TRAFIKK OG ITS

Norske vogntogsjåfører i 3 av 4 dødsulykker, men har lavest ulykkesrisiko

De fleste ulykkene skjer i sommerhalvåret, under gode kjøreforhold.

Norske vogntogsjåfører er involvert i tre av fire dødsulykker på norske veier der vogntog er involvert.
Norske vogntogsjåfører er involvert i tre av fire dødsulykker på norske veier der vogntog er involvert. Foto: Nyhetstips.no/NTB Scanpix
13. nov. 2019 - 10:50

Fra 2014 til 2018 var det 140 dødsulykker med tunge kjøretøy på norske veier. I 105 av ulykkene satt en nordmann bak rattet på vogntoget.

Det viser sammenstillingen Samferdselsdepartementet har laget med tall fra Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) for perioden 2014 til 2018.

Til sammenligning var utenlandske sjåfører involvert i 34 av dem. I én dødsulykke er førerens nasjonalitet ikke oppgitt.

Avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Havarikommisjonen for luftfart foran vrakrester fra en tidligere helikopterulykke.
Les også

Ruster seg for romfartshavari

Utenlandske sjåfører har større ulykkesrisiko

Sammenstillingen viser også at det i 74 prosent av ulykkene er andre kjøretøy, eller andre trafikanter, som har forårsaket ulykken der tunge kjøretøy er involvert.

Av de 37 dødsulykkene hvor tungbilen var utløsende for ulykken var ti med utenlandske sjåfører. Utenlandske vogntogsjåfører har med andre ord vært fører av utløsende enhet i gjennomsnitt 2 dødsulykker per år de siste 5 årene.

For norske tungbilsjåfører viser tallene at de var involvert i om lag seks dødsulykker årlig.

En rapport Transportøkonomisk Institutt laget i  2016 viste imidlertid at hvis man ser på forholdet mellom antall kjørte kilometer og innblanding i veitrafikkulykker, så har utenlandske vogntogsjåfører høyere ulykkesrisiko enn norske.

I følge rapporten har utenlandske tunge godsbiler tre ganger så stor risiko for å bli involvert i eneulykker, dobbelt så stor risiko for møteulykker, og nesten dobbelt så stor risiko for kollisjon med kjøretøy i samme retning. Det er ikke gjort risikoberegning etter denne rapporten.

At det har vært få dødsfall i forbindelse med tunnelbranner i Norge, mener TØI-forsker Alena Katharina Høye kan være flaks. Da et vogntog lastet med 27 tonn brunost tok fyr i Brattlitunnelen i Nordland i 2013 og brant i fire døgn (bildet), kom ingen alvorlig til skade.
Les også

Disse fire tunnelene er Norges mest brannfarlige

– Norske vogntog bak liten andel ulykker

– Alle som er ute på veien, kan bidra til større sikkerhet. Men tallenes tale er klare. Norske vogntog forårsaker forholdsmessig få ulykker, men er involvert i mange fordi andre trafikanter forårsaker ulykken, sier leder Geir Mo i Norges Lastebileier-Forbund.

– Hver tredje lastebil på veien er utenlandsk, to tredeler er norske, påpeker han.

Mo legger til at departementets gjennomgang ikke omfatter hendelsene der føreren av andre kjøretøy med vilje har kjørt inn i vogntoget for å ta livet sitt.

– Tar man med selvdrap, er det hele 85 prosent av ulykkene som er forårsaket av andre enn vogntogsjåfører, ifølge Mo.

Administrerende direktør Gunvald A. Mortvedt sier at det er svært viktig for hele næringen å kunne levere hydrogenfergene fra et norsk verft og med mange norske leverandører.
Les også

Hydrogenferger bygges i Norge: – Viktigere enn folk er klar over

Nedgang i antall ulykker

Siden 2012 har antallet trafikkulykker med vogntog blitt mer enn halvert – fra 241 til 109, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det har også vært en reduksjon på 51 prosent i ulykker med personskade – fra 278 i 2012 til 135 i 2018.

Det har imidlertid ikke vært den samme nedgangen i antall drepte de siste årene - det har ligget på mellom 13 og 20 årlig siden 2012.

– Det skal være trygt å ferdes på norske veier, både sommer og vinter. Derfor har regjeringen gjennomført flere tiltak overfor transportbransjen de siste årene. I denne perioden har antallet ulykker med tunge kjøretøy gått ned. Samtidig er én ulykke én for mye, og arbeidet for å bedre trafikksikkerheten må fortsette, sier samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp).

Under inspeksjoner har Statens vegvesen oppdaget skader på Landsverk bru på E134.
Les også

Har oppdaget skader på E134-bru

Skjerper dekk-kravene ytterligere

Han peker på at regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen, der iblant innføringen av strengere krav til vinterdekk, flere kontroller og økte gebyrer.

  1. november vil vinterdekk-kravene skjerpes ytterligere.

– Norge blir første land i verden som krever bruk av de beste vinterdekkene for tungbil, dekk merket med det såkalte «alpesymbolet». Vi har også økt gebyrene flere ganger og innført tiltak som gjør det mulig å holde tilbake fra veiene våre vogntog som ikke fyller de strenge kravene i Norge, forteller Dale.

Over 30 prosent av Finlands strømforsyning kommer fra kjernekraft. På bildet Olkiluoto som er et av Finlands to kjernekraftverk.
Les også

Rapport: Kjernekraft er trygt på nivå med sol- og vindkraft

Under en firedel på vinteren

Sist vinter raste vogntogdebatten over hele landet etter flere alvorlige ulykker på vinterveiene med vogntog involvert.

I departementets sammenstilling kommer det imidlertid fram at under en firedel av dødsulykkene der tungbil er involvert, skjer på typiske «norske vinterveier».

Over halvparten av alle dødsulykkene fant sted på våren, sommeren og høsten og på tørre og bare veier – og 82 prosent under forhold med god sikt og oppholdsvær.

De fleste dødsulykkene med tungbil fant sted i fylkene Oppland, Trøndelag og Buskerud.

Den nye brua over Reisaelva i Nordreisa skal skyves på plass over elva når den er klar.
Les også

Denne brua skal først bygges på en fotballbane

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.