I en ny rapport utarbeidet av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif), slås det fast at direktoratets besøkskontroller av importører av forbrukerprodukter, EE-produkter og byggevarer har svært god effekt.
Sannsynligheten for at en importør gjentar regelbrudd fra ett år til et annet, reduseres med hele 70 prosent etter at Klif har avlagt importøren et besøk.
Dersom Klif i stedet gjennomfører en såkalt brevkontroll, er sjansen for gjentatte regelbrudd "bare" 40 prosent.
Sjekker de store
SSB-rapporten er imidlertid skeptisk til hvor Klif velger å rette innsatsen. Rapporten påpeker at det ser ut som Klif bruker like mye ressurser på å kontrollere importører som har mange regelbrudd, eller såkalte avvik, som importører som har mye avvik.
"Det er sågar mest avvik i en gruppe importører som kontrolleres veldig sjelden", heter det i rapporten. Importørgruppen rapporten viser til, er de aller minste importørene i alle varekategorier.
Forsvarer praksis
Seksjonssjef Ragnhild Orvik i Klif mener praksisen med å rette innsatsen mot de største kan forsvares.
– SSB mener vi kanskje bør konsentrere oss mer om de mindre aktørene, hvor vi oftest finner feil. Vi opplever imidlertid at vi har et sterkt mandat til å gå etter de store aktørene. Konsekvensene blir mye større dersom noe uønsket kommer i store mengder inn på det norske markedet.
Justerer kursen
Klif har fulgt arbeidet med rapporten, og endret tilsynspraksisen noe underveis.
– Vi har tatt konklusjonen til følge, vi er blitt bedre på å samarbeide med tollvesenet og jobber mye med å føre tilsyn med containere de har stoppet på vei inn i markedet. Vi ser at det er nødvendig å ha en metode for å nå de mindre og useriøse aktørene, sier Orvik.
– Mer brev, færre besøk
SSB-rapporten tar også for seg hvordan Klif gjennomfører tilsynene sine. Selv om besøkstilsyn, hvor Klif tropper opp hos importørene direkte, virker svært mye mer effektivt enn såkalte brevkontroller, anbefaler SSB-rapporten at Klif bør vurdere å trappe ned besøkskontrollene til fordel for flere brevkontroller. Årsaken er at den oppsøkende virksomheten er svært ressurskrevende.
"Det kan også vurderes om besøk i hovedsak skal benyttes som reaksjon på dårlig score på brevkontroll (..), og da gjerne i kombinasjon med andre reaksjoner, som for eksempel varsel om tvangsmulkt", heter det i rapporten.
Dropper ikke besøk
Klif har imidlertid ingen planer om å trappe ned på de uanmeldte, oppsøkende kontrollene overfor de nevnte importørene.
– Det er gledelig for oss å endelig få dokumentasjon på at tilsynsvirksomheten vår har god effekt. Det er imidlertid ikke aktuelt å dra på færre uanmeldte besøkskontroller. Vi vil i stedet vurdere å i tillegg øke antall brevkontroller for å få kontakt med enda flere bedrifter enn vi har rukket å ha kontakt med hittil. Det vil gi oss bedre kunnskap om tilstanden i de ulike bransjene og gi oss bedre tips om hvor vi bør øke innsatsen, sier seksjonssjef Ragnhild Orvik i Klif.
– For liten kunnskap
Klif har ansvar for å holde tilsyn med importører av såkalte faste, bearbeidede produkter. Direktoratet har lenge hatt følelsen av at tilsynsvirksomheten har hatt god effekt, men har så langt ikke hatt mulighet til å dokumentere effekten av tilsynsvirksomheten. Derfor har de nå for første gang bestilt en rapport for å dokumentere effekten av sitt tilsyn.
– Hvorfor har tilsynsvirksomheten god effekt?
– Vi tror årsaken er at våre folk gjør en god jobb, og at bedrifter vi har vært hos har hatt for liten kunnskap om regelverket. Gjennom å bli utsatt for tilsyn de ikke har bedt om, får de større kunnskap om og forståelse for regelverket. Vi ser det fungerer veldig bra når vi er ute i felt, men vi ser også at kunnskapen om regelverket øker ved brevkontroller, sier Orvik.
"Alt mulig-importøren"
I SSB-rapporten oppsummeres tall for tilsynsvirksomhet Klif utførte mot totalt 1975 importører av forbrukerprodukter, EE-produkter og byggevarer i perioden 2007-2010.
– Vi har i stor grad konsentrert arbeidet mot produkter rettet mot barn og leketøy, fordi vi anser barn for å være en sårbar gruppe. Men det er ikke der vi har funnet den dårligste tilstanden.
– Hvor er det?
– Det har vi funnet hos importører som har veldig stor variasjon i type produkter de tar inn, alt fra leketøy, tekstiler og elektroniske produkter. Det er etter vår erfaring disse som har dårligst kunnskap om de enkelte produkttypene og som bør stille strengere krav til sine leverandører, sier Orvik.
