Norsk teknologi skal fange CO2 fra det svenske raffineriet

Når svenske Preem skal i gang med et pilotprosjekt for CO₂-fangst ved det ene raffineriet sitt, i Lysekilen utenfor Gøteborg, er det ved hjelp av norsk teknologi. Det er Aker Solutions som står for fangstanlegget som skal gjennomføre tester ved raffineriet.

Ved hjelp av sitt mobile testanlegg skal de i løpet av ni måneder finne frem til den optimale driften av et anlegg som fanger CO₂ fra Preems utslipp.

Målet er at det skal ende opp i et fullskalaprosjekt ved raffineriet.

• Bakgrunn: Det svenske raffineriet skal fange CO₂ – og vil lagre den på norsk sokkel

Neste steg mot fullskala

Det er i første omgang snakk om et pilotprosjekt, som har oppstart nå og skal vare til desember 2021. Preem sikter mot å ha et fullskala fangstanlegg i drift fra 2025. CO₂-en vil de sende til Norge, og lageret som planlegges i Nordsjøen.

Det fullskala CO₂-fangstanlegget vil kunne redusere utslippene med 500.000 tonn CO₂ per år. Det er nesten en tredjedel av den totale mengden utslipp på 1,6 millioner tonn.

Med seg i den kommende fasen har Preem altså fått med seg Aker Solutions, i tillegg til Chalmers, Sintef og Equinor.

Preem er Sveriges største drivstoffselskap, og foredler bensin, diesel, fornybart drivstoff, smøremiddel og fyringsolje, som selges i Sverige og Norge. Selskapets raffinerier har en kapasitet på over 18 millioner kubikkmeter råolje i året, og raffineriet i Lysekil er det tredje største utslippspunktet i Sverige.

• Preems pilotprosjekt: Svenske myndigheter matcher norsk støtte til svensk CO2-fangstprosjekt

– Godt utgangspunkt for CO₂-fangst

Aker Solutions rolle i prosjektet er å bruke selskapets mobile testanlegg til å teste CO₂-fangst fra Preems røykgass. Testanlegget er et komplett småskala fangstanlegg. Utslippspunktet de skal ta for seg er en HPU, altså en hydrogenproduksjon-enhet.

– I prosessen trenger man varme, og du forbrenner noen gasser og får CO₂. Og når du skal oppkonsentrere hydrogen så får du en gass som skiller seg ut. Det er altså en kombinasjon av forbrenningsgass og såkalt «tail gas» som skal renses for CO₂, forklarer Graff

– Gassen har en relativt høy CO₂-konsentrasjon, på 20 prosent, som vil si at det er et godt utgangspunkt for effektiv CO₂-fangst. Det er de kildene som er konsentrert, som monner mest, legger han til.

Testanlegget skal installeres mot slutten av året og blir stående i ni måneder. Det skal da kjøres en sammenhengende testkampanje med en solvent, en væskeløsning som skiller CO₂-en fra røykgassen.

• Equinor: Borer den første injeksjonsbrønnen til CO2-lageret i Nordsjøen i år

Luker ut usikkerhetsmomenter

Målet er å se hvordan prosessen fungerer over tid, hvordan gassen påvirkes, om det er degradering av aminsolventen eller om noe akkumuleres. Energieffektivitet og hvor mye CO₂ som fanges, er også viktige elementer som vil spille en rolle når fullskalaanlegget skal designes.

– Dette er deler av fangstprosessen som kan skape problemer under drift. Vi anbefaler alle kundene våre å ha en en slik testprosess, for å få vekk de største risikomomentene. Da vet vi alle ytelsesparametrene i prosessen, og venter ingen overraskelser når vi starter opp for fullt, understreker han.

Det handler i tillegg om å finne det mest optimale driftspunktet. Tune inn anlegget. Kort forklart innebærer det å finne det punktet hvor de fanger mest mulig CO₂ med lavest energimengde. De bruker simuleringer i forkant for å ha en viss formening om hvor det punktet ligger, for deretter å verifisere det i tester.

Det gjøres helt i begynnelsen av prosessen, før anlegget kjøres på disse innstillingene resten av testen.

• Klemetsrud: Dette pilotanlegget tester CO₂-fangst fra avfallsforbrenning

Fullskala-konsept

Når testperioden er over, skal resultatene analyseres, og med bakgrunn i dem gjøres det en komplett konseptstudie for design av et fullskala karbonfangstanlegg.

Aker Solutions skal med andre ord bruke resultatene av testen til å designe et fullskala fangstanlegg for hydrogenproduksjons-enheten ved raffineriet.

CO₂-en som fanges, skal dessuten gjøres flytende, og ett av alternativene er å lagre den på norsk sokkel, i det planlagte CO₂-lageret i Nordsjøen.

– Vår rolle i prosjektet er altså den fysiske testen og en konseptrapport basert på dataene herfra. Det er et spennende prosjekt. Røykgassen er forskjellig fra den vi ser i andre industrier, og for vår del vil lærdommen vi får her kunne brukes på andre raffinerier også, påpeker Graff.

• Aker Solutions med standardisert, modulbasert produkt: Nå skal industriskala CO₂-fangst bli hyllevare

Hele verdikjeden

Prosjektet skal i tillegg se på løsninger og kostnader for hele verdikjeden – fra fangst av CO₂ ved raffineriet i Lysekil, til transport og lagring av gassen, i lageret som planlegges i den norske delen av Nordsjøen.

I tillegg skal prosjektet se nærmere på de regulatoriske hindringene som i dag finnes langs verdikjeden, som vanskeliggjør et CCS-samarbeid mellom Norge og Sverige. Herunder ligger London-konvensjonen, som forbyr at avfall fraktes på skip mellom land. CO₂ regnes her som avfall.

Norske Gassnova støtter prosjektet med 9,5 millioner kroner gjennom sitt Climit-fond. I februar ble det kjent at også svenske energimyndigheter går inn med 7,7 millioner svenske kroner i prosjektet. Totalbudsjettet for CO₂-fangstprosjektet er ifølge Gassnova på 28 millioner kroner.

• Gir negative utslipp: Dette anlegget fanger CO₂ fra røykgassen til ren biomasse