer effektiv enn man tidligere har trodd. Der Studsvik tidligere har anslått at det ville ta dem fem år å behandle alt det norske uranbrenselet, er anslaget nå redusert til 400 arbeidsdager.

– Det er veldig, veldig positivt at det virker, sier Bøhmer.

Studsvik har også tidligere viset at det er mulig å oksidere norsk metallisk uran, men da bare på gram-nivå. Nå har Studsvik utført samme operasjon på 34 kilo uran – med samme positive resultat.

– Vi har vært usikre på om teknologien var mulig gå skalere opp. Denne studien viser mer teknologisk modenhet enn tidligere antatt og reduserer usikkerheten rundt gjennomføringen av behandlingen, sier Bøhmer til TU

Kutter kostnader

Tidligere har det vært anslått at det vil koste rundt 5,3 milliarder kroner å behandle det norske uranbrenselet. I tillegg til svenske Studsvik har franske Orano vært interessert i å behandle avfallet i La Hague. Det siste alternativet, kalt reprosessering, har vært kritisert av miljøbevegelsen, som frykter radioaktive utslipp til den engelske kanal. Nå sier Bøhmer at NND heller i retning av det svenske alternativet.

– Vi kommer til å ha oksidering mer enn reprosessering som et hovedspor framover, sier Bøhmer til TU.

Kyle Johnson har utført studien på vegne av NND og Studsvik. Foto: Erik Martiniussen

TU har tidligere fått opplyst at det svenske og franske tilbudet lå omtrent likt prismessig. Nå kan det se ut som om oksidering i Sverige blir billigst. Bøhmer mener likevel det er kvaliteten på behandlingen som er mest avgjørende for hva de til slutt faller ned på.

Dersom brenselet skal behandles i Sverige, krever det tillatelser til å transportere det ut og inn av landet. Ifølge Bøhmer blir det tale om en 20 til 25 transporter med brukt brensel fra Kjeller til Sverige. Etter at brenselet er kjemisk stabilisert, skal det returneres og deponeres i norsk grunnfjell. Seniorrådgiver Per Lidar i Studsvik har tidligere gjort det klart at Sverige trenger klare garantier fra Norge om at brenselet skal returneres dersom det inngås kontrakt om behandling i Sverige.

– Vi må ha klare garantier fra Norge om at det skal returneres til slutt, uttalte Lidar til TU i 2020.

Kan også direktedeponeres

NND har lenge anbefalt at norsk metallisk uran bør behandles før det deponeres. Årsaken er at metallisk uran, i motsetning til moderne atombrensel lagd av urandioksid (UO2), korroderer i kontakt med vann. Dette gjør at det kan løse seg opp og danne brennbart uranhydrid (UO3) og hydrogengass. Og det er nettopp hva som har skjedd med deler av brenselet som er lagret i den såkalte stavbrønnen på Kjeller.

Likevel kan NND nå bli pålagt å utrede et tredje alternativ, som er å direktedeponere brenselet uten såkalt forbehandling.

Slik kan det norske atombrenselet oksideres. Illustrasjon: Studsvik

– Dersom vi også må utrede dette alternativet, vil det bety en utsettelse av beslutningskjeden, sier Bøhmer. Han viser til at NNDs forslag til løsning nå ligger til behandling hos departementet og at det til syvende og sist er regjeringen som beslutter hva slags løsning man skal velge.

Forslaget om å direktedeponere brenselet er spilt inn av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). To uavhengige studier, fra Universitetet i Stavanger og fra konsulentselskapet AINS i Finland, mener at deponering av de 17 tonn med høyradioaktivt avfall fra de norske forskningsreaktorene i borehull på mellom 1000 og 3500 meters dybde vil være en sikker metode.

TU har tidligere omtalt metoden, som betegnes som ny i internasjonal sammenheng.

Det er ventet at departementet skal ta en beslutning om hva slags behandlingsløsning Norge bør velge tidlig neste år.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå