Norske forsvarsgründere i pengekrangel etter patentjobb. Dømt til å betale oppfinner

Det lille, norske forsvarsteknologiselskapet Augmenti i Trondheim utvikler løsninger for såkalt augmented reality (AR). Teknologien gjør det blant annet mulig å se informasjon fra stridsledelsesverktøy direkte i et sikte.

Teknisk Ukeblad har omtalt selskapet og teknologien en rekke ganger.

Nylig ble selskapet dømt til å betale en av oppfinnerne bak deres grunnpatent 106.166 kroner for arbeid med patentsøknaden.

I 2017 leverte de patentsøknad på teknologien, og i 2018 fikk de patentet innvilget fra Patentstyret. I høst ble selskapet saksøkt av sivilingeniøren Geir Meyer, en av oppfinnerne bak patentet.

Patentet er helt sentralt for ARBiN, et av gründernes produkter, som er kombinasjonen av programvare og sanntidsnavigasjon.

Utvidet virkelighet

Teknisk Ukeblad omtalte Augmenti første gang i 2014. Det var i forbindelse med at vi besøkte Hærens Combat Lab på Rena der trondheimsselskapet bidro i et prosjekt som handlet om å gi vognføreren i ei panservogn 360-graders utsyn.

Året etter var Augmenti igjen på Rena, denne gangen for å demonstrere AR-systemet Aware, som de hadde jobbet med i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i cirka åtte år på dette tidspunktet.

AR står for «Augmented Reality», eller utvidet virkelighet på norsk, og kan beskrives som en kombinasjon av virtuell informasjon, i form av digitale modeller, og den virkelige, fysiske verden.

Selskapet viste fram mulighetene AR-teknologien gir for å utnytte informasjonen fra stridsledelsesverktøy («battlefield management system», bms) langt bedre enn i dag, gjennom å presentere slik informasjon direkte i siktet på en Protector våpenstasjon fra Kongsberg, som ble brukt i dette prosjektet.

TU ble der fortalt om problemene de jobbet med videre for å løse: Posisjonering ble sagt å være kurant å få til, mens retning er mer utfordrende. En forutsetning for å få AR-objektene riktig plassert i siktebildet, er at man vet forholdsvis nøyaktig hvor man befinner seg og hvilken himmelretning man ser mot. Dette krever en treghetsnavigasjonsenhet med god ytelse som i utgangspunktet er så kostbart at det ville gjort AR-teknologi altfor dyrt å integrere på våpenstasjonene.

Det har Augmenti og FFI fortsatt å samarbeide om for å løse, nå med teknologien som kalles ARBiN («AR with Built-in Navigation»). Her er navigasjon- og AR-funksjoner integrert i én boks, og det brukes dag- og nattkameraer til å korrigere for horisontal avdrift. Arbeidet med Arbin-prototypene ble beskrevet mer i detalj i juli/august-utgaven av bladet Elektronikk.

Jobbet ettermiddager, kvelder og i helger

Foranledningen til dommen er at Augmenti og Meyer har vært uenige om regningen for jobben med patentsøknaden som lå bak nettopp ARBiN helt siden 2017.

Meyer var innleid fra Institutt for energiteknikk for å jobbe med patentsøknaden for Augmenti, men innleien ble stoppet midlertidig i 2017 på grunn av trang økonomi i oppstartsselskapet. Sivilingeniøren og oppstartsselskapet ble imidlertid enige i at han skulle fortsette med arbeidet, uten at det ble avtalt skriftlig.

I 2017 sendte sivilingeniøren et lønnskrav til Augmenti. Han oppga at han hadde arbeidet med patentsøknaden ettermiddager, kvelder og i helger. Meyer krevde totalt 106.166 kroner for 106,2 timer med 14 dagers betalingsfrist.

Selskapet svarte at de ikke hadde innrapporterte og godkjente timelister fra sivilingeniøren. Samtidig skrev de at jobben var verdifull for selskapet. De ba ham revurdere timeprisen og pekte på stram økonomi.

Etter mer korrespondanse frem og tilbake, ble de ikke enige. Det endte med at en advokat i ingeniørorganisasjonen Tekna sendte betalingskrav og tvistevarsel til Augmenti for Meyer.

Selskapet tilbød å betale 50.000 kroner. De pekte samtidig på at det var uklart om hvorvidt Meyer fremmet et lønnskrav eller krav om betaling for tjenester som ledd i næringsvirksomhet. De ba videre om en faktura fra sivilingeniøren.

Krevde signatur innen syv dager

Saken havnet deretter i forliksrådet, som innstilte saken. I høst stevnet så sivilingeniøren forsvarsgründerne, og saken havnet hos Sør-Trøndelag tingrett.

Under saksforberedelsene la Augmenti frem et motkrav med påstand om at Meyer skulle signere som oppfinner på en internasjonal patentsøknad til USA for produktet ARBiN innen syv dager etter dom.

Retten ville imidlertid ikke behandle dette kravet og ga gründerselskapet en frist til 1. desember for å fremme det som egen sak.

Pengetvisten ble behandlet av tingretten 5. oktober. I retten var partene enige om at sivilingeniøren hadde krav på betaling. Spørsmålet var hvor mye.

Meyer argumenterte med at det var helt rimelig å kreve 1000 kroner timen og pekte på at gjengs pris er 1200 kroner timen pluss moms. Han hevdet videre at var midlertidig ansatt i selskapet. Videre la han ned påstand om å få utbetalt et vederlag fastsatt etter rettens skjønn.

Augmenti pekte på at det ikke var inngått noen avtale om arbeidet som var gjort, de pekte videre på at sivilingeniøren i kraft av å være oppfinner hadde en klar egeninteresse av å få gjort ferdig patentsøknaden. De anførte videre at oppfinneren ikke hadde dokumentert arbeidet han hadde gjort og at han ikke kunne forvente å få utbetalt 1000 kroner timen. Gründerselskapet la ned påstand om at han skulle få inntil 65.000 kroner for jobben.

La frem Tekna-statistikk i retten

Retten mener det mest sannsynlig var inngått en avtale om at sivilingeniøren skulle være konsulent og ikke midlertidig ansatt.

Retten mener videre at det er «vanskelig å forstå» hvorfor sivilingeniøren ikke la frem den fullstendige timelisten for Augmenti tidligere, men at det er sannsynliggjort at han jobbet de oppgitte timene.

De sto da igjen med å vurdere timeprisen. Retten pekte blant annet på fremlagt lønnsstatistikk for sivilingeniører, og mente 1000 kroner timen var gjengs pris.

Retten slo fast at sivilingeniøren hadde krav på 106.166 kroner fra Augmenti pluss merverdiavgift og forsinkelsesrenter.

Mener dommen er feil

Daglig leder for Augmenti, Lars Inge Solhaug, er helt uenig i dommen.

– Dommen er helt åpenbart feil siden dommeren behandler Meyer både som næringsdrivende og ikke næringsdrivende etter eget forgodtbefinnende, skriver han i en e-post til Teknisk Ukeblad.

– Dette var en tvist om vederlag for arbeid med patentsøknaden, og Meyer har vunnet frem med en fremstilling av faktum som han burde vite er uriktig, fortsetter han.

Dommen er ennå ikke rettskraftig, siden ankefristen ikke er gått ut. Solhaug forteller at de ikke har avgjort ankespørsmålet.

Meyers prosessfullmektig David Særsten Brambani i advokatfirmaet Schjødt gir følgende kommentar til dommen:

– Som det fremkommer av dommen har tingretten konkludert med at Meyer hadde krav på det vederlag han fremmet krav på, forteller Brambani.