Med redusert utslipp av partikler fra eksosrøret på nyere biler, er det i ferd med å bli større fokus på partikkelutslipp fra andre deler av bilene.
Enhver bil står for et visst partikkelutslipp, ettersom bremser og dekk har et utslipp som kan bli svevestøv. Nøyaktig hvor stort dette utslippet er, er det noe usikkerhet rundt. En rapport fra OECD som ble publisert sent i 2020 hevdet at mens det er god forståelse av partikkelforurensing fra eksos, er det en del usikkerhet om hvor mye utslipp som stammer fra for eksempel bremser og dekk.
Forskere ved det føderale sveitsiske instituttet for materialvitenskap og teknologi, Empa, er i ferd med å utvikle metoder for å måle slikt utslipp.
Målet er å kunne avgjøre både hvor mye partikler som slippes ut og hva slags og hvor store partikler det er snakk om.
De har tatt utgangspunkt i den samme kjøresyklusen biler i Europa typegodkjennes etter, kalt WLTP. Målingene gjøres mens kjørsyklusen gjennomføres.
Mener eksisterende metoder har svakheter
Det er mange måter å måle for eksempel partikler fra bremser. For eksempel kan bremseskivene tas av bilen, og kjøres i en lukket beholder.
Det er allerede utviklet en metode for å måle dette utslippet. FNs økonomiske kommisjon for Europa, UNECE, opprettet i 2016 en arbeidsgruppe som skulle se på blant annet partikkelutslipp fra biler, hvor utslippet ikke stammer fra forbrenning.
Denne gruppen laget en testrigg hvor kun bremser testes. Problemet er ifølge Empa-gruppen at dette ikke vil være samme forhold som under kjøring, og at det derfor er en risiko for at målingene ikke er representative.
Målet har derfor vært å utvikle en metode som kan brukes på en bil på et dynamometer.
Det er komplisert å gjennomføre slike målinger, ettersom partiklene spres i alle retninger. Derfor har Empa-forskerne utviklet et verktøy som samler partiklene før de sendes gjennom et instrument som analyserer partiklene, mens bilen ruller på dynamometeret.
Analyserer partikler
De har demonstrert metoden på en Volkswagen Jetta, hvor høyre brems foran er innkapslet i en spesialutformet metallboks. Partiklene føres via en luftstrøm herfra til partikkelanalyse, hvor partiklene sorteres ut fra størrelse.
Videre er det mulig å analysere hva partiklene består av, for eksempel ved å ta i bruk elektronmikroskop. Foreløpige resultater viser at partiklene for det meste består av jernoksid fra bremseskivene, og andre oksider og aluminium, magnesium, kalium og titan fra bremseklossene.
Forskerne ønsker å finne ut hvordan partiklene fra bremsene til biler med ulike drivlinjer ser ut. Selv om det antas av hybrider og elbiler har lavere partikkelutslipp, er det ikke gitt at utslippet nødvendigvis er det samme. Høyere vekt kan gi høyere temperaturer i bremsen, og dermed gi en annen sammensetning av partikler, både i størrelse og materialer.
Et av målene med forskningen er å bidra til metoder som gir bedre kontroll på utslipp av bremsestøv i fremtiden.
Kan være helseproblem
EU-finansierte prosjekter har tidligere vist at noen biler kan slippe ut 0,5 kg partikler i løpet av et år. Det er blant annet utviklet filtre som skal kunne samle opp en del av dette utslippet. Det er imidlertid ingen lovverk på plass i dag for å regulere slikt utslipp.
En britisk studie fra 2019 viste at partikler fra både bremsestøv og dieseleksos har tilsvarende skadelig effekt på makrofager, en type hvite blodceller, i lungene. Det kan føre til at immunforsvarets evne til å bekjempe bakterieinfeksjoner reduseres.
Studien ble imidlertid gjennomført på celler i et laboratorium, og gir ikke entydige svar på hvordan bremsestøv påvirker helsen. Resultatene antyder at evnen til å bekjempe bakterieinfeksjoner gjenopprettes når bremsestøvet forsvinner.
Rapport: Nye utslippstall stemmer stadig dårligere med virkeligheten
