Beredskap for krisehåndtering og samfunnssikkerhet her i Norge organisert etter saksområde, og deretter er det et hierarkisk system med regjeringen og fagdepartementene på høyeste nivå. Det fører til at det er mer enn 500 aktører, offentlige og private, som har et eller annet ansvar.
Tu.no har stilt spørsmålet om det blir for mange grensesnitt og fare for misforståelser med en slik organisering.
Professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet har utviklet, og sitter som leder for Nordlab, Nord universitets beredskapsledelseslaboratorium. Borch sitter også i Totalberedskapskommisjonen, som ble satt ned i januar i år.
Desentralisert beredskap
– Ja, det er klart at så mange grensesnitt åpner for misforståelser. Derfor er det viktig å ha stort fokus på koordinering og samordning, sier Borch.
Han sier til Tu.no at organiseringen i mange andre land er langt mer sentralisert og at Norge skiller seg ut. Han mener det er gode grunner for det, og ser ikke de mange grensesnittene som et problem.
– Vi har et mål om å bruke det samme apparatet i en krisesituasjon som i en normalsituasjon.
En rekke personer sentralt i beredskapsarbeidet som Tu.no har vært i kontakt med er enige: Det høye antall grensesnitt har flere fordeler enn ulemper.
Borch peker på at siden vi har mange små kommuner, og i tillegg et stort antall små bedrifter og få store internasjonale konsern så leder det til en finmasket struktur ikke bare for krisehåndtering, men for hele samfunnet. Professoren mener også at pandemien verden har vært gjennom de siste årene viser at det norske systemet fungerer.
– Det er komplekse systemer som vi klarte å håndtere, vi så også at der det var svakheter i koordineringen klarte vi å styrke oss, raskt.
Vil opprette innovasjonssenter for bredskap
Borch uttrykker klar støtte til måten vi har organisert beredskapen på i Norge, men erkjenner likevel at de mange grensesnittene kan skape vanskeligheter. Han sier at samvirke mellom forskjellige aktører står på agendaen til Totalberedskapskommisjonen, som nylig startet sitt arbeid.
Borch, og Nord universitet, har søkt Kunnskapsdepartementet om midler til å opprette et nasjonalt innovasjonssenter for sikkerhets og beredskapssamvirke, I et notat om senteret heter det at «Det er behov for et sterkt fagmiljø som tar opp dagsaktuelle utfordringer og omsetter disse i samvirkeøvelser for å teste ut planverk og ressurser, og skaper møteplasser mellom ulike profesjonelle aktører, både sivilt og militært.» Universitetet har ennå ikke fått svar på søknaden.
Nord universitet begrunner søknaden med at trusselbildet hele tiden endrer seg, hybride trusler og cybersikkerhet har kommet til.
– Vi har et konsept vi gjerne vil prøve for å bygge opp et faglig godt internasjonalt samarbeid der både militæret og sivil beredskap er med.
Konseptet består blant annet av skreddersydd etter- og videreutdanning av personell med ansvar for krisehåndtering. Mange som har slikt ansvar, både i det offentlige og i privat sektor, har det som en tilleggsoppgave og bistilling.
