De seks nye vindparkene rundt Trondheimsfjorden åpner muligheten for et nytt sprang i automatiseringsgraden av vindkraftanlegg. Dette er fra vindparken på Bessakerfjellet. Foto: Statkraft
De seks nye vindparkene rundt Trondheimsfjorden åpner muligheten for et nytt sprang i automatiseringsgraden av vindkraftanlegg. Dette er fra vindparken på Bessakerfjellet. Foto: Statkraft

Norges største automatiseringsprosjekt

Leverandørene av apparat- og kontrollanlegg og andre automatiseringsløsninger flokker seg nå omkring det største landbaserte byggeprosjektet i Norge på flere tiår.

Byggherren Statkraft, som er majoritetseier i utbygger- og driftsselskapet Fosen Vind, har allerede valgt den danske turbinprodusenten Vestas til de 278 vindturbinene som skal installeres i seks vindparkanlegg rundt Trondheimsfjorden innen 2019. De leverer en totalpakke som også inkluderer kontrollanlegg av selve turbinene. Vestas skal også drifte turbinene i garantitiden på to år, deretter er det Fosen Vind som overtar styringen.

– Etter de to årene er det Statkraft, eller Fosen Vind, som selv velger drifts- og vedlikeholdssystemer, understreker direktør Sverre Gotaas hos Kongsberg Gruppen.

– Dette blir et av de viktigste automatiseringsprosjektene i Norge på lang tid, mener avtroppende styreleder Kristian Holm i leverandørsammenslutningen WindCluster Norway.

– Vestas er sikkert flinke nok til å styre og kontrollere hver enkelt vindturbin, men generelt er automatiseringsløsningene som vindkraftindustrien selv har kommet opp med ganske enkle, mener daglig leder Dag Sjong i Norsk Automatisering.

Les også: Seks nye vannkraftverk i Nordland

Om prosjektet

  • Byggherre: Fosen Vind, eierne er Statkraft med 52 prosent, TrønderEnergi med åtte prosent og Credit Suisse/BKW med 40 prosent.
  • Vindturbiner: Vestas 
  • Ferdig: 2019
  • 278 turbiner à 3,6 MW, til sammen 1000 MW på seks vindparker på Fosen, Hitra og Snillfjord. Samlet energiproduksjon blir rundt 3,4 TWh/år.
  • Budsjett: 11 milliarder kroner – to tredeler av dette går til turbinene. Vindparkene subsidieres med såkalte grønne sertifikater for rundt 500 millioner kroner årlig, eller rundt 15 øre/kWh.

Mer enn apparat og kontrollanlegg

Allerede i tredje kvartal i år skal Statkraft velge leverandør for apparat- og kontrollanleggene til de seks vindparkene i en samlet pakke. Den i seg selv er en svært attraktiv kontrakt. Men leverandørene håper det ikke stopper der.

Kristian Holm, som også er administrerende direktør i Kongsberg Renewables Technology, peker på at det er mye å hente på driftssiden av turbinen i forhold til drift og vedlikehold.

– De seks vindparkene utgjør en kompleksitet og en stokastisk ressurs som automatiseringsmiljøet kan bidra til å temme. Det er potensial for å utvikle bedre modeller for å predikere hvordan turbinene vil oppføre seg, og sy sammen alt i ett system. Dette kommer til å bli et meget intelligent system med mye nyutviklet logikk, tror han.

Beslutningssøtte

Kongsberg har allerede utviklet et beslutningsstøttesystem for vindparker, kalt EmPower, som er installert hos Arctic Wind i Hammerfest. Holm forteller at dette systemet vil gi eierne av vindparkene bedre oversikt over ytelsen og de pågående prosessene i deres vindparker.

– Vindturbiner utsettes hver dag for et utall forskjellige påkjenninger fra vind, regn, hagl, snø og lynnedslag samt driftsmessig slitasje. Det er viktig at de påkjenninger som turbinene utsettes for, overvåkes slik at man kan bruke sine ressurser innenfor vedlikehold på en fokusert og god måte. Data som innhentes, gjerne mellom 150–200 datapunkter per turbin, må også lagres på en forsvarlig måte slik at man hele tiden har med seg turbinens historikk.

Har du lest: Forskningsrådet vil ha ny teknologi til havbruk

Kristian Holm mener de nye vindkraftprosjektene blir det viktigste automatiseringsprosjektet i Norge. Foto: Statkraft.
Kristian Holm mener de nye vindkraftprosjektene blir det viktigste automatiseringsprosjektet i Norge. Foto: Statkraft.

Optimaliserer

Sverre Gotaas, som er direktør for innovasjon i Kongsberg Gruppen, forteller at ingen vindparker – bortsett fra nå Arctic Wind – har systemer som optimaliserer driften for vindparken sett under ett.

– Det kan være mye å hente på for eksempel å fordele belastningen mellom vindturbinene bedre enn hva som er vanlig i dag. I dag er det vanlig at de enkelte turbiner som står opp mot vinden nesten kjøres sønder og sammen på grunn av turbulens og liknende fenomener. Det fører til at noen vindturbiner knekker sammen før estimert restlevetid.

Han peker på problemet med konvensjonelle simuleringer, som bruker vindlaster som strømmer pent og pyntelig gjennom vindparken.

– I virkeligheten er vinden full av turbulens. Ikke minst terrengets topografi påvirker vinden. Vi har sett eksempler der vindretningen faktisk snur helt rundt inne i vindparken, sier Gotaas.

Vedlikeholdsrobot

Dag Sjong, som blant annet står bak firmaet Emip som har utviklet et robotisert vedlikeholdssystem for vindturbiner, håper også på muligheten for et innsmett når Statkraft overtar styringen av vindparkene selv.

– Vi tror at vi kan redusere kostnadene ved drift og vedlikehold betydelig med vår løsning. Roboten vil blant annet kunne sjekke feilmeldinger og redusere stopp og utrykning av servicetekniker ved sensor- eller giverfeil. Den vil også kunne utføre enkle sjekk- og vedlikeholdsrutiner inne i nasellen, sier han.

Les dybdeintervju med Dag Sjong her

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)