Når du googler Anne Borg, må du gjerne tilføye NTNU bak navnet for å unngå forveksling med navnesøsteren som var ballettsjef ved Den Norske Opera og rektor ved Statens Balletthøgskole.
Men en viss likhet utover rektorstillingen er det. NTNUs nye rektor er så interessert i klassisk musikk og opera at hun setter av tid til konserter når hun er på møter i store byer. Senest besøkte hun og ektemannen La Scala da Borg deltok på et møte i Milano. Hennes mann, Tor Åsmund Evjen, er utdannet teknolog og jobber som seksjonsleder for Enterprise BIM ved St. Olavs hospital.
– Han er heldigvis like interessert i musikk som meg.
– Hvordan var La Scala?
– Det var flott, men jeg må nok si at akustikken der ikke er den beste.
Da vi intervjuer Anne Borg en fredag ettermiddag på Gløshaugen, skal hun og ektemannen samme kveld delta på et arrangement med klarinettmagikeren Lorenzo Coppola under tidligmusikkfestivalen Barokkfest. Borg har spilt klarinett siden hun var barn. Det måtte bli det samme instrumentet som faren Leif spilte.
– Under oppveksten på Hønefoss spilte jeg piano hjemme og klarinett i korps. Da jeg kom til Trondheim som student, spilte jeg klarinett i Snaustrinda Spelemannslag og i Studentorkesteret. Senere spilte jeg i Sør-Trøndelag Orkesterforening inntil jeg ga meg for 14-15 år. Tiden strakk ikke til da jeg hadde to gutter som hadde seks svømmetreninger i uka.
Anne Borg gikk i august i fjor inn i rollen som fungerende rektor da Gunnar Bovim valgte å si opp rektorjobben av hensyn til kollegiets integritet. Han hadde blitt kjæreste med direktør for campus-utviklingen på NTNU, Merete Kvidal.
– Gunnar fortalte meg og resten av rektoratet om forholdet rett før sommeren og valgte selv å trekke seg som rektor i august. Rektorjobben er jo en attraktiv stilling så jeg hadde snakket med Gunnar om at jeg ville søke når han hadde fullført sin andre periode. Slik sett var jeg forberedt, men det kom tidligere enn forventet.
Borg hadde vært prorektor for utdanning i to år da Bovim trakk seg. I perioden 2013-2017 var hun dekan for Fakultet for naturvitenskap og teknologi.
– Jeg var også stedfortreder for Gunnar. Han var en god leder for meg. Ga meg mye tillit, noe jeg har vokst på som leder.
Sivilingeniør i fysikk blir ny Statkraft-sjef
Politietterforskning
Nå sies det blant våre kilder på Gløshaugen at Borg er godt likt etter dette første halve året. Mens Bovim var den visjonære lederen som fikk gjennomført den store fusjonen med høyskolene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, er Borg den nøkterne og praktiske topplederen som er opptatt av trivsel, kultur og kvalitet. Det har på flere måter vært godt med et skifte på toppen.
Og den roen Borg utstråler kan komme godt med når uforutsette hendelser oppstår på Norges største universitet. En slik hendelse var Politiets sikkerhetstjenestes etterforskning og siktelse mot to av NTNUs forskere. Det er mistanke om at de har brutt reglene for eksportkontroll.
Ifølge Universitetsavisa som var først ute med saken 20. januar, har politietterforskningen på NTNU vakt internasjonal oppsikt. Begge forskerne, opprinnelig fra Iran og fast ansatt ved Institutt for maskinteknikk og produksjon, er suspendert og risikerer avskjedigelse fra NTNU. Et datainnbrudd i april i fjor avslørte at de to forskerne hadde invitert gjesteforskere fra Iran og benyttet seg av Nanomekanisk lab hvor man kan foreta avanserte analyser av ulike metall-legeringer.
Anne Borg synes denne saken er såpass krevende at hun har med seg et skriftlig notat om saken som hun refererer fra:
– Det er viktig å presisere at det var NTNU som tok kontakt med PST da den lokale instituttledelsen oppdaget uregelmessigheter i bruk av et laboratorium. Vi så på dette som en meget alvorlig sak og iverksatte våre egne undersøkelser før PST bestemte seg for å etterforske saken. Men det er også viktig for meg å understreke at ingen ennå er dømt i saken. Som arbeidsgiver har vi omsorgsplikt overfor de to forskerne.
– Hvordan påvirker en slik sak arbeids- og studiemiljøet?
– Det vil jeg ikke tro noe om.
– Hva gjør dere nå?
– Vi er et universitet som vil være så åpne som mulig, men også så lukket som nødvendig. Vi vil stramme inn rutinene for adgangskontroll og styrke sikkerhetskulturen.
Rektorer fra fysikk
Du visste kanskje at arkitekt Bredo Greve var inspirert av Nidarosdomen da han tegnet Hovedbygningen på Gløshaugen – det første bygget på NTH som ble innviet i 1910.
– Det er så flott og høytidelig når vi sitter i trappene i foajeen her for å overvære doktordisputasene, du får følelsen av at du er inne i en katedral, sier Anne Borg. Sammen med prorektorene for utdanning, forskning og nyskaping har hun flyttet til et kontorlandskap i første etasje fordi halve Hovedbygningen restaureres. De trives så godt sammen i dette åpne rommet at de vurderer å bli der.
– Hva er din ambisjon som rektor?
Vi visste at vi ville falle på den rankingen da vi fusjonerte med høyskolene.
– På vår første ledersamling sa jeg at jeg ville ha fokus på kvalitet og bærekraft i alt vi driver med. NTNU skal preges av kvalitetskultur. Forøvrig skal vi følge opp strategien som gjelder fram til 2025. Vi må bli enda tydeligere på at vi skal bidra med kunnskap til en bedre verden, slik vår visjon sier. Virksomheten må måles opp mot FNs 17 mål for bærekraft. I denne sammenheng må vi også se på vårt eget miljøavtrykk.
– Vil dere slutte å fly til møter?
– Vi skal være mer bevisst på hvor og hvor ofte vi flyr. Selv prøver jeg å ta tog og nattog, det siste er vanskelig fordi Vy tilbyr altfor få soveplasser. Men vi har flere digitale møter enn før. Her om dagen var jeg med på en webinarfestival hvor vi hadde en paneldiskusjon med en moderator og tre personer i panelet sittende på hvert sitt sted. Webinaret arrangeres av vårt læringssenter og verktøyet vi bruker er zoom.us.
Vi må tilbake til 1987 for å finne en rektor som kom fra humaniora-fagene. Tre av de fire siste rektorene har bakgrunn fra fysikk, det vil si Eivind Hiis Hauge, Torbjørn Digernes og Borg. Gunnar Bovim, var medisiner.
Borg smiler da hun forteller dette. Hun synes nok det er litt stas for fysikkfaget. Når det er sagt, har hun et særdeles godt grunnlag for å styre både humaniora og teknologi.
– Jeg har jobbet mye med studier generelt, sier Borg og forteller om mer enn 15 års deltakelse i Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen og flere år i Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene ved NTNU.
Tre «grønne» Aker-topper ferdige på kort tid – blir ikke erstattet
Vil ha praksis
Selv om digitalisering preger stadig mer av virksomheten, jobber NTNU-ledelsen intenst med å utrede nye studieplaner. Fremtidens teknologistudier er et prosjekt som ble startet i august i fjor og skal være ferdig innen august i 2021. Hovedmålet er å legge opp fag og studieplaner som er samstemt med teknologiutviklingen, samfunnsutfordringene og arbeidslivets behov. Parallelt pågår et tilsvarende prosjekt for HumSam-studiene, de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene.
– Nå er jeg opptatt av at vi får mer fokus på digitalisering og bærekraft i alle fag. En bærekraftig utvikling handler om mye mer enn klima og det krever tverrfaglige tilnærminger. Selv om vi har betydelig innslag av andre fag også i dagens sivilingeniørutdanning, er det potensiale for styrking av bærekraftperspektivet og tverrfaglig kompetanse.
– Kan du nevne eksempler?
– Ja, for teknologer handler det blant annet om å se teknologi i sammenheng med sosiale og økonomiske forhold. Andre stikkord er biologisk mangfold, resirkulering, gjenbruk og utslipp for å nevne noe. Som et eksempel har NTNU et fremragende fagmiljø i industriell økologi som har emnetilbud innen livsløpsanalyser. Vi må tilby teknologistudier som gjør kandidatene i stand til å bidra til bærekraftige løsninger. Dette krever tverrfaglig samarbeid.
– Hva med mer praksis underveis i studiene?
– Ja, det vil vi vurdere. Noen studier har jo obligatorisk praksis i dag, det gjelder f.eks. utdanningene til lærer, sykepleier og lege. Jeg tenker at arbeidslivsrelevans, herunder praksis/internship, er en viktig del av diskusjonen rundt fremtidens teknologistudier. Som universitet har vi ansvar for studentenes læringsutbytte. Eventuell praksis stiller store krav til de selskapene som tar imot studenter. Derfor må dette utredes grundig.
– Er det aktuelt å teste ut praksis i ingeniørstudiene allerede nå?
– Ja, jeg har spurt om noen vil pilotere, blant annet ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk. Det er viktig å understreke at her er ingenting bestemt når det gjelder lengde for eksempel, men det er noe helt annet enn en sommerjobb. Selv om vi tilbyr en femårig utdanning, vil vi aldri klare å lære dem alt. Det viktigste er å gi studentene faglig grunnlag for å lære hele livet.
For lite forskning
Anne Borg blir verken irritert eller sint når vi konfronterer henne med NTNUs dramatiske fall på rankingen til Times Higher Education-listen. Nylig viste en undersøkelse fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) at nesten en av to nordmenn mener NTNU er det universitetet som tilbyr best kvalitet. På THE-rankingen derimot, har NTNU falt over 100 plasser fra i fjor.
– Det var vi forberedt på. Vi visste at vi ville falle på den rankingen da vi fusjonerte med høyskolene.
– Hvorfor?
– Blant annet fordi de vekter forskning veldig høyt, og de tidligere høyskolene totalt sett hadde svakere meritter her. Når det er sagt, tar vi det alvorlig. Det er viktig for oss å komme høyere opp på rankingen. Derfor jobber vi for å få mer forskning i både Ålesund, Gjøvik og Trondheim.
Selv gikk Borg på en flau smell i media da hun – rett etter ansettelsen - feilinformerte om at petroleumsstudiet ikke lenger er så attraktivt. Hun sa at antall uteksaminerte kandidater i petroleumsfag var halvert i perioden 1999-2018. Hun måtte beklage dette da det viste seg at antall uteksaminerte kandidater har økt.
– Det tallgrunnlaget jeg hadde, var ikke egnet til formålet. Prisfall på olje i 1986, 1998 og 2014 førte til betydelig fall i rekruttering og opptak til NTNUs petroleumsprogram. Dette har resultert i redusert opptak til 5-årig sivilingeniørutdanning innen petroleum siste år. Antall studieplasser er nå justert for å sikre gode studenter til studiet og vil påvirke antall uteksaminerte fra dette studiet litt fram i tid. Vårt fagmiljø har jobbet godt med rekrutteringen når disse fallene har skjedd, sier Borg.
– Bør NTNU vurdere å slutte med petroleumsfag?
– Vårt samfunnsoppdrag er å utdanne studenter til norsk arbeidsliv, og så lenge oljeindustrien er en viktig næring i vårt land, bør vi fortsette.
De siste ukene er det reist kritikk mot universitetenes evne til å drive innovasjon og skape verdier gjennom ulike systemer for kommersialisering av forskning og utvikling av teknologi.
– Vår struktur for Technology Transfer Office (TTO) er annerledes enn hos andre universiteter. Vi eier 85 prosent av aksjene, mens resterende 15 prosent eies av Helse Midt-Norge. Vi mener at NTNU på denne måten spiller en viktig rolle for økosystemet fra innovasjon til kommersialisering. Vi har lenge hatt en prorektor for nyskaping og nå har vi 15 innovasjonsledere som jobber ute i fagmiljøene for å få flere ideer til nyskaping. Vi har ikke diskutert å endre TTO-systemet, men vi er nå i ferd med å oppdatere IPR (Intellectual Property Rights)-politikken vår.
Anne Borg er ikke helt sikker på hvorfor hun valgte teknisk fysikk som fag da hun var ferdig på Ringerike gymnas.
– Jeg var glad i realfag og hadde gått reallinja. Men jeg var også inne på tanken om å velge elektronikk uten at det hadde noe å gjøre med at pappa var elektroingeniør. Mine foreldre var mest opptatt av at jeg skulle få meg universitetsutdanning, forteller Anne Borg.
Hun var så målrettet i studiet at hun gikk direkte til doktorgradsarbeid da hun var utdannet sivilingeniør i 1982. I 2018 ble hun utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Lund, blant annet for sin forskning med bruk av synkrotronlys eller som Wikipedia så lett forståelig beskriver: «Borgs forskningsområder er overflate- og materialfysikk, «scanning probe»-mikroskopi, fotoelektronspektroskopi og tetthetsfunksjonalteori».
Som så mange andre fra Hønefoss har Borg bare minnene igjen om det som var den største arbeidsplassen – papirfabrikken på Follum. Der jobbet faren og der jobbet begge besteforeldrene, morfar og farfar.
– Mamma og pappa hadde bare meg. Mamma jobbet på trygdekontoret under oppveksten, det var ikke så vanlig med yrkesaktive mødre den gangen, slik at jeg ble passet hos mormor eller farmor i ukedagene. Og så hadde jeg søskenbarn på Rjukan og Kongsberg som vi ofte besøkte. Det var et fint samspill. Nå har jeg fortsatt god kontakt med min kusine på Kongsberg. Vi reiser til henne nesten hver sommer i forbindelse med jazzfestivalen.
Hjemme i Trondheim er det nå bare Anne og Tor Åsmund igjen etter at sønnene har flyttet ut. Der steller hun sine fuksiaer for å få dem til å overleve gjennom vintrene, mens ektemannen sykler på enhjulinger og tenker over meningen med livet.
Men de er ikke alene - i underetasjen bor det to doktorgrads-stipendiater. Ekteparet stiller da akademiske krav til sine leietagere!
Erfaren FFI-forsker med russisk ektefelle mistet sikkerhetsklarering. Nå venter ny rettssak
