– Dette er så kult!
Ron Holan smiler fra øre til øre. Han har nettopp kommet opp fra et dykk i Trondheimsfjorden. Nede på ni meters dyp har han sett hvordan bacheloroppgaven han og medstudent Axel Conradi har jobbet med i mange måneder fungerer.
De to har utviklet en undervannsfallskjerm på oppdrag fra General Electric (GE). Ideen kom på en tangoøving.
– En på tangoen som jobber i GE, spurte meg om jeg trodde det gikk an å bruke en fallskjerm til å styre fallet av en verktøykasse under vann. Det trodde jeg, og jeg begynte å utvikle ideen med en gang, forteller Holan.
Han er fallskjermhopper og maskiningeniørstudent ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Da han fikk ideen i oktober ble han så gira at han brukte to uker på å lage en skisse.
I januar kom Conradi med i prosjektet, og 29.mai leverte de oppgaven.
Les også: Webkamera på 3000 meters dyp
Demper fall
Øverst i vannflaten flyter en knall oransje fallskjerm som er laget med inspirasjon i gamle, runde, fallskjermer.
Den er festet på toppen av en stålkasse, og det er klart for forsøk nummer to.
Holan har blitt igjen på bunnen for å filme hvordan kassen faller. Når han er klar frigir prøvedykker Pål Seem kassen fra lina, og den oransje duken forsvinner raskt ned mot dypet. Fallskjermen sørger for at kassen får et dempet og kontrollert fall ned mot havbunnen.
Teknologien er laget med tanke på reparasjoner og vedlikehold av installasjoner under vann.
Disse utføres i stor grad av fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV).
En ROV frakter som regel ikke med seg alt utstyret selv, og når verktøykassene skal slippes ned på havbunnen må det store skip til. Tunge vire senker kassene så langt ned at de ikke påvirkes av bølger.
Slike skip er dyre å leie, men med studentenes fallskjermteknologi vil det ikke være behov for så store båter med like mye mannskap for å få utstyret ut på havet og ned på bunnen.
Les også: Flere norske ubåter på tegnebrettet
Kan skaleres opp
– Den fungerte perfekt, mener Holan.
.png){kind=logo}
Det er første gang han har vært på bunnen under en test. Fallskjermen slo seg ut akkurat som de ønsker, farten var som beregnet, og kassen havnet der den skulle. Forsøkene er gjort med en kasse som veier 60 kilo. I virkeligheten kan utstyrsboksene veie opp mot 3,5 tonn.
– Vi har gjort beregninger for å skalere opp, og i teorien skal det fungere, forteller Conradi.
De to studentene vet ikke hva som kommer til å skje med prosjektet etter at det har levert det videre, men de håper at selskapet kommer til å videreutvikle det de har startet.
– Det har vært utrolig gøy å se det vi har jobbet med fra en idé i oktober, til å beregne teori, til å produsere skjermen og til slutt se hvordan den fungerer i praksis. Jeg håper at teknologien blir vanlig, så jeg kan si, at det der har jeg vært med på å lage, sier Holan.
Les også:
Verdens sterkeste magnet er norsk
