F-35

Norske myndigheter må være på hugget så ikke amerikanerne lurer unna F-35-kontrakter 

Norsk industri har kapret F-35-kontrakter verdt ti milliarder kroner.

Dette bildet er fra da et B-52H i fjor for første gang fløy over 30 Nato-land på én dag for å demonstrere samholdet innad i alliansen og blant annet møtte disse fire norske F-35A-flyene.
Dette bildet er fra da et B-52H i fjor for første gang fløy over 30 Nato-land på én dag for å demonstrere samholdet innad i alliansen og blant annet møtte disse fire norske F-35A-flyene. (Master Sgt. Burt Traynor)

Norsk industri har kapret F-35-kontrakter verdt ti milliarder kroner.

I flere år var et stadig tilbakevendende tema hvor relativt lite verdiskapning F-35-kjøpet hadde bidratt til på norsk jord og hvor krevende det var for norsk forsvarsindustri å få en fot innenfor det enorme våpenprogrammet.

Men de norske industribedriftene som har vært tålmodige nok og dyktige nok til å posisjonere seg, er i ferd med å lykkes godt i den knallharde konkurransen.

Norsk industri har nå passert et stort og rundt tall: De har så langt kriget seg til F-35-kontrakter verdt cirka ti milliarder kroner.

Store kontrakter de siste to årene

I 2017 kunne Teknisk Ukeblad vise til at det var liten bevegelse i norske F-35-ordrebøker i perioden fra 2010 og fram til da.

Det akkumulerte nivået lå på 350 millioner dollar i 2010, 358 millioner dollar i 2013 og 380 millioner dollar ved utgangen av 2016.

Men siden den gang har som kjent produksjonstakten på kampflyene økt, sett bort fra en liten koronarelatert nedgang, og i fjor sommer kunne Teknisk Ukeblad konstatere at verdien av produksjonskontrakter hadde nær doblet seg på kun et år.

Verdien hadde da økt fra cirka 4 til 7,5 milliarder kroner, og siden den gang har norsk industri vunnet nye F-35-oppdrag i bortimot samme tempo. Den samlede verdien ligger nå på cirka ti milliarder kroner.

Det opplyste oberstløytnant Geir Engen i Forsvarsdepartementet på Forsvars- og sikkerhetsindustriens forenings (FSI) årlige konferanse INFO/ERFA i forrige uke. 

Det største nye oppdraget havnet hos Kongsberg Defense & Aerospace (KDA) som for halvannen måned siden inngikk en avtale med Lockheed Martin om produksjon av haleror, framkant av halefinne og skrogpaneler for mer enn 500 fly i produksjonsparti 15-17 fram til 2025. Kontrakten er verdt 1,75 milliarder kroner.

Giftekniv og vaktbikkje

For F-35 gjelder det såkalte «best value»-prinsippet, i motsetning til tradisjonelt gjenkjøp. Det vil si at norsk industri må konkurrere seg til oppdragene, her er det ingenting som fordeles utover uten videre.

Norges deltagelse som partner i utvikling og videreutvikling i F-35-programmet gir norsk industri anledning til å konkurrere om deleproduksjon og arbeid med vedlikehold for fly og motor.

På INFO/ERFA deltok også ledelsen i tre norske selskaper som leverer komponenter til F-35, nemlig Kitron, Berget og T&G Elektro.

Dersom disse er representative, gjør Engen og hans kolleger i Forsvarsdepartementet en meget god og betydningsfull jobb som giftekniv og vaktbikkje.

Giftekniv i betydningen å bidra til å knytte kontakter og finne aktuelle norske bedrifter de kan promotere og spille inn for Lockheed Martin og Pratt&Whitney.

Vaktbikkje-funksjonen handler om å kontinuerlig passe på at alle oppdrag som skal lyses ut faktisk blir det, slik at norsk industri får anledning til å konkurrere på dette beskyttede markedet.

Les også

Lang vei inn

På dette området er norske myndigheter nødt til å være på hugget, særlig når det gjøres omstruktureringer i USA og det kommer inn aktører uten den samme stringente holdningen til utlysningsregler, kom det fram på konferansen.

De tre norske leverandørene til F-35 trakk fram stayerevne som en nøkkelegenskap i denne bransjen. Veien inn har vært ganske så lang, startende med den ressurs- og tidkrevende AS9000/9100-sertifiseringa.

Eksempelvis tok det 17 år fra T&G hadde sitt første møte med Lockheed Martin i 1999 til den første leveransen. For fem år siden hadde Kitron fremdeles ingen reell verdiskapning knyttet til F-35, mens i dag utgjør det 10-15 prosent av aktiviteten deres.

For Berget er F-35 så langt ingen stor økonomisk suksess, men ting ser lovende ut framover, blant annet knyttet til leveranser til Joint Strike Missile (JSM).

For alle selskapene er det også en litt vanskeligere verdi å anslå, nemlig renommeet som følger av å ha F-35 på cv-en og hva slags konkurranseevne dette bidrar med når de kniver om kontrakter på helt andre områder enn innenfor dette programmet.

Forbedret deletilgang

Brigader Sigurd Fongen fra Forsvarsstaben deltok på FSI-konferansen for å gi en statusrapport for F-35-programmet.

Fongen bekreftet det vi allerede visste, nemlig at pandemien har ført til forsinkelser i F-35-produksjonen som også berører norske fly, men at samtlige bestilte seks nye fly kommer til å bli levert til Luftforsvaret i løpet av 2021.

Han forklarte at programmet står midt i en overgang der fokus rettes fra produksjon til globale understøttelsesløsninger. Det vil si vedlikehold, logistikk, reservedeler – alt som skal til for å operere flyene.

Ifølge Fongen strever Norge fortsatt litt med reservedelstilgang, selv om det er i ferd med å bedre seg og at de i 2020 noterte en positiv trend når det gjelder tilgjengelighet.

Foreløpig er det levert cirka 650 F-35, og slik det ser ut nå skal det produseres minst fem ganger så mange fly som skal være i drift til 2070-tallet. Med andre ord er det langsiktige muligheter for norsk industri.

Brigaderen trakk fram at ved siden av deleproduksjon og vedlikehold har norsk industri også to andre potensielt verdifulle eksportkort i ermet, nemlig kanonammunisjonen Apex fra Nammo og JSM fra KDA. Begge har status som i slutten av utviklingen med pågående integrasjon.

JSM

I forbindelse med integrasjonsarbeidet ble JSM for første gang sluppet fra et F-35 tidligere i år.

Så langt har Norge og Japan bestilt JSM, og ifølge KDA merker de at interessen internasjonalt øker for missilet som er det eneste tilpasset våpenrommet på F-35 og som er beregnet mot velforsvarte marinefartøyer og landmål.

JSM integreres i F-35 block 4 som skal være klar til Luftforsvaret erklærer full operativ evne (FOC) med sine 52 kampfly fra 2025.

Flyene skal selvsagt også oppgraderes etter block 4, og til videreutvikling i perioden 2025-2030 er det for Norges del satt av 6,3 milliarder kroner. 

Hva slags kapasiteter som skal tilføres her, og som etter planen skal være på plass innen 2035, kommer an på hva som blir vedtatt prioritert av det flernasjonale programkontoret JPO.

Til høsten er det for øvrig en ny partnerskapsavtale som trer i kraft for de åtte gjenværende nasjonene etter at Tyrkia ble sparket ut av programmet for to år siden fordi de hadde besluttet å kjøpe russisk luftvern, nærmere bestemt S-400 (SA-21 Growler).

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå