DEBATT: Nettleie NVE

NVE svarer: Ukorrekt om nettleien

NVE har ingen planer om å verken «ta» solbransjen eller redusere innsatsen for energieffektivisering i Norge. Tvert imot.

Debatten om nettleie handler om å unngå at folk betaler høyere nettleie enn nødvendig, og sikre en rimeligere fordeling av nettleien.
Debatten om nettleie handler om å unngå at folk betaler høyere nettleie enn nødvendig, og sikre en rimeligere fordeling av nettleien. (Foto: Max Lederer)

NVE har ingen planer om å verken «ta» solbransjen eller redusere innsatsen for energieffektivisering i Norge. Tvert imot.

  • Debatt

Andreas Thorsheim, Rolf Iver Mytting Hagemoen og Lars Gaustad skriver i et engasjert innlegg på TU.no at NVE vil «ta» solcelleiere, og at vi «planlegger å straffe tiltak millioner av nordmenn har gjort på boligene sine.» Ingenting av det er riktig.

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund. Foto: Stig Storheil

NVE har ingen planer om å verken «ta» solbransjen eller å redusere innsatsen for energieffektivisering i Norge. Tvert imot. Etter initiativ fra NVE har vi i Norge et regelverk som legger svært godt til rette for at huseiere skal installere solkraft, blant annet plusskundeordningen.

I tillegg jobber NVE med et nytt regelverk som vil gjøre det enda enklere å installere solkraft i bygninger med flere boenheter, ikke bare i eneboliger. Vi har også generøse støtteordninger for energieffektivisering her i landet.

Debatten om nettleie handler om noe helt annet. Den handler om at vi må:

  • Unngå at folk og næringsliv i Norge over tid må betale høyere nettleie enn nødvendig
  • Sikre en rimelig fordeling av nettleien blant folk.
Les også

Stadig flere vil bruke mye strøm samtidig

La oss ta det første først: NVEs analyser tyder på at i årene framover vil stadig flere bruke mye strøm samtidig. En annen måte å si det på er at «effektbruken» i samfunnet vil øke. En slik utvikling er på mange måter bra, for det er et uttrykk for at vi lykkes med elektrifiseringen. Da lykkes vi også med klimapolitikken.

Men økt effektbruk legger økt press på strømnettet vårt. Det kan vi løse på to måter: Ved å bygge ut stadig mer nett, eller ved å gi incentiver til å bruke det nettet som vi allerede har, så effektivt som mulig.

Om noen ikke betaler for tilgangen til nettet, må andre betale mer. Så enkelt er det. Regningen kan forsvinne for den enkelte, men ikke for samfunnet.

Såkalte effekttariffer gir oss alle incentiver til å bruke nettet effektivt. Dette handler ikke om at noen skal lage middag midt på natten, men enkle grep som å vente med lade elbilen til utpå kvelden eller skru ned varmtvannsberederen når man er på jobb. Og at vi velger tiltak som reduserer behovet for å bruke strøm til oppvarming vinterstid, når vi skal gjøre oppgraderinger i boligene våre. Det er ikke så mye som skal til for at vi kan unngå en del unødige nettinvesteringer. Da blir vår samlede nettleie over tid lavere.

Det koster oss rundt 25 milliarder kroner i året å drifte og vedlikeholde strømnettet vårt. Hele denne regningen betales av husholdninger og næringsliv i Norge over nettleia. Velger vi strategien med å stadig bygge mer nett, velger vi også at nettleien over tid blir høyere enn den hadde behøvd å bli.

Hvem skal ta regningen?

Så til argumentet om en rimelig fordeling av regningen. Som nevnt over er strømnettet vårt hundre prosent betalt av husholdninger og næringsliv. Så om noen ikke betaler for tilgangen til nettet, må andre betale mer. Så enkelt er det. Regningen kan forsvinne for den enkelte, men ikke for samfunnet.

I dag får du en betydelig lavere nettleie om du investerer i solkraft, selv om du kanskje bruker nettet like mye som alle andre. Du bruker kanskje nettet til å selge overskuddsstrøm og til å varme opp huset en kald vinternatt.

Det er viktig å stimulere til solkraft og til energieffektivisering. Derfor finnes det en rekke fordelaktige ordninger for dette. Bruker du lite elektrisitet, får du dessuten lavere strømregning og betaler mindre i avgifter. Spørsmålet er om det er rimelig at du i tillegg skal slippe å betale for en infrastruktur du fremdeles gjør bruk av. Den enkelte får gjøre seg opp en mening om det.

Det som uansett er sikkert, er at jo flere som ikke betaler for nettet, jo mer blir det å betale for de som står igjen.

Så kan det innvendes, slik Thorsheim, Hagemoen og Gaustad gjør, at dette gjelder ennå ikke så mange, og det har ennå ikke gitt store utslag i den store regningen for samfunnet. Det er riktig. Men en ordning kan virke urimelig selv om den ikke slår ut sterkt i de nasjonale tallene.

Les også

Vi foreslår tiltak som faktisk avlaster strømnettet

På nyåret vil NVE legge fram høringsforslag om en endret struktur for nettleie. Vi kommer ikke til å foreslå noen dramatiske endringer. Vi kommer for eksempel ikke til å foreslå en ny fast tariff for alle, slik Thorsheim, Hagemoen og Gaustad hevder. Ingen skal heller oppleve sterke endringer i regningen fra én dag til neste.

Men vi kommer til å foreslå modeller for en gradvis omlegging som adresserer problemet som er beskrevet over, og som gjør at husholdninger i Norge kan spare nettleie ved å gjøre tiltak som faktisk avlaster strømnettet.

Les også

Kommentarer (85)

Kommentarer (85)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå