Ny kamp mot avfall

  • energi

Kampen mot avfallet starter med å motarbeide at det i det hele tatt oppstår. Avfallet må kveles allerede før fødselen.

Et utvalg for avfallsreduksjon oppnevnt av Miljøverndepartementet konkluderte med at dette arbeidet bør organiseres av en egen virksomhet og finansieres av sluttbehandlingsavgiften for avfall.

Utvalget sto bak NOU 2002:19 "Avfallsforebygging - En visjon om livskvalitet, forbrukerbevissthet og kretsløptenking".

Problematisk matavfall

- En av de største utfordringene i dagens avfallssituasjon, er å få en god løsning på den våtorganiske fraksjonen. Hver nordmann genererte 334 kilo husholdningsavfall i 2001. Av dette var nærmere 30 prosent matavfall. Avfallsmengden øker stadig. Dette er en kjempeutfordring, sier daglig leder Barbro Sørlid Engh i Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (Norsas).

Hun er fullstendig hektet på avfall og lar seg inspirere av de utfordringene det er å få kontroll med landets stadig voksende avfallsberg.

Gode behandlingsmetoder for den våtorganiske fraksjonen er et viktig område det jobbes mye med. Engh mener vi ikke har arbeidet nok med biogass i Norge. Fremstilling og oppsamling av metangass til produksjon av elektrisitet og varme er mye vanligere i andre land i Europa enn hos oss.

- Bygg- og anleggsavfall er en annen utfordring. Men nå har kommunene fått delegert myndighet til å lage avfallsplaner slik at vi lettere kan finne ut hvor avfallet tar veien. Det er viktig at kommunene tar denne utfordringen. Oversikt over avfallsstrømmen gir grunnlag for å se hvor tiltakene bør settes inn, sier hun.

Forbrukerbevissthet

Forebygging fremfor behandling gir miljøgevinster langs hele verdikjeden. Omlegging til miljøvennlig produksjon eller atferd kan dessuten gi gevinst til aktøren. Forebygging krever forbrukerbevissthet og kretsløpstenking og dreier seg om livskvalitet. I dag oversvømmes vi av mer eller mindre unyttige produkter for ulike behov. Det er hele livsløpet til et produkt som avgjør om det er miljøvennlig eller ikke. Fra råstoffuttak til avfallsbehandling og deretter som råstoff til et nytt livsløp og minst mulig deponering

Utvalget utfordrer derfor produktutviklerne til å vektlegge produktdesign for lengre levetid. Produkter må lages og settes sammen slik at det blir praktisk å gjenvinne dem. Søppelet må i større grad betraktes som råstoff for nye produkter. Varehandelen utfordres til å finne alternativer til nyinnkjøp - eksempelvis mer brukthandel og salg av funksjoner eller tjenester.

Barbro Sørlid Engh viser til effektive og viktige tiltak som allerede er utført på emballasjesiden ved at den enkelte emballasjen er laget tynnere og mindre materialkrevende. Men til tross for dette og andre tiltak, øker avfallsmengden.

På gjenbruksstasjoner og deponier er det lett å se forskjell på gode og dårlige tider. Vi kaster mange flere og mye finere ting jo stinnere lommeboka er.

Behandlngen av avfallet skaper nye miljøproblemer. Deponering av avfall bidrar med syv prosent av Norges klimagassutslipp. Dessuten slippes det ved forbrenning ut helse- og miljøfarlige kjemikalier, støv og forsurende komponenter. Avfallsanlegg båndlegger arealer og gir nærproblemer som lukt, støy risiko for sykdommer overført av rotter og fugl.

EU-krav

Det er kommet en ny veterinærforordning i EU med strenge krav til behandling av matavfall, ikke minst på grunn av de alvorlige tilfellene av kugalskap og andre husdyrsykdommer i enkelte EU-land. Forordningen gjelder ikke i Norge foreløpig, men den kan få store konsekvenser for håndtering av matavfall, både for kompostering i lukkede anlegg, selve prosessene og komposterings- og forbrenningprosedyrene.

Det er kamp om søppel til forbrenning og energiproduksjon. Asker kommune har nylig avtalt salg av 11.500 tonn søppel til Sverige. Det går til Sydkraft Öst Värmes nye forbrenningsanlegg utenfor Norrköping. Det koster Asker kommune 450 kroner pr. tonn pluss transport. Forbrenning i Oslo på Klemetsrud koster 800 kroner tonnet.