Last Planner
Lean Construction er en ambisjon om å forstå og forbedre den prosjektbaserte produksjonen i byggenæringen.
Tilnærmingen til denne problemstillingen er å stille spørsmålet "What kind of Production is Construction?" Dette innebærer å kombinere generell kunnskap om produksjonsprosesser med en forståelse av de mer spesifikke kjennetegnene ved prosjektbasert produksjon i sin alminnelighet og ved byggenæringen i særdeleshet.
Det mest betydningsfulle og konkrete hjelpemiddelet Lean Construction – tilnærmingen til byggeprosessen så langt har gitt, er "The last Planner System", (LPS). Dette er et planleggingssystem utviklet av Glenn Ballard. LPS har flyt i produksjonen som målsetting. Systemet legger til rette for dette gjennom fire plannivåer fra 1) hovedplanen som den overordnede, via 2) fase- og 3) utkikksplaner til en 4) rullerende ukeplan som det mest detaljerte plannivået. Arbeidsprosessen bak den enkelte planen og sammenhengen mellom plannivåene beskrives.
Tradisjonell planlegging har som utgangspunkt at produksjon er forutsigbar og at den derfor kan planlegges med en forventning om at planene følges. I praksis er verden imidlertid ikke forutsigbar, og planer kan derfor ikke følges til punkt og prikke. Tvert imot er verden kompleks og dynamisk, og systemer av denne art potensielt kaotiske.
Dette er utgangspunktet for Last Planner – en sentral metode i Lean Construction – som fremskyter den faktiske produksjonsplanlegging til et så sent tidspunkt som praktisk mulig i prosessen, og som samtidig legger planene så tett på operasjonene – så vel fysisk som mentalt og organisatorisk – som mulig. Denne planen skal til gjengjeld være noenlunde pålitelig, og derfor måles påliteligheten løpende på en meget enkel måte gjennom PPU (Prosent Planlagt Utført), dvs. prosent av de planlagte arbeidsoppgavene som blir utført innenfor et avgrenset tidsrom.
Manglende oppfyllelse av arbeidsoppgaver iht. plan utløser straks en undersøkelse av årsaken til svikten, og hvis mulig fjernes årsaken slik at denne svikten ikke gjentar seg.
Kilde: Fafo
Med hjelp fra tre nesten ferdige studenter fra NTNU vil Anders Haugeto i konsulentselskapet Iterate hjelpe byggenæringen å industrialisere sin produksjon.
Næringen sliter med å lære av egne feil, og erfaringer gjort i et prosjekt blir for ofte ikke ført videre.
Last Planner
Firmaet har tatt utgangspunkt i den amerikanske metodikken Last Planner som er en del av Lean Construction-metodikken (se faktaboks). Programmet skal gi en detaljert fremdriftsplan og hjelpe til å få oversikt over hva som forsinker og hindrer fremdriften.
– Det finnes undersøkelser som dokumenterer at kun 30 prosent av tiden på en byggeplass brukes til produksjon. Programmet skal synliggjøre hva tiden går til og over tid også gi oversikt over hvor det svikter slik at prosjektledelsen kan ta grep, forteller Anders Haugeto. partner i Iterate.
Med på prosjektet er også rådgivningsselskapet Belief.
Forhindringsanalyse
Programmet skal også gi data som danner grunnlag for en såkalt forhindringsanalyse, en analyse som gjør det mulig å finne frem til årsaker.
Det kan være noe så enkelt som at forskjellige deltakere i prosjektet har forskjellig vurdering av tidsbruk når planene legges.
Ingen aktivitet skal kunne legges inn med mer enn en ukes varighet.
Det betyr at mer omfattende jobber må deles opp. På den måten blir det også lettere å identifisere hvor det svikter i forhold til planene.
Syv uker
Arbeidet med å utvikle programvaren ble påbegynt tidligere i juni. Allerede i august, etter syv ukers utvikling håper Haugeto å kunne tilby den første prototypen.
– Vi som systemutviklere vet ikke hvordan det virker for kundene før de faktisk tar programvaren i bruk. Vi bruker automatisert test av programvaren. Det betyr at selv den første prototypen skal fungere uten å kræsje, men kunden får ikke et ferdig utviklet produkt.
Haugeto forteller at han har vært i samtaler med flere entreprenører om det nye produktet.
NTNU-samarbeid
De tre NTNU-studentene Pål Ruud, Morten Weel Johansen og Kristian Klette har fått sommerjobb hos Iterate for å lage det første utkastet av den nye programvaren, som fortsatt ikke har noe navn.
– Vi bruker det som en del av vår rekrutteringsstrategi, og vi mener det er viktig å gi studentene reelle oppgaver som krever noe. Det er for mange eksempler på at studenter får enkle rutineoppgaver.
I tillegg har han fått til en avtale med NTNU som sikrer at videre utvikling blir et del av NTNUs kundestyrt prosjekt, en oppgave som er en del av siste studieår for kommende systemutviklere fra NTNU.
– Vår største utfordring er å sørge for at programmet får tilstrekkelig funksjonalitet til at noen i byggenæringen ønsker å bruke det, sier Pål Ruud.