Obos-prosjektet Oen

NTNU skal styre europeisk plusshus-prosjekt

EU-prosjekt til 70 millioner skal se på hvordan vi får gode, bærekraftige bomiljøer som stimulerer til deltakelse og trivsel.

Obos-prosjektet Oen skal produsere sin egen energi, blant annet ved hjelp av solceller på taket.
Obos-prosjektet Oen skal produsere sin egen energi, blant annet ved hjelp av solceller på taket. (Foto: Obos)

EU-prosjekt til 70 millioner skal se på hvordan vi får gode, bærekraftige bomiljøer som stimulerer til deltakelse og trivsel.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Hvordan kan et nabolag bli bærekraftig? Hvordan skal det løses rent praktisk at naboer kjøper strøm av hverandre i et leilighetsbygg som produserer mer strøm enn det bruker? Og hvordan sikre at miljøhensyn og bærekraft kombineres med gode bomiljøer og involvering av beboerne?

Dette er blant problemstillingene NTNTU nå har fått EU-midler til å forske på, i samarbeid med forskningspartnere fra Danmark, Spania, Belgia, Ungarn og Nederland.

Totalt er det 13 partnere i prosjektet. Fra Norge er Obos og Sintef med, i tillegg til NTNU. NTNU står som koordinator for hele prosjektet.

Prosjektet skal ta for seg konkrete boligprosjekter og nabolag i fire forskjellige europeiske klimasoner. De aktuelle prosjektene ligger i Norge, Nederland, Spania og Ungarn.

Les også

Obos-signalbygg skal studeres

I Norge er det Obos-prosjektet Oen på Ammerud som skal studeres. Oen vil bestå av omlag 150 leiligheter og blir bygd etter internasjonal plusshus-standard. Prosjektet skal ligge rett ved Ammerud T-banestasjon 20 minutter fra Oslo sentrum, og vil består av to- til fireroms leiligheter, ifølge Obos.

Oen er tenkt som et sirkelformet bygg rundt en felles gårdsplass. Bygget skal produsere fornybar energi nok til å kompensere for de klimagassutslippene driften av bygget utgjør. Dette løses blant annet ved å dekke store deler av taket med solceller samt ved å isolere vegger og tak mer enn hva som er dagens standard.

Målet for forskningsprosjektet, som er tildelt 70 millioner kroner i EU-midler fordelt på fire år, listes opp i følgende punkter:

  • Å prosjektere og drifte bygg og nabolag til å være klimanøytrale og energieffektive med overskudd av energi fra fornybare kilder.
  • Muliggjøre bærekraftig drift av bygningene samtidig som men forbedrer komfort og trivsel blant brukerne.
  • Å håndtere energistrømmene i og mellom bygninger og utveksling med omkringliggende elnett på en smart og fleksibel måte.
  • Planlegge og designe bygg og nabolag med høy kvalitet på arkitektur og uteområder, og som stimulerer til deltakelse og bærekraftig atferd.
  • Å muliggjøre innovative prosesser gjennom nye samarbeidsformer mellom de involverte partene.

NTNU har styringen

I tillegg til Obos, NTNU og Sintef, er blant andre Danmarks tekniske universitet, Katalonias institutt for energiforskning (IREC), og den nederlandske forskningsorganisasjonen TNO involvert i prosjektet.

– Det er NTNU som koordinerer, så vi er involvert i alle arbeidspakkene, sier seniorforsker Niki Gaitani ved NTNU, som har ansvaret for prosjektet.

I dag finnes det ikke forretningsmodeller for hvordan fremtidens plusshusnabolag kan produsere og dele energi mellom brukerne.

Les også

Skal studere politikk og regulering

Teknisk ukeblad har tidligere om husbåtprosjektet Schoonschip som har fått dispensasjon fra energilovgivningen, slik at beboerne kan dele energi med hverandre uten å betale nettleie.

– Dette handler også om politikk og regulering. Derfor skal vi studere reguleringen på dette området i forskjellige europeiske land, for å identifisere hvor vi har grenser og hindringer, sier Gaitani til Teknisk ukeblad.

Forskningsprosjektet har fått midler gjennom Horizon 2020, som er et EU-prosjekt med en ramme på 800 milliarder kroner. Prosjektet gir støtte til rekke mindre prosjekter med mål om å sikre EUs globale konkurranseevne. Blant norske prosjekter som har fått Horizon 2020-støtte tidligere er en norskutviklet el-hurtigbåt, smartby-prosjektet Triangulum, der Stavanger er en av deltakerbyene.

Norge betaler for å være med i Horizon 2020, og norske forskere har tidligere kritisert programmet for å være ekstremt byråkratisk og tungrodd.

Obos-prosjektet Oen skal produsere sin egen energi, blant annet ved hjelp av solceller på taket. Foto: Obos

 

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå