KLIMA

Norske selskaper har noe å strekke seg etter

De neste syv-åtte årene skal klimaendringene stanses, ulikhetene utjevnes og fattigdom utryddes. Selskaper som vil være bærekraftige har virkelig noe å strekke seg etter.

Hetebølge med temperaturer over 40 grader og ukontrollerte skogbranner herjer i Europa, som her Lezha i Albania.
Hetebølge med temperaturer over 40 grader og ukontrollerte skogbranner herjer i Europa, som her Lezha i Albania. Foto: AP
Tor M. NondalTor M. NondalAnsvarlig redaktør
26. juli 2022 - 05:00

FNs 17 bærekraftsmål er ambisiøse. Klimamålene skal nås innen 2030. Kloden må reddes. Hetebølger i Europa med temperaturer på godt over 40 grader og  ukontrollerte skogbranner i sommer minner oss om at klimaendringene er her allerede.

Paris-avtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader virker stadig mindre realistisk. Nå haster det virkelig med å iverksette små og store tiltak som kan begrense de dramatiske konsekvensene av klimaendringene.

Det er lett å miste motet. Utfordringene er så monumentale at det hjelper liksom ikke uansett hva vi gjør. Men i økende grad tar norske bedrifter og virksomheter tak i sine utfordringer når det gjelder klimaavtrykk og bærekraft. Det ansettes bærekraftssjefer, utvikles omfattende bærekraftsstrategier og det lages styrerapporter om hvordan bedrifter arbeider med bærekraft og hva man oppnår. Bedrifter og virksomheter nærmest konkurrerer om hvem som fremstår mest bærekraftig og vil bidra med sitt i denne globale dugnaden.

Bærekraft blir tatt på alvor

TU.no har i sommer intervjuet flere store norske selskaper om hvordan de jobber med bærekraft og hva som er utfordringene. FNs bærekraftsmål blir absolutt tatt på alvor.

Olje- og energiminster Terje Aasland foreviger en flytende vindturbin utenfor Karmøy under et besøk på Marine Energy Test Centre, et testsenter for havvind.
Les også

Bærekraft er for viktig til å overlates til bærekraftsfolk

Ny teknologi blir utviklet og tatt i bruk for å redusere utslipp. Produksjonsprosesser legges om for å bli mer bærekraftig. Matsvinn reduseres og avfall resirkuleres uansett hva slags avfall det dreier seg om. Leverandører og verdikjeder saumfares på jakt etter råvarer eller produksjonsprosesser som ikke er bærekraftige og som gir unødvendig klimaavtrykk. Nye bygg bygges med materialer som er utviklet på en mest mulig klimavennlig måte, ikke minst for å sørge for at energiforbruket skal være så lavt og effektivt som mulig. Transport med vare- og lastebiler på bensin eller diesel erstattes med fornybare alternativer som el eller hydrogen. For å nevne noe.

Samfunnsansvar

Å jobbe med og å være bærekraftig gir et signal til ansatte, kunder og omgivelser om at selskapet tar sitt samfunnsansvar på alvor. Man ønsker jo ikke å være en del av problemet, men heller å bidra til løsningen. Å fremstå som fremtidsrettet, ansvarlig og på en bærekraftig måte er avgjørende for omdømme og image. Det er også viktig å være en attraktiv arbeidsplass for de beste hodene og talentene. De vil ikke jobbe for klimaverstinger.

Mange selskaper sliter med å finne ut hva man egentlig har å bidra med i denne store dugnaden. Papirforbruket er kuttet. Dagsturer med fly til et møte eller to i Oslo, Stavanger eller Trondheim er erstattet med Teams. Det drikkes økologisk kaffe fra miljøvennlige engangskrus og man ansetter medarbeidere med annet kjønn, alder, etnisitet og legning enn oss selv. Likevel gjør det knapt nok større forskjell enn en dråpe i et hav som bare stiger. Det er da det blir fristende med innholdsløse løfter og floskler om bærekraft. Det er mange eksempler på grønnvasking.

Lønnsomheten

Det kan også gå på lønnsomheten løs å omsette grønne løfter til bærekraftig handling.
Store og viktige bransjer og selskaper har betydelige utfordringer når det gjelder utslipp og klimaavtrykk. Ny teknologi som gir lavere utslipp og mer miljøvennlige produksjonsprosesser, medfører store og krevende investeringer. På toppen av dette går vi en høst og en vinter i møte med trusselen om en energikrise og med rekordhøye energipriser. Høye olje- og gasspriser stimulerer til økt produksjon av det vi må produsere mindre av, olje og gass.

England har innført en lov som sier at man må ha en nettogevinst på minst 10 prosent ved inngrep i naturen. Artikkelforfatterne mener at dette bør komme i Norge.
Les også

England: Krever kompensasjon for tapt natur i utbygginger

Ikke nok med det; en rekke innsatsfaktorer er blitt dyrere det siste året. Inflasjonen presser renten i været og det gjør det dyrere å investere i nødvendig og ny teknologi.

Eiere og aksjonærer stiller like fullt krav om nødvendig lønnsomhet og avkastning. Disse kravene kan på kort sikt komme i konflikt med ansattes og samfunnets forventninger og ambisjoner om det grønne skiftet. Men økonomisk bærekraftige bedrifter er en forutsetning for å kunne gjøre nødvendige investeringer.

Topplederes lønn og bonuser er gjerne knyttet til finansielle måltall. Det samme gjelder ofte ledergruppene. Studier viser at i valget mellom kortsiktig avkastning og lønnsomhet og mer langsiktig og bærekraftig lønnsomhet, ja så velger ofte toppledelsen det første.

Teknologi, kapital og politikk

EUs taksonomi understreker nødvendigheten av å definere hva som er bærekraftige investeringer i ny og grønn teknologi. Rapporteringskrav, et nytt regelverk og et klassifiseringssystem for bærekraft er instrumentelle verktøy for å motvirke grønnvaskingen. Slik tvinger EU blant andre banker til å stille konkrete krav til grønne og bærekraftige løsninger for å bidra med finansiering.

Norske teknologer er i verdensklasse. Og det finnes stadig flere investorer og investeringsselskaper med enorme finansielle muskler som ser potensialet i å investere i grønn teknologi og teknologiutvikling. Politikerne må legge forholdene til rette.

Det er i alliansen mellom nettopp teknologi, kapital og politikk at de bærekraftige løsningene til det grønne skiftet som skal redde kloden ligger. Det er også det eneste håpet vi har.

Alle vindturbinblader skal resirkuleres eller gjenbrukes dersom Fornybar Norge får det som de vil.
Les også

Krever forbud mot nedgraving: – Sløsing!

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.