Seksjonen Fra forskning består av saker som er skrevet av ansatte i Forskningsrådet, Sintef, NTNU, Cicero, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Sørøst-Norge og NMBU.

KLimakrise

Ny IPCC-rapport: For noen arter og økosystemer er det allerede for sent

– Det må handles raskere og mer kraftfullt, mener Nils Chr. Stenseth, en av hovedforfatterne bak rapporten.

Frognerstranda Camping ved Årnes står under vann på grunn av flommen i Glomma i mai 2018.
Frognerstranda Camping ved Årnes står under vann på grunn av flommen i Glomma i mai 2018. (Foto: Cornelius Poppe/NTB)

– Det må handles raskere og mer kraftfullt, mener Nils Chr. Stenseth, en av hovedforfatterne bak rapporten.

  • Klima

– Hvis vi ikke gjør nok raskt nok, risikerer vi å komme til et punkt der vi ikke lenger kan tilpasse oss klimaendringene, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i forbindelse med lanseringen av ny rapport fra FNs klimapanel (IPCC).

Dette er andre delrapport i den sjette hovedrapporten fra Klimapanelet. Delrapporten tar for seg virkninger, tilpasning og sårbarhet.

– For hver lille økning i temperatur vil det koste mer å tilpasse seg, og for noen arter og økosystemer vil det være for sent. Å fortsette som vi gjør i dag er et enormt sjansespill med liten gevinst og overveldende risiko. Klimatilpasning er derfor avgjørende for å gjøre oss og naturen mer motstandsdyktig mot klimaendringer, sier Hambro i en pressemelding.

– Dette er alvor

Mer enn 700 eksperter fra 90 land deltar i å skrive hovedrapporten som publiseres i løpet av 2021 og 2022. Professor Nils Chr. Stenseth ved Universitetet i Oslo er hovedforfatter for kapittel 1 i den nye delrapporten fra IPCC. Kapittelet tar for seg klimaendringenes effekter på natur og samfunn og nødvendige samfunnsmessige og menneskelige tilpasninger.

– Delrapport 1 dokumenterer veldig solid at klimaendringene er mer alvorlig, større og skjer raskere enn tidligere har antatt – og at de er menneskeskapte, sier Stenseth.

Nytt siden forrige hovedrapport (2013–2014)

Rapporten belyser i større grad helheten og sammenhenger mellom klima, natur og samfunn.

Det har kommet ny kunnskap siden forrige rapport som har gitt bedre forståelse av virkninger og sårbarhet for klimaendringene.

I tillegg vet man nå mer om hvordan samfunn kan møte disse utfordringene med tilpasning, utslippskutt og bærekraftig utvikling.

Rapporten løfter også opp sosial rettferdighet, både med tanke på hvem som er sårbare, hvem som beslutter og hvem som er inkludert når beslutninger tas.

Behovet for gjennomgripende klimaomstilling og rask handling har blitt enda tydeligere.

Kilde: Miljødirektoratet

Dette er grunnlaget for det han og forfatterkollegaene legger vekt på i delrapport 2.

– Vi sier at dette er alvor. Vi sier at her må det gjøres noe, og det må gjøres raskt. Det må gjøres raskere og mer kraftfullt enn man har lagt opp til frem til nå, sier Stenseth til Titan.uio.no.

Han legger ikke skjul på at en slik innsats vil ha stor påvirkning på måten vi lever på.

– Dette vil koste noe for hver enkelt av oss og for samfunnet. Vi må innføre insentiver, og vi må innføre forbud og påbud. Det vil kreve politisk guts, sier Stenseth.

De unge engasjerer seg

Alvoret i klimaendringene ble tydeligere for mange da den første delrapporten ble publisert i fjor. Men det skyldes ikke IPCC-rapporten alene.

– Jeg tror det er veldig mye på grunn av de unges engasjement, sier Stenseth.

På 1970-tallet var han selv blant dem som advarte mot ødeleggelse av naturen, men han ser en annen form for engasjement fra dagens unge.

– Vi tenkte ikke på at fremtiden vår og fremtiden til barna våre kom til å bli forferdelig. Nå er situasjonen en annen. Nå er ikke de unge først og fremst engasjert aktivister, men de er redde for hvilken verden de skal vokse opp i.

– Dermed blir foreldrene og besteforeldrene redde for hva som skjer. Ikke fordi de er aktivister, men fordi de er redde for hvilken verden de unge og deres barn og barnebarn skal vokse opp i, sier professoren.

Fattige rammes hardest

Stenseth og de andre forfatterne av den ferske rapporten legger vekt på det spesielle ansvaret som hviler på den rike delen av verden. Dette kaller de klimarettferdighet. Delrapporten slår fast at rundt 3,5 milliarder mennesker lever i områder, eller på en måte, som gjør dem svært sårbare for klimaendringene.

Stenseth
– Folk kommer til å måtte flytte på seg, og da vil vi få effekter ut over de som går direkte på klimaet. Dette kan føre til konflikter mellom menneskegrupper, sier professor Nils Chr. Stenseth. Foto:  Gunhild M. Haugnes/UiO

– Vi lider av klimaendringene vi også, men folk i den tredje verden, som ikke er skyld i dette i særlig grad, de lider enda mer. Vi som i stor grad har forårsaket klimaendringene og som økonomisk har muligheter til å gjøre noe, må hjelpe den tredje verden med å tilpasse seg, sier han.

Fattige deler av verden vil også kunne rammes hardere av endringer i klimaet. I tillegg til Arktis vil områder langs ekvator rammes hardest.

– Det er nok i karrige områder at det vil være størst påvirkning, og der har vi en utviklingskomponent også. Folk kommer til å måtte flytte på seg, og da vil vi få effekter ut over de som går direkte på klimaet. Dette kan føre til konflikter mellom menneskegrupper, sier Stenseth.

Hvis det blir umulig å livnære seg, enten det er på grunn av høyere havnivå eller tørke, må folk flytte på seg. Men hvor?

– Flytter de til et annet sted, vil det med stor sannsynlighet skape konflikter – ikke minst etniske, advarer Stenseth.

Torsken har problemer

Dyr og planter flytter også på seg som følge av klimaendringer. Noen får dårligere leveforhold. Utbredelsen av arter endres. Hundrevis av arter har for eksempel blitt utryddet lokalt på grunn av ekstreme varmeperioder.

– Arter som tidligere ikke har vært i kontakt med hverandre, kommer i kontakt, kanskje i konkurranse, kanskje i predator-byttedyr-forhold, sier Stenseth.

Torsken trekkes ikke særlig frem i rapporten fra IPCC, men Stenseth mener den viser godt hva som skjer og hva som kan skje fremover.

– Torsken har nå store problemer med å overleve i Sørøst-Norge. I Oslofjorden skyldes dette også forurensning, og på sørlandskysten påvirkes bestanden av for mye fritidsfiske, men havet har også blitt for varmt. Torsken klarer ikke å vokse opp, sier Stenseth.

Nordpå er historien en annen. Der har temperaturen blitt «bedre» for torsken. Den klarer seg bedre enn før.

– Noen påstår at det er et resultat av god fiskeriforvaltning. Det er nok tilfelle, men de får veldig god hjelp av de positive effektene av klimaendringer i dette område, sier Stenseth.

Her ligger det også en mulig trussel som skreifiskere og skreielskere ikke vil like. Lofotfisket er basert på at skreien hvert år kommer sørover fra Barentshavet for å gyte.

– Vi risikerer at lofottorsken blir russisk. Det er observert gytende skrei i Kvitsjøen, på russisk side av Barentshavet. Det er bare noen individer foreløpig. Men har noen individer gjort det, og det fungerer bra, så vil det naturlige utvalg gjøre at det kommer til å skje, sier Stenseth.

Denne artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå