Anlegget vil bli satt i drift i 2012 og skal erstatte dagens tungregneanlegg i Trondheim som heter "Njord". Partene skal bruke ca 40 millioner kroner på anskaffelsen.
Meteorologisk Institutt og NTNU har samarbeidet om tungregning (High Performance Computing - HPC) siden 1988 da det ble invetstert i en Cray maskin. Samarbeidet har vært en nøkkel for utvikling av moderne værvarsling og for industriell utvikling i Norge, spesielt for utvikling av norsk olje- og gassindustri og tilknyttet leverandørindustri.
Uforandret
Den nåværende modellen for samarbeid har vært relativt uforandret siden 1988. Modellen har gitt en stabil tilgang til HPC-ressurser og utvikling av kompetanse i å bruke slike anlegg. I dag er det regneanlegg ved de fire store norske universitetene og etter hvert bred kompetanse også i norsk industri.
Femåring pensjoneres
Njord ble anskaffet i 2006 og utvidet i 2009 med deler fra det europeiske meteorologiske senteret i Reading,England, som hadde tilsvarende IBM-anlegg. Njord er nå det eldste anlegget i det nasjonale samarbeidet og tas ut av drift i slutten av 2011. Fakta om Njord finner du her .
Avgjørende for vitenskapen
For NTNU er det avgjørende både for industriell, teknologisk og vitenskapelig forskning å ha tilgang til regneressurser som holder den kvalitet som operasjonell værvarsling er avhengig av. NTNU skal også utdanne mange av dem som skal ta slike metoder i bruk i norsk industri. Regneanleggets egenskaper er viktige, men det er også viktig å tilfredsstille høye driftsmessige krav.
Et eksempel på industriell anvendelse er utforming av brennskammer for hydrogendevne gassturbiner. Her er utfordringen å kontrollere flammefronten slik at ikke hele maskinen eksploderer. Etter hva indistrien.no kjenner til ble det brukt kjempemessige paralellmaskiner med flere tusen CPU-er til denne oppgaven.Totalt ble brukt 3,2 millioner CPU-timer for å løse oppgaven.
Høy strømregning
Det nye anlegget skal huses i et av Norges mest miljøvennlige og driftssikre lokaler. NTNU har investert ca 30 mill. kroner i nødstrømsforsyning, nødkjølingssystem og energigjenvinning.
Et regneanlegg er meget energikrevende. Spesielt med dagens strømpriser merkes kostnaden. Imidlertid gjenbrukes varmen fra regneanlegget til oppvarming av NTNUs bygninger og reduserer derved belastningen på fjernvarmenettet i Trondheim. Energitapet ved bruk av regneanlegget er begrenset så langt det er mulig med nåværende teknologi.
