BYGG

Ny analyse: Energieffektivisering kan gjøre grønn omstilling mye billigere

Rapport: Danmark kan spare opptil 160 milliarder på utbygging av grønn energi og energieffektivisering for å nå klimamålene i 2050.

– Energieffektivisering har blitt nedprioritert i dansk politikk. Vi har mistet den grønne ledertrøya, og nå må vi få den på oss igjen, mener Bendt Bendtsen, styreleder for Synergi og medlem av EU-parlamentet.
– Energieffektivisering har blitt nedprioritert i dansk politikk. Vi har mistet den grønne ledertrøya, og nå må vi få den på oss igjen, mener Bendt Bendtsen, styreleder for Synergi og medlem av EU-parlamentet. Foto: Steffen Stamp
Simon Freiesleben, Ing.dk
29. mai 2019 - 14:59

Tirsdag ble hovedpunktene i en ny rapport fra danske Ea Energianalyse offentliggjort på en pressekonferanse i BAT-kartellet (Bygge-, Anlegs- og Trækartellet). Hvis vi ikke inkluderer ambisiøse mål for energieffektivisering, men utelukkende fokuserer på utbygging av fornybar energi, blir regningen for den grønne omstillingen mellom 120 og 160 milliarder danske kroner dyrere i 2050.

Dette har Ea Energianalyse undersøkt på vegne av Grøn Logik-initiativet, som blant annet er støttet av Ida, Synergi, Cowi, Det Økologiske Råd og en rekke andre organisasjoner. Rapporten undersøker det samfunnsøkonomiske krysningspunktet for investeringer i energieffektivitet i bygnings- og industrisektoren, i forhold til utbyggingen av fornybar energi. Den største innsparingen får man ved å gjennomføre innsparinger på mellom 26 og 33 prosent i 2030 og 45 prosent i 2050.

– Det vi kan konkludere med, er at det er svært viktig med en utbygging av fornybar energi hvis vi skal komme i mål. Men hvis vi også gjennomfører energieffektiviseringstiltak opp til et rimelig bra nivå, kan vi totalt sett få til en litt billigere løsning, sier Anders Kofoed-Wiuff, som er partner i konsulentbedriften Ea Energianalyse.

Energiminister Terje Aasland hadde tirsdag møter med EU-kommisjonen om omstridt lovpakke for energisektoren.
Les også

I dialog med EU om kontroversiell energipakke – Aasland har ingen tidsplan

Bygninger størst potensial på sikt

Han forteller at de største potensialene for energisparing på kort sikt ligger innen næringslivet. Men ser man lengre enn ti år fram i tiden, ligger det også et stort potensial i bygninger. Her vil man nemlig bare få full valuta for investeringene hvis man energirenoverer når bygningene uansett må renoveres. Ifølge Anders Kofoed-Wiuff gir rapporten det mest oppdaterte estimatet av potensialet for energiinnsparinger. Men det er fremdeles en rekke usikkerheter i forhold til å få en oversikt over det totale bildet:

«Analysen av de direkte kostnadene til energiinnsparinger er så langt mulig basert på dansk litteratur og data, siden det kan være vanskelig å overføre utenlandske erfaringer til danske forhold. Innenfor enkelte områder er det likevel supplert med internasjonale kilder. Vi har som utgangspunkt regnet på det samlede potensialet for energiinnsparinger og -effektivisering i sluttbruken av energi. Vi har likevel ikke analysert transportsektoren, og dessuten har manglende datagrunnlag på bestemte områder gjort det nødvendig at disse områdene ikke har blitt tatt med. Dette dreier seg særlig om apparater og lys i husholdninger, samt bruk av apparater i offentlig handel og service.»

I tillegg til dette viser rapporten potensialet av en ideell implementering av diverse energieffektiviseringsløsninger. Dette innebærer at det ikke er tatt høyde for virkemiddelomkostninger i form av tilskudd som skal få innbyggere og bedrifter til å velge disse effektiviseringene.

Vil ha energiinnsparinger med i regjeringsgrunnlag

Selve rapporten er ikke tilgjengelig enda. Ifølge Anders Kofoed-Wiuff avslutter Ea Energianalyse først rapporteringen sin om en ukes tid, og det går derfor opptil en måned før rapporten blir frigitt. Han forventer likevel ikke at det vil endre nevneverdig på hovedkonklusjonene.

Men likevel ble altså resultatet lagt fram på en pressekonferanse tirsdag av de to interesseorganisasjonene Renovering på dagsordenen og Synergi, som begge står bak Grøn Logik-initiativet.

– Bendt Bendtsen – hvorfor går dere ut med hovedkonklusjonen før rapporten er ferdig?

– Vi har satt i gang undersøkelsen hos Ea Energianalyse, og den er ganske riktig ikke helt ferdig ennå. Men vi går ut med dette i dag, fordi vi vet at det skal skrives regjeringsgrunnlag ganske snart – uansett hvilken farge regjeringen får. Og etter 10 år i Brüssel hvor jeg har jobbet med energi hver dag, må jeg bare si at det stedet hvor energieffektivitet får minst oppmerksomhet, er i dette kongeriket, svarer den tidligere partiformannen for De konservative og europaparlamentarikeren som i dag er styreformann for Synergi.

Frankrike stilte med to ministre på møte blant EUs atomkraftland nylig, nemlig minister for finans, økonomi, industri og digitalisering Bruno Le Maire og minister i samme departement med spesielt ansvar for energi Roland Lescure.
Les også

Historisk atomkraft-boom

Den tapte ledertrøya

I forrige uke bragte Ingeniøren en historie om at den danske innsatsen for å bli mer energieffektive stort sett har stagnert på bygningsområdet i de siste årene. Likevel het det fra energi- og klimaordføreren fra det sittende regjeringspartiet Venstre, Thomas Danielsen, at partiet ikke har noen ambisjoner om å foreslå nye initiativer på dette området.

Dette er ikke bra nok, hvis man spør Bendtsen:

– Som en som har sittet på utsiden og sett inn, må jeg bare si at energieffektivisering har blitt nedprioritert i dansk politikk. Vi har mistet den grønne ledertrøya, og nå må vi få den på oss igjen, sier han:

– Det er da pokker så kortsiktig, for å si det rett ut. Vi blir nødt til å ta tak i mulighetene nå. Hva hadde Vestjylland vært uten vindmøller? Hvis ikke danske forbrukere i et par årtier hadde betalt litt mer for kilowatt-timene, hvor hadde den grønne omstillingen med Ørsted, Siemens og Vestas vært da? Og så må vi huske på at den mest klimavennlige kilowatten faktisk er den som du ikke bruker.

Næringsminister Jan Christian Vestre under et besøk i Brussel. Nå vurderer han EUs lov om nullutslippsindustri og EØS.
Les også

Ingen timeplan for å innlemme EUs lov om nullutslipp i EØS

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.