Forslaget til en ny EU-lov for netto nullutslipp fra industrien – på engelsk kjent som Net Zero Industry Act – er en del av unionens plan om å bli klimanøytral innen 2050. Målet er blant annet å stimulere til økte investeringer i ren og grønn teknologi.
Egentlig skulle forslaget kommet på tirsdag, men har blitt forsinket på grunn av intern uenighet i kommisjonen om hvorvidt kjernekraft, som ikke er karbonbasert, skal være en del av det grønne industriskiftet.
Svarer USA
Grønn omstilling har vært et uttalt mål for Ursula von der Leyens kommisjon siden den tiltrådte høsten 2019. Behovet for tiltakene som nå presenteres ble ytterligere aktualisert da USA i fjor kom med sin subsidie- og omstillingsplan for ren energi. Dette er en del av IRA, en pakke som skal bidra til å få ned den høye inflasjonen i kjølvannet av pandemien.
Europeisk næringsliv har advart mot at rause subsidier i andre deler av verden, i tillegg til lavere energipriser, kan lokke bedrifter til å forlate EU til fordel for Asia eller Nord-Amerika. Deler av embetsverket i EU har uttrykt bekymring for at USAs tiltak vil diskriminere europeisk industri.
Grønn vekstnæring
For kommisjonen har det vært en utfordring å komme med et felles svar på den amerikanske pakken til tross for indre splid blant de 27 EU-landene. Mens noen vil løsne på reglene for statsstøtte for å kunne hjelpe sine egne bedrifter, frykter andre at dette kan utløse en subsidiekrig.
I forrige uke lempet kommisjonen på reglene for statsstøtte til grønn teknologi, slik at medlemslandene kan matche subsidiene som tilbys andre steder.
Det er ventet at den grønne teknologinæringen i verden vil være verdt 600 milliarder euro innen 2030, tre ganger så mye som i år. Med dagens kurs tilsvarer det 6.800 milliarder kroner, omtrent like mye som fire norske statsbudsjetter eller halve oljefondet.
Yara ber EU gire opp grønn giv: – EU-valget blir kritisk
