NYHETER

Norske veger blant verdens sikreste

Den siste tiden har det ofte blitt hevdet at det farligere å kjøre bil i Norge enn i andre europeiske land. Årsaken skal være den lave standarden på norske veger. Påstanden er tatt ut av lufta. Statistikken er krystallklar: Norske veger er blant de aller sikreste i verden.

Forsker Torkel Bjørnskau ved Transportøkonomisk Institutt er skeptisk til motivene til noen av dem som deltar i den offentlige debatten om trafikksikkerhet.
Forsker Torkel Bjørnskau ved Transportøkonomisk Institutt er skeptisk til motivene til noen av dem som deltar i den offentlige debatten om trafikksikkerhet. Bilde: Anders Haakonsen
10. mars 2005 - 11:24

Hvert år gir OECD ut statistikk over trafikkulykker basert på databasen IRTAD. Statistikken omfatter alle land i OECD-området. De siste tilgjengelige tallene er fra 2002. De viser at britiske veger var de sikreste. Storbritannia hadde 7,5 trafikkdrepte for hver milliard kjørte kilometer. Nederland fulgte like etter med 7,6 drepte, mens Norge og Sverige delte tredjeplassen med 8,3. Land som Tyskland og Frankrike som har landsomfattende nett av fire-felts motorveger, kommer klart dårligere ut en Norge med henholdsvis 11,1 og 13,8 trafikkdrepte pr. milliard km.

Statistikken er velkjent blant dem som arbeider med trafikksikkerhet. I disse miljøene er det flere som ikke er overbevist om at bekymringen for trafikkofrene stikker så dypt hos alle som har uttalt seg offentlig i det siste.



Vikarierende motiver

En av dem som er skeptisk er forsker Torkel Bjørnskau ved Transportøkonomisk Institutt. - De vikarierende motivene er åpenbare hos noen av dem som deltar i debatten, sier han. - Det er tydelig at de bruker trafikksikkerhetsargumenter mens deres egentlige ønske er å få bedre veger til å kjøre fort på. Her på avdelingen har det vært mye hoderysting når vi hører hvordan noen argumenterer.

- Hva er de viktigste årsakene til at vi har færre dødsulykker her i landet enn i de fleste andre land?

- En årsak er at vi har en veldig restriktiv holdning til promillekjøring. Vi har en kultur som krever at man er edru bak rattet. Dessuten har vi Europas laveste fartsgrenser.

Selv om Bjørnskau er skeptisk til motivene til noen av motorvegenes forkjempere, understreker han at det er behov for bedre veger.



Mer trafikk på to-feltsveger

- Mange av våre to-felts veger ble tatt i bruk for mange år siden. Senere har trafikken økt kraftig. På slike veger øker ulykkesrisikoen mye raskere enn trafikken. Grunnen er at risikoen for å møte noen hvis man kommer over i motgående kjørefelt, øker dramatisk med økende trafikk. Det er derfor ingen tvil om at det er en stor sikkerhetsgevinst ved å sette opp midtrekkverk på to-feltsveger med stor trafikk, slik vegmyndighetene satser på nå. Det er også behov for nye fire-feltsveger der trafikken er størst.

- Er det noen fare for at nye motorveger kan føre til flere ulykker på andre strekninger på grunn av trafikkøkning?

- Ja, det er klart at med økt trafikk øker også antall ulykker. I tillegg er det dokumentert i amerikanske studier at høy fart på motorveger kan smitte over på andre deler av vegnettet, sier Torkel Bjørnskau.



Ingen sovepute

Leder av trafikksikkerhetsseksjonen i Vegdirektoratet, Finn Harald Amundsen mener at den viktigste årsaken til at Norge kommer så bra ut, er at bilistene tilpasser farten til standarden på vegnettet. En annen viktig årsak er at norske bilister er flinke til å bruke bilbelte.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Men Vegvesenet bruker ikke de positive tallene som en sovepute. Store beløp investeres for å gjøre vegene enda sikrere. De viktigste tiltakene er sikring av sideterrenget, blant annet ved rekkverk, og bygging av veger med midtdelere og midtrekkverk

I perioden 2006-2009 legges det opp til økt utbygging av fire-feltsveger i det sentrale Østlandsområdet og på E 18 mellom Grimstad og Kristiansand. Dessuten har mange to- og tre-feltsveger blitt utstyrt med midtrekkverk lang tid etter at de ble åpnet, og flere skal det bli.



Trafikksikkerhetsinspeksjoner

- En to-feltsveg må ha en viss bredde for at vi skal kunne sette opp midtrekkverk, sier Amundsen. - Hvis ikke vegen er bred nok, kan ikke utrykningskjøretøyer komme forbi andre kjøretøyer som står fast. Vi regner med at vi har rundt 60 km to-feltsveg som det er hensiktmessig å sette opp midtrekkverk på. Hvis vegen er så smal at vi må gjøre store inngrep for å få det til, lønner det seg bedre å bygge den om til en smal fire-feltsveg.

- De senere årene har vi gjennomført trafikksikkerhetsinspeksjoner på ulykkesbelastete strekninger for å finne ut hva som kan gjøres for å bedre sikkerheten. Dette arbeidet vil bli intensivert i perioden 2006-09. I denne perioden er det satt av penger til å følge opp inspeksjonene med konkrete tiltak for å utbedre de farlige strekningene.

- Den siste tiden har det ofte blitt hevdet i media at veger med lav standard er spesielt trafikkfarlige. Stemmer den påstanden?

- Nei, det er ingen nødvendig sammenheng. Når vegstandarden er dårlig, blir gjerne farten lav. Men hvis det for eksempel kommer en skarp sving like etter en rett strekning hvor farten er høy, kan det lett oppstå ulykker. Det er slike trafikkfarlige punkter vi nå tar sikte på å fjerne, sier Finn Harald Amundsen.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.