Norges første samkommune

  • Samfunn

Forsøket med samkommune vil gå over fire år fra 2004 - 2007 dersom Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) gir sitt samtykke.

Den nye samarbeidsmodellen forutsetter en demokratisk overbygning med eget indirekte valgt politisk "samkommunestyre".

For å kunne gjennomføre forsøket, må det derfor gis fritak fra blant annet Kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid, valg av kommunestyrer og lignende.

- Samkommunestyret blir bestående av 23 representanter fra de tre kommunene hvor ordførerne leder styret etter tur. Den administrative ledelsen vil bli løst av de tre rådmennene i fellesskap og administrasjonssjefen vil tilhøre den kommunen som til enhver tid har ordførervervet, forteller prosjektleder John R. Sæther til Teknisk Ukeblad.

Landbruksgigant

Navnet på samkommunen blir Innherred og målet er bedre tjenester til innbyggerne for en lavere pris.

Næringsstrukturen i de tre kommunene er i dag svært forskjellig med tyngdepunkt innenfor offshoreindustri og entreprenørbransjen i Verdal, høgskolemiljø og helsevesen i Levanger og grønnsaksproduksjon i Frosta. I tillegg vil samkommunen bli landets største landbrukskommune.

Regionen, med totalt 33.500 innbyggere, utgjør i dag et felles arbeidsmarked med betydelig dagpendling.

I tillegg til visse juridiske nøtter som må knekkes, jobber seks prosjektgrupper med å tilrettelegge de tjenester og arbeidsoppgaver som så langt er besluttet lagt til samkommunen.

- Det vil være naturlig å samarbeide på flere områder. I prosjektsøknaden til KRD har vi pekt på rusomsorg, barnevern, landbruk, miljø samt samfunnsutvikling og regional planlegging. I dag er noen av disse arbeidsområder små og sårbare. Ved å samarbeide vil vi oppnå bredere fagmiljø og vi får dekket kravet til spisskompetanse som er like viktig som økonomiske innsparinger, sier Sæther.

Ved å dyrke hverandres fortrinn og unne hverandre å lykkes, håper de tre samarbeidende kommunene de kan gi innbyggerne et fullverdig tjenestetilbud på en billigere måte.

Det er også i forprosjektet tatt høyde for at samkommunen kan overta oppgaver som i dag er tillagt stat/fylkeskommune. På den måten ser man også muligheten for å styrke den lokale kompetansen og tjenestespekteret. Utvikling av et sterkere lokalsamfunn og mobilisering av regionenes samlede utviklingsressurser, er også viktige argumenter.

- Sentraliseringstenkingen må modifiseres og dette er ikke et forsøk på å samle alle tjenester på ett sted. Med dagens kommunikasjonsmuligheter og tekniske hjelpemidler vil vi heller satse på å få datastrømmen mellom kommunene enkel og håndterbar. En av de første oppgavene vi vil gå løs på, er å bygge opp et felles økonomi, lønns,- og personalsystem. Neste trinn er felles saks- og arkivsystemer, forteller prosjektlederen.

Spennende forsøk - uvisst utfall

En overordna samfunnsplanlegging for regionen er et av de spennende politiske områdene for samkommunen. Vil de tre kommunene klare å enes om at det satses for eksempel på industri i Verdal og at all nyetablering på dette området lokaliseres dit? Og vil dette være ett steg videre mot full kommunesammenslåing? Prosjektleder Sæther sier at samkommuneforsøket er et alternativ til sammenslåing, noe som også er klart uttalt fra politisk hold i alle tre involverte kommuner. Kritikerne mener samkommuneforsøket gir et ekstra og unødvendig forvaltningsnivå.

Samkommune-modellen kommer opprinnelig fra Finland. Der tok man utgangspunkt i selve oppgavene som skal utføres i motsetning til i Innherred hvor man først og fremst ser på hva de tre kommunene kan ha nytte av å gjøre sammen.

- Forsøket er spennende fordi det er mye mer forpliktende enn den tradisjonelle modellen med interkommunalt samarbeid, og den gir langt bedre politisk styring. Forsøket starter i det små med kun 15% av de tre kommunenes totale driftsbudsjett. Først i 2007 vil vi kunne si om dette har vært vellykket eller om vi må finne andre måter for å løse oppgavene, understreker Sæther.