Norsk gass til EU, hvorfor i all verden?

Prinsipper bør testes med tall på bordet. Sannheten er ikke alltid det første du ser. Hvordan er det egentlig med behov for norsk gass til EU i 2030 og mot 2040?

Norsk gass til EU, hvorfor i all verden?
En stopp i norske gassleveranser etter 2030 vil innebære at EU må erstatte dette med LNG med et ekstra utslipp på 200 millioner tonn CO2 pr år. Det er fire ganger hele Norges utslipp i dag. Bildet er et arkivfoto fra Osebergfeltet. Foto: Marit Hommedal/NTB

Med en fortsettelse av dagens norske gassproduksjon til etter 2030 vil vi bidra til at EU unngår å slippe ut 200 millioner tonn CO2 pr år. Det er fire ganger hele Norges utslipp i dag. Her er regnestykket.

EU skal på grunn av Ukraina-krigen redusere sin gassimport fra Russland med to tredjedeler i løpet av året og skal ned til null innen 2030. Årets svært ambisiøse mål innebærer en del meget dyre akuttiltak som raskt må skiftes til billigere og mer varige tiltak.

EU må sette alle kluter til for å få akselerert fornybarutbyggingen, isolere bygningsmassen og saumfare verdensmarkedet for LNG (liquefied natural gas). Da er det viktig at EU må kunne stole på sine øvrige energileverandører i en svært anstrengt energisituasjon. Med koblingen mellom gasspris og strømpris er dette også viktig for Norge, ja alle Europas innbyggere og næringsliv, for å holde noenlunde stabile priser.

Tore Killingland er daglig leder i TK Energy. Foto: Privat

Kullimport og egen produksjon

I tillegg til å kutte ut russisk gass, må EU også gjøre seg uavhengig av russisk kullimport. EU importerer i tillegg kull fra andre land. Men verst er egen produksjon av det mest forurensende brunkullet (og litt steinkull) som tilsvarer mer enn tre ganger importen.

EU har i sin opprinnelige målsetting for 2030 vedtatt å redusere all kullbruk med 75 prosent. I tillegg vil EUs egenproduksjon av gass reduseres sterkt fram til 2030 fordi de går tom. Med sine opprinnelige planer for 2030 (Fit for 55) og nå med «Ukraina-tillegget» (REPowerEU) vil EU importere og produsere ny energi som i sum tilsvarer alle problemene nevnt ovenfor (inkludert energieffektivisering). Men da er den siste tredjedelen av russisk gass erstattet med importert LNG. 

Det er store volum på tiltakene. I sum tilsvarer dette ny produksjon på 3900 TWh (terawattimer) i strøm. Med energibetegnelsen for gass (bcm – billion cubic meters) tilsvarer dette 350 bcm (155 bcm fra Russland). EU brukte 430 bcm gass i 2020. Vi produserte 113 bcm gass i 2021 (1200TWh). Norges strømproduksjon i et «normalår» er 153 TWh.

Er allerede bakpå

Jeg regner med at de fleste i energibransjen er enige om at dette blir hardt for EU å få til, da flere av elementene i planen allerede ligger bak skjemaet, for eksempel utbyggingen av vindkraft. Uansett trenger EU at andre energileverandører fortsetter å levere, og da helst mer enn tidligere. Hvordan ligger Norge an?

Figuren under gjelder for både olje- og gassproduksjon i Norge. Fordelingen mellom olje og gass er 50/50. Som det fremgår, vil produksjonen avta selv om debattanter i mediene stadig bruker betegnelsen «økende produksjon» når oljepolitikk eller enkeltfunn blir omtalt eller diskutert.

Noen partier vil stoppe all ny produksjon på norsk sokkel nå. Det betyr at ressurser som er konstatert gjennom leting, ikke kan produseres, og det kan ikke letes etter mer. Da får vi følgende situasjon som den oransje fargen viser:

  Illustrasjon: Oljedirektoratet

Da er det kun det som ovenfor kalles reserver (oransje) som blir produsert, og da vil Norge halvere sine leveranser til EU innen 2030. Bortfallet må EU erstatte med importert kull eller LNG. Men er ikke LNG også NaturGass da? Jo, men den krever mye energi for å kjøles ned til flytende fase (L=liquid), for så å kunne bli transportert på skip. Klimautslippene fra LNG er det dobbelte av norsk rørgass.

«Men EU vil bygge opp fornybar energi, så da blir det ikke behov for hverken norsk gass, LNG eller kull», kan det innvendes. Problemet er at EU sliter med å skaffe nok fornybar energi (1900 TWh) til 2030 for å erstatte alle sine andre forsyningsproblemer omtalt ovenfor. Danmark produserte 16 TWh vindkraft i 2020. 

Krevende målsetting

Hva forutsetter EU at situasjonen er i 2030? Gitt at EU når sine mål, vil det fortsatt være 25 prosent fra kullkraft (72 bcm) og LNG-importen fra Qatar, USA med flere er på 120 bcm. Men med årets oppblomstring i kullforbruk skal det holde hardt at de når de 25 prosentene.

La oss likevel holde oss til denne målsettingen. I sum innebærer altså dette at EU bruker ca 190 bcm på energikilder som belaster klimaet med det dobbelte av norsk rørgass. 

Hvordan blir veien videre til 2040? «Da EU vil fortsette å bygge ut fornybar kraft, trenger de ikke norsk gass», kan det hevdes. Jo, men her er det to regnestykker: EU må bruke slike tiltak for å bli kvitt all bruk av kull og LNG. Det utgjør mer (190 bcm/2000 TWh) for perioden fram mot 2040 enn «krigsøkonomien» har tvunget dem til å utvikle fram til 2030 (160 bcm). EU klarer neppe både å etablere 2000 TWh i ny fornybar for å bli kvitt kull og LNG og samtidig all norsk gass (1200 TWh).

Hvis Norge reduserer sine leveranser etter 2030, må EU erstatte med LNG. En stopp i norske gassleveranser etter 2030 vil innebære at EU må erstatte dette med LNG der klimautslippene fra produksjon og transport er det dobbelte av levert norsk gass..

Les også