PRIORITERER STORSKALAVERK: Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud vil prioritere storskala vannkraft fordi det er best for kraftsystemet og mest lønnsomt for samfunnet. (Bilde: Øyvind Lie)

NVE varsler flere småkraft-avslag

  • Kraft

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i dag 6,5 TWh storskala vannkraft og 4,5 TWh småkraft til behandling.

– Vår jobb er å få fram de beste prosjektene. Småkraft er typisk ikke regulerbar, men produserer om sommeren når det er vann i elven, sa vassdrags- og energidirektør Per Sanderud på et pressetreff om elsertifikater i regi av NVE i dag.

Les også: – Urimelig lang saksbehandling for vindkraft

Tenker samfunnsøkonomi

Det er storskala vannkraft som er billigst å bygge ut. Mange av prosjektene ville vært lønnsomme selv uten elsertifikater.

– Det er viktig å få fram de 6,5 terawattimene for å få en riktig prosjektrekkefølge samfunnsøkonomisk sett, sa Sanderud.

– Vår jobb er å få så mange prosjekter ut at det er finansieringen som er hinderet og ikke konsesjonsbehandlingen, sa NVE-sjefen.

Les også:

Teller TWh

Han mener media har vært for opptatt av antall kraftverk som står i kø, og ikke tatt nok hensyn til energimengdene det er snakk om.

– Men jeg er opptatt av at vi må få fram store vannkraftprosjekter. Vi kan ikke bare fokusere på småkraft. Større vannkraftprosjekter er veldig verdifulle å få inn i systemet. Det er regulerbar kraft. Samfunnsøkonomisk har vi her de beste prosjektene, de utnytter vannet bedre, sier Sanderud til Teknisk Ukeblad.

Les også: – Myndighetene må avklare egen politikk

Varsler flere avslag

I sitt innlegg sa Sanderud at en større andel av småkraftverkene kommer til å få avslag på sin konsesjonssøknad enn tidligere.

– Særlig innen småkraftprosjekter har vi en rekke prosjekter som ligger for langt fra nett eller som har miljøkonsekvenser som gjør at de ikke blir realisert på kort sikt, sa Sanderud.

Han sier til Teknisk Ukeblad at NVE til nå har avslått om lag hver femte småkraftsøknad fram til nå.

– Men nå har vi fått en høyere klageprosent enn vi hadde før. Vi tror nok at det er de beste og minst kontroversielle prosjektene som er kommet. Derfor står vi i fare for at avslagsprosenten blir stigende.

– Men det ligger ikke i det at vi kommer med noen signaler om at vi er strengere enn før. Det er en følge av at mange av de beste prosjektene er behandlet, sier Sanderud.

NVE har nå skilt ut behandlingen av småkraftsøknader i en egen seksjon, og satt av noe mer ressurser til dette, understreket Sanderud.

Les også: Vil ha flere utenlandskabler og dyrere strøm

Dyr vindkraft

Sanderud tok også et historisk blikk på vindkraftstøtten i Norge.

– Vindkraften har ikke bare fått støtte fra Enova, den har fått mye støtte fra Enova. Jeg satt i Brussel i sin tid [som sjef for Eftas overvåkingsorgan], og som norsk skattebetaler syntes jeg det var mye støtte.

Han understreket at vindkraftressursene i Norge er veldig gode, og at det derfor relativt sett kan det være lurt å bygge ut i Norge i forhold til andre land.

– Men det koster en del å få dem opp. Investeringer på en milliard kroner fikk Enova-støtte på 400-500 millioner kroner, sa Sanderud.

Les også: – Regjeringen snakker med to tunger om strømprisene

Skyter med hagle

Han tror at kun en marginal del av vindkraftprosjektene vil bli realisert før 2020 til tross for de gode vindressursene.

– Bransjen må evne å få fram de gode prosjektene istedenfor å dynge NVE ned med konsesjonssøknader og meldinger, sa Sanderud.

– Ikke skyt med hagle på Norgeskartet, det er vår oppfordring til bransjen, utdyper Sanderud.

Mest bekymret for vannkraft

Han er ikke bekymret over saksbehandlingen av vindkraftsaker i sitt direktorat.

– Vi evner å få fram en god del nye prosjekter på vind. Så hovedbekymringen min er ikke der. Den er mer å få fram vannkraftprosjekter, særlig store vannkraftprosjekter, sier Sanderud.

– Kommer vi samlet sett til å ha nok prosjekter innen 2020?

– Vi får gjøre vår jobb, så får politiske myndigheter klare å finne ut av det for øvrig. Så registrerer jeg selvfølgelig at det er flere og flere prosjekter som ligger i OED. Det er en utfordring som de må takle, sier Sanderud.