ENERGI

Ny kraft fra land til olje og gass kan kreve 1300 MW de neste årene

En rekke nye felt og anlegg skal elektrifiseres.

Oseberg er feltet på norsk sokkel med høyest utslipp i 2021. Det er planlagt elektrifisert med kraft fra land fra 2026.
Oseberg er feltet på norsk sokkel med høyest utslipp i 2021. Det er planlagt elektrifisert med kraft fra land fra 2026. Foto: Øyvind Hagen/Equinor
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Høye strømpriser, kraftkrise i Europa og omstilling til mer klimavennlig energibruk gjør diskusjonen om hva vi skal bruke den fornybare kraften vår på høyaktuell. Oppstart av en rekke prosjekter for kraft fra land til sokkelen og elektrifisering av landanlegg bidrar til å presse kraftsituasjonen enda mer. 

I løpet av høsten plugges kabelen fra Haugsneset i Rogaland til de ti olje- og gassfeltene på Utsirahøyden i. Den er alene på 200 MW. 

I årene fremover skal en rekke flere felt på sokkelen skru av gassturbinene og gå over på elektrisk kraft fra land. Kraft fra land til Troll og Oseberg er allerede vedtatt. I tillegg ser man på muligheten for elektrifisering av Draugen og Njord og flere landanlegg.

Ifølge Statnett er det reservert nettkapasitet på nesten 1300 MW til olje og gass de nærmeste årene. 

20 TWh i året i 2030

I 2020 hadde feltene på norsk sokkel og landanleggene et kraftforbruk på 8,8 TWh. Av det igjen var kraftforbruket til feltene på 4 TWh. 

 

Les også

 

Statnett opplyser til TU at det er omfattende planer om elektrifisering av eksisterende felt, samt utbygging av nye felt basert på kraft fra land. En stor andel av feltene er dessuten allerede elektrifisert eller har fått reservert kapasitet.

 – Til sammen har vi nå reservert i underkant av 1300 MW nettkapasitet til petroleum, med planlagt oppstart i perioden 2025-27, opplyser Irene Meldal i Statnett.

De som har reservert nettkapasitet er Hammerfest LNG, Wisting-feltet, Draugen, Njord, Linnorm, Noaka-området, Kårstø og Vår Energi med partnere. De kommer da altså i tillegg til allerede vedtatte og godkjente planer, som Utsirahøyden, Troll og Oseberg. 

I sin kortsiktige markedsanalyse fra i fjor la Statnett til grunn at forbruket ville øke med 4 TWh frem til 2026. I den mer langsiktige analysen anslo de en dobling av kraftforbruket til petroleum mot 2030 til cirka 20 TWh. Prognosene stemmer godt overens med de tilknytningssakene Statnett nå har på bordet. 

Dersom alt av reservert kapasitet til petroleum knyttes til, utgjør det en økning på cirka 11 TWh i årlig forbruk mot 2030.

200 MW i år

Først ut av prosjektene er kraft fra land-kabelen til Utsirahøyden, som plugges imot slutten av i år. Da vil i alt ti felt i Nordsjøen bli forsynt med elektrisitet fra fastlandet.

Johan Sverdrup fase 2, Gina Krog, Ivar Aasen og Edvard Grieg kobles på områdeløsningen. Det gjør også Sleipner feltsenter, sammen med den tilknyttede Gudrun-plattformen og Utgard, Gungne, Sigyn og Solveig.

Kabelen er en 200 MW kabel, som går fra Haugsneset utenfor Kårstø til Utsirahøyden. Den kommer i tillegg til en 100 MW kabel til Johan Sverdrup fase 1. I alt krever elektrifiseringen av Utsirahøyden et kraftuttak på 300 MW.

Haugsneset ligger i prisområde NO2, som dekker Sør- og Sørvest-Norge. 

Skyhøye strømpriser vil ikke påvirke oppstarten, har Equinor tidligere opplyst til TU, men selskapet vil ikke si noe om de har inngått noen langsiktige avtaler for kjøp av strøm, med begrunnelsen at de ikke kommenterer på kontraktene deres og hvordan de handler kraft.

Den samlede løsningen for området bidrar dermed til en gjennomsnittlig reduksjon og unngåtte utslipp på nærmere 1,2 millioner tonn CO2 i året. Det inkluderer også Johan Sverdup fase 1.

Kartet viser de mest modne elektrifiseringsprosjektene innen olje og gass, med kabler og hvilken prissone de vil kobles til. Kilde: NVE, OD og oljeselskapene. Illustrasjon: Kjersti Magnussen

221 MW fra bergensområdet

Troll A var elektrifisert fra start og var den første plattformen som fikk kraft fra land på norsk sokkel. Nå skal også Troll B og C få kraft fra land, etter at Equinor i fjor leverte utbyggingsplan for prosjektet, som senere er godkjent av myndighetene.

Prosjektet omfatter delvis elektrifisering av Troll B-plattformen fra første kvartal 2024 og full elektrifisering av Troll C fra andre kvartal 2026, og skal kutte utslipp på nærmere 500.000 tonn CO2 per år. 

Kraftbehovet for Troll B og C vil være på inntil 116 MW. Kabelen som skal sørge for strømforsyning til Troll-plattformene vil ha landfall på Kollsnes i Øygarden vest for Bergen. 

Oseberg er feltet på norsk sokkel som slipper ut mest CO2. Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør ligger i den nordlige delen av Nordsjøen, og skal elektrifiseres med kraft fra land fra 2026.

Prosjektet innebærer felles landanlegg med prosjektet for kraft fra land til Troll. Det planlegges å dekke et kraftforbruk opp til 105 MW, og skal redusere CO2-utslippene fra feltet med omtrent 300.000 tonn per år. 

Kollnes ligger i prisområde NO5 Vestlandet. Statnett jobber med et prosjekt for å oppgradere strømnettet inn til området, som alt i dag har behov for mer kraft, men det er usikkert når dette vil kunne være på plass. Foreløpig er målet å sende en konsesjonssøknad i løpet av 2023. Derfor ligger det spesielle vilkår inne i avtalen med Statnett, hvor plattformene må godta en lavere prioritet enn andre kunder og blant annet forvente utkoblinger «momentant og uten varslingstid».

Det er også noe av bakgrunnen for at Equinor og partnerne på de to feltene ønsker å bygge en havvindpark i området, som kan øke krafttilgangen. Kraften vil de i første omgang selv kjøpe til bruk på plattformene. Denne vil imidlertid tidligst kunne komme i drift i 2027, flere år etter at den første plattformen skal få strøm fra land – dersom prosjektet blir godkjent. 

Kommende kraft fra land-prosjekter

Utsirahøyden: 200 MW

Troll: 116 MW

Oseberg: 105 MW

Draugen og Njord: 80 MW

Kårstø: 160 MW

Hammerfest LNG: 300 MW

Wisting: 80 MW

Noaka: 40 MW (140 MW fra 2029)

Balder, Grane og Ringhorne: 140 MW

Linnorm: 30 MW

Kraft fra land fra Midt-Norge

Det jobbes også med en felles løsning for kraft fra land til oljeplattformene Draugen og Njord A på sørlige Haltenbanken. Prosjektet jobber mot en oppstart av kraftforsyningen fra land i 2025, og planene er nå ute på høring. Okea er operatør på Draugen, mens Equinor er operatør på Njord. 

Planen er å erstatte dagens turbindrift med elektrisk kraft fra land, som vil redusere årlige utslipp fra Draugen med nærmere 200.000 tonn CO2 og 150.000 tonn CO2 for Njord.

Tilknytningspunktet til kraftnettet på land er planlagt i Straum transformatorstasjon i Åfjord kommune i Trøndelag. Sjøkabelen ut til Draugen vil være cirka 143 kilometer lang, med en omkring 35 kilometer lang kabel videre til Njord. 

Det er planlagt et samlet uttak på 80 MW for å elektrifisere plattformene. Draugen planlegges fullelektrifisert, mens Njord vil bli delelektrifisert ved at en gassturbin for direkte drift av gasskompressorer beholdes i drift. Begge plattformer vil beholde turbiner om bord som backup i tilfelle utfall av kraftforsyning fra land. 

Trøndelag ligger i prisområde NO3 Midt-Norge. 

Equinor har tidligere også vurdert en områdeløsning med kraft fra land til Haltenbanken, for feltene Åsgard, Kristin og Heidrun. I juni opplyste selskapet til TU at de nå vurderer en samlet løsning for Åsgard- og Kristin-feltene, hvor de ser på flere alternative løsninger. De opplyste ikke om elektrifisering med kraft fra land fortsatt er blant de aktuelle løsningene. 

Ifølge kraft fra landrapporten til Oljedirektoratet fra 2020 vil en elektrifisering av Haltenområdet ha et effektbehov på opptil 100 MW. 

Elektrifisering på land

I tillegg er det også et par av landanleggene som vurderes elektrifisert. Gassanlegget Kårstø i Rogaland er delvis elektrifisert, og Gassco ser på muligheten for å videre elektrifisere prosessanlegget. Det kan gjøre det mulig å redusere CO2-utslippene med i underkant av 500.000 tonn i året. Målet er å ta en investeringsbeslutning i desember i år, med en eventuell videre elektrifisering i drift i løpet av 2027. 

Avtalen mellom Gassco og Statnett tilsier et effektbehov på opptil på 160 MW. 

Kårstø ligger i prisområde NO2, Sørvest-Norge. 

Også Hammerfest LNG på Melkøya i Finnmark kan bli koblet til strømnettet, etter at Equinor i fjor valgte å ta prosjektet videre med et mål om full elektrifisering av LNG-anlegget. Selskapet planlegger å ta en investeringsbeslutning sent i år. Med en positiv beslutning skal anlegget gå på strøm fra 2027. 

Kraft fra land til Melkøya vil kreve rundt 300 MW, som kommer i tillegg til 50 MW som anlegget bruker i dag, ifølge kraft fra landrapporten. 

Statnett har alt tatt investeringsbeslutning for en ny 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest, som er nødvendig for at Hammerfest LNG skal kunne elektrifiseres.

Melkøya ligger i prisområde NO4, Nord-Norge. 

Begge anleggene er blant de største utslippspunktene i Norge. Kårstø var i 2021 anlegget som slapp ut nest mest klimagasser, med et utslipp på 846.000 tonn CO2-ekvivalenter. Det mest vesentlige klimagassutslippet fra anlegget er utslipp av CO2 fra forbrenningsprosesser.

LNG-anlegget på Melkøya har vært stengt siden brannen i september 2020, og ikke kom i drift igjen før i slutten av mai i år. Anlegget hadde dermed nesten ingen utslipp i 2021.

I et normalår er likevel Hammerfest LNG Norges andre eller tredje største utslippspunkt på land. I 2019 var utslippene fra anlegget på 949.242 tonn CO2

Også Nyhamna vil få økt kapasitet de nærmeste årene. I 2025 er det ventet at Ormen Lange fase 3-prosjektet starter opp, og den installerte effekten skal øke fra 300 MW til 340–350 MW. 

340 kilometer lang kabel

I tillegg kan Wisting-feltet til Equinor i Barentshavet nevnes. Equinor planlegger å levere en utbyggingsplan for feltet i løpet av året, med mål om oppstart av produksjonen i 2028. 

Feltet skal bygges ut med en rundt, flytende produksjonsskip og det skal elektrifiseres gjennom en 340 kilometer lang likestrømskabel fra land. Den får landfall i Hammerfest og vil bruke noe av den samme infrastrukturen som planlegges for elektrifiseringen av Hammerfest LNG. 

Kabelen vil ha en kapasitet på 80 MW. 

Også Noaka-utbyggingen til Aker BP og Equinor planlegges med kraft fra land. Målet er også her å levere en utbyggingsplan i løpet av 2022. De ønsket i utgangspunktet en kabel til Kollsnes, men i fjor kom Statnett med meldingen om at det ikke vil være mulig, og at elektrifiseringen må skje med en lengre sjøkabel fra Samnanger

Ifølge søknaden til NVE vil kraftbehovet til plattformene være 40 MW i 2026, med en opptrapping til 140 MW i 2029.

Ikke besluttet

Også Linnorm-prosjektet i Norskehavet har reservert kapasitet i nettet. Operatør Norske Shell har sendt ut en konsekvensutredning for feltet, med en mulig plan om å levere en utbyggingsplan i løpet av året. Men de har foreløpig ikke tatt investeringsbeslutning. 

Planen som er sendt ut på høring innebærer en selvstendig spar-plattform og en kraft fra land-kabel fra Tjeldbergodden.

Prosjektet til Vår Energi er trolig elektrifisering av Balder, Grane og Ringhorne med kraft fra land fra Haugalandet. Det blir først når ny ledning til Gismarvik og ny stasjon er i drift i 2027. Ifølge Energiteknikk har selskapet søkt om å reservere en kapasitet på 140 MW. 

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.