DEBATT: Batteriproduksjon Norge

Norges rolle i batterikampen mellom Europa og Kina

Ny teknologi og nye gjenvinningsløsninger for batterier løser fornybarrevolusjonens største utfordring. Det gir store muligheter for å skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge.

Batteriproduksjon er et av de mest åpenbare svarene på hva vi skal leve av i Norge etter det grønne skiftet, men det krever at både politikere og næringsliv er framsynte og handler nå, skriver artikkelforfatteren. Morrow er ett av selskapene som satser i Norge.
Batteriproduksjon er et av de mest åpenbare svarene på hva vi skal leve av i Norge etter det grønne skiftet, men det krever at både politikere og næringsliv er framsynte og handler nå, skriver artikkelforfatteren. Morrow er ett av selskapene som satser i Norge. (Foto: Jon Anders Skau/Morrow Batteries)

Ny teknologi og nye gjenvinningsløsninger for batterier løser fornybarrevolusjonens største utfordring. Det gir store muligheter for å skape tusenvis av nye arbeidsplasser i Norge.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

I hele verden jaktes det på teknologiske løsninger som kan skape balanse i et kraftmarked som er avhengig av stabil tilgang på energi, men som samtidig ser nødvendigheten av en effektiv overgang fra olje og gass til vind og sol.

Problemet har vært at det blåser ikke hver dag hele tiden. Og sola skinner ikke alltid. Grønn energi er derfor uforutsigbar.

I Norge bidrar vannkraften til å stabilisere den fornybare kraftmiksen, men det er ikke mulig å bygge ut vannkraft i norsk skala rundt om i verden. Det blir derfor stadig tydeligere at løsningen er batterier, og det pågår akkurat nå et gigantisk kappløp om å bli best på produksjon, bruk og gjenbruk av batterier. Selskaper, land, byer og tettsteder har kastet seg inn i kampen. Det handler om milliardverdier og titusenvis av arbeidsplasser.

Anslag: 90 milliarder kroner

NHO anslår i rapporten «Grønne elektriske verdikjeder» at batteriproduksjon kan skape inntil 20 000 arbeidsplasser og en omsetning på omtrent 90 milliarder kroner i Norge innen 2030. Omsetningspotensialet anslås til å doble seg innen 2050.

Batterier er, ifølge Sintef, den fornybare elektriske verdikjeden med størst potensial for verdiskapning i Norge. Allerede jobber 150 forskere i Sintef med batterier, og nylig fortalte konsernsjef Alexandra Bech Gjørv om ambisjonene om å bygge en forskningsinfrastruktur i verdensklasse slik at Norge kan ta en lederposisjon i det fremtidige batterimarkedet.

Skyldes el-mobilitet

Alt som kan elektrifiseres i samfunnet må elektrifiseres om vi skal nå våre klimamål. Batterikappløpet drives imidlertid i hovedsak av det økende antallet elbiler, elferger, elmotorsykler, elsykler og elsparkesykler i verden. Norge har satt et politisk mål om kun å selge såkalte nullutslippsbiler etter 2025. I Nederland er nesten 70 prosent av alle nybilsalg elektriske og i Vest-Europa ble det for første gang solgt over 100.000 elbiler på en måned i desember i fjor.

Behovet for batterier har økt i takt med denne elektrifiseringen. Asia så trenden først og har tatt tetposisjonen i batteriindustrien, men nå har EU innsett at batterier er et så viktig strategisk produkt at man trapper opp innsatsen for å gjøre seg mindre avhengig av Kina. Den nylig opprettede Europeiske batterialliansen har som mål å skape konkurransedyktige produkter som skal forsyne den europeiske bilindustrien.

Og ikke minst legge til rette for at Europa enda hurtigere kan fase ut olje og gass til fordel for fornybar, grønn energi.

Les også

Batterier som kinderegg

I elektrifiseringens tiår blinker imidlertid de geopolitiske varsellampene kraftig. Europa har med gru forstått hvor avhengig moderne industri er av sjeldne jordarter og metaller som nærmest utelukkende produseres i Kina. Det jobbes på spreng for å redusere den avhengigheten. Norge har på sin side lange tradisjoner og den nødvendige kunnskapen for å foredle råmaterialer, men også vi er avhengig av globale verdikjeder.

Direktør Bjørn Arild Thon i returselskapet Renas har derfor rett når han oppfordrer regjeringen til snarest å kartlegge Norges råvarebehov og definere hvilke ressurser som er kritiske for oss. Det er første steg på vei ut av dagens klør.

Uten god tilgang til sjeldne jordarter og metaller blir elektrifisering og digitalisering umulig. Det grønne skiftet kollapser.

Som det korrekt påpekes i podkasten «Grønn Sone» er batterier like fullt den beste løsningen vi har. Batterier er et kinderegg for oss som er opptatt av klimakampen. Vi får tre ting: Arbeidsplasser, verdiskaping og mulighet til å bruke fornybar energi også når det er vindstille og overskyet. Gjennom gjenvinning av batterier får vi bærekraftig tilgang til begrensede ressurser.

Gjenvinning er avgjørende

Og nettopp gjenvinningen kan bli avgjørende i en fremtid der jorda går tom for det ene jomfruelige metallet etter det andre. I Fortum kan vi nå gjenvinne 95 prosent av metallene i batteriene. Dette er typisk nikkel, kobolt, mangan og litium. Det er bra for klimaet og har åpenbare geopolitiske gevinster. I tillegg er det verdiskapende. Det globale resirkuleringsmarkedet for litiumbatterier var verdt omtrent 13 milliarder kroner i 2019, men vil ifølge beregninger øke til mer enn 200 milliarder i løpet av få år.

Batteriproduksjon er et av de mest åpenbare svarene på hva vi skal leve av i Norge etter det grønne skiftet, men det krever at både politikere og næringsliv er framsynte og handler nå. De globale markedene vokser raskt og kampen om posisjonene i batterikampen er knallhard. Selv om vi i Norge har enorme fornybarressurser som er perfekt for batteriindustri, så er mulighetene begrenset uten mer fornybar kraftproduksjon og et strømnett som kan føre strømmen til de stedene der batteriene skal produseres. Tar vi de rette grepene nå vil mange av disse stedene kunne være i Norge.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå