Sensoren er utstyrt med både ekkolodd og Doppler-havstrømmåler. Den ligger og flyter passivt i Sørishavet i flere måneder i strekk i det som for oss er vinterhalvåret (men som er sommerhalvåret sørpå.) Der skal den samle inn data fra vannsøylen for å forstå mer om krill, fisk og sjøpattedyr på oppdrag for det amerikanske havforskningsinstituttet NOAA.
Strømmålingene skjer ved at små lydpulser skytes ut fra instrumentet. Når de treffer små partikler som driver med havstrømmene, reflekteres lyden tilbake.
Som Doppler-effekten tilsier vil lyden som reflekteres være ulik ut ifra hvordan partiklene beveger seg i forhold til instrumentet. Dermed kan de beregne havstrømmene.
Koblingen av havstrømdata og ekkolodd som måler biomasse er viktig, ifølge salgsingeniør David Velasco i Nortek, selskapet som har utviklet instrumentet
– Det handler ikke nødvendigvis om mer data, men om bedre data. Og at ekkoloddataene kobles med strømmålinger er et viktig aspekt. Flere tidligere teknologier henter biomassemålinger, men dette henter også strømmålinger slik at man kan kalkulere volumet av krill mens den beveger seg, sier han.
Orkanvarsling
Som TU tidligere har skrevet har et lignende instrument blitt brukt til å beregne orkaner utenfor kysten av USA. Ved universitetet i Miamis Surge Structure Atmospheric Interaction (SUSTAIN)-laboratorium gjorde forskere forsøk for å finne ut hvordan en orkan avtar og øker i styrke.
Doppler-sensoren ble da plassert i en tank som simulerte forholdene under en orkan, og forsøkene ga ny kunnskap som potensielt kan redde liv ved å gi sikrere orkanvarsler.
Instrumentet i Sørishavet, Signature100 ADCP, er større og har en litt annen sammensetning enn det som ble brukt til orkanforsøkene. Det er også utstyrt med 100 gigabyte lagringskapasitet.
– Kjerneteknologien er ganske lik. Vi bruker undervannsakustikk i begge tilfeller og måten vi bruker den på er lik. Men bruksområdene, størrelsen og formen på de to instrumentene er ganske ulik. Orkanmålingene ble gjort i småskala laboratorieforsøk i en stor vind-og vanntank. Den største forskjellen på de to instrumentene er at instrumentet i Sørishavet kombinerer biomassemålinger med strømmåleren, sier Velasco.
Teller krill
Det mer spesifikke målet til instrumentet er å undersøke hvordan krillfisket påvirker samspillet mellom krill og predatorer som hval, sel og fisk. Blant annet skal de se hvor lang tid det tar før krillen kommer tilbake til et område etter at det har blitt trålet.
– Det handler om forvaltning av en ressurs. Man kan ikke forvalte noe man ikke forstår og man kan ikke forstå noe man ikke observerer. Dette er et verktøy for å observere ressursen, i dette tilfellet krill, sier Velasco.
Årsaken til at instrumentet plasseres ut i våre vintermåneder er at det er da kombinasjonen med tråling og predatorer er mest interessant for forskerne.
Instrumentet skal brukes sammen med andre sensorer og glidere.
– Om to til tre år vil dataene fra disse instrumentene brukes av CCAMLR (The Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) til å forstå alle aspekter av interaksjonen mellom krill, predatorer og fiskeri, sier NOAA-forsker Christian Reiss i en pressemelding.
Kappløp om data
Krillfisket som foregår i internasjonalt farvann og i et område med lite menneskelig aktivitet, er regulert gjennom gjennom internasjonale avtaler. I dag antas det at kvotene utgjør under én prosent av den totale biomassen.
Men forvaltningsregimet er i ferd med å endre seg til å i større grad bli basert på hva man til enhver tid vet om bestanden.
– Da vil man få et kvotenivå som vil variere mer fra år til år, men som er mye mer i takt med den lokale biomassen, sa Pål Skogrand, direktør for antarktiske operasjoner i Aker Biomarine, til TU tidligere i år.
Aker Biomarine sendte tidligere i år ut en seildrone for å samle inn mer data om bestanden.
Kommentarer (0)