Norsk atomavfall

Norge vurderer å sende atomavfall til Frankrike. Kritikere advarer om utslippsfare

Nei til Atomvåpen, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom advarer mot å sende norsk atomavfall til behandling i Frankrike.

I dette lageret på Kjeller utenfor Oslo har IFE lagret mye av det vanskelige atombrenselet. Noe av brenselet har kommet i kontakt med vann og korrodert.
I dette lageret på Kjeller utenfor Oslo har IFE lagret mye av det vanskelige atombrenselet. Noe av brenselet har kommet i kontakt med vann og korrodert. (Bilde: Øyvind Lie)

Nei til Atomvåpen, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom advarer mot å sende norsk atomavfall til behandling i Frankrike.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norsk høyaktivt atomavfall kan havne i Frankrike. Det viser dokumenter Teknisk Ukeblad har fått tilgang til. Ifølge et brev fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) datert 3. februar i år, er det nå aktuelt å sende norsk atomavfall til Frankrike for behandling – og la det høyaktive avfallet bli igjen.

Nei til Atomvåpen (NTA) advarer mot planene:

– Fransk atomindustri har tette bånd til atomvåpenindustrien. Selv om det kan være vanskelig å lage atomvåpen av norske atombrensel, ønsker vi ikke at Norge støtter opp om denne industrien på noen måte, hverken politisk eller økonomisk, sier rådgiver Sara Larsen i NTA.

– Fører til store utslipp

Det har lenge vært kjent at Norsk nukleær dekommisjonering (NND) utreder om norsk atomavfall kan reprosesseres i det franske atomanlegget i La Hague i Normandie. Men at det også kan være aktuelt å la deler av det høyaktive avfallet bli igjen i Frankrike, er nytt.

Nå advarer både NTA og Norges Naturvernforbund mot å sende norsk atomavfall til La Hague.

Det franske atomanlegget i La Hague ble før brukt til å lage atomvåpen. I dag driver ORANO sivil reprosessering. Foto: La Société Française d’Energie Nucléaire

– Vi opplever at utbyggingen av atomindustrien i Frankrike har foregått på en udemokratisk måte. Regjeringstopper og industri har tatt flere viktige beslutninger uten å involvere parlamentet i det hele tatt, sier Larsen i NTA.

– Vi er veldig skeptisk til reprosessering. Dette er en skitten og forurensende industri, supplerer leder Silje Lundberg i Norges Naturvernforbund.

– Reprosessering fører til en mangedobling av volumet med radioaktivt avfall, og prosessen gir store utslipp til sjøen. Å sende avfallet med båt, tog eller lastebil til Frankrike, er heller ikke risikofritt, sier Lundberg.

Mener det fins gode alternativ

Avfallet som NND vurderer å sende til Frankrike ligger i dag lagret på Kjeller utenfor Oslo og i Halden. Til sammen er det tale om rundt 10 tonn såkalt metallisk uran, som kan ruste og forfalle i kontakt med vann, og som derfor er krevende å lagre.

Institutt for Energiteknikk jobber med langsiktige lagringsløsninger der brenselet lagres i luftkjølte beholdere fra Tyskland, såkalte casks.

Dette er saken:

  • Norge har 17 tonn høyaktivt atomavfall.
  • 10 tonn regnes som spesielt utfordrende å lagre, da det kan ruste og utvikle radioaktiv hydridgass i kontakt med vann.
  • Norsk nukleær dekommisjonering, et direktorat underlag Næringsdepartementet, er gitt i oppdrag å utrede hva som skal gjøres.
  • Tre alternativt utredes: Langtidslagring/ direktedeponering i Norge, reprosessering i Frankrike, og oksidering i Sverige.
  • Kostnaden for å rydde opp i atomavfallet er beregnet til 15 milliarder kroner.

Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet.

Både Naturvernforbundet og NTA mener det finnes gode alternativer til å sende avfallet utenlands.

– Flere alternativer er til utredning, blant annet såkalt oksidering hos Studsvik AB i Sverige med retur og deponering i Norge. I tillegg utredes det om brenselet kan direktedeponeres uten forbehandling, dypt ned i grunnfjellet, forklarer Larsen. Hun sitter i en ekstern referansegruppe NND har opprettet.

– En behandling i Sverige er langt å foretrekke, framfor Frankrike. Studsviks metode går ut på å redusere mengden avfall, framfor å øke den. Det er også kortere transportvei til Sverige og vi ser derfor på det som er veldig godt alternativ til reprosessering.

Studsvik AB bekrefter i en e-post til TU at de samarbeider med NND og Institutt for Energiteknikk om å en løsning for det norske brenselet. Studsvik skriver:

«Vår erfarenhet av metalliskt uranbränsle från den svenska R1 reaktorn och erfarenhet från projekt som stödjer det svenska slutförvaret kommer väl till pass i detta samarbete. Anläggningarna på Studsvik passar väl in i arbeten som kan behövas för att hantera norskt använt kärnbränsle inför vidare undersökningar och senare val av konditionering inför slutförvar.»

Naturvernforbundet mener i likhet med NTA at behandling i Sverige er å foretrekke.

– Studsvik sier de har fått dette til. Da handler det bare om å oppskalere teknologien slik at den kan brukes på større mengder avfall. Men her trengs det mer åpen informasjon, sier Lundberg.

Les også

Flere utredninger

Det er en såkalte Konseptvalgutredning som NND nå lager. Både franske Orano, som driver reprosesseringsverket i La Hague, og svenske Studsvik AB har fått millioner av kroner for å utrede hvert sitt alternativ. For 2019 alene ble det satt av 5,9 millioner kroner i betaling til Studsvik, og 13,9 millioner til Orano. For 2020 er det satt av nye 25 millioner til Studsvik og 28 millioner til Orano. Til sammen er det tale om 72,8 millioner kroner over to år.

Et tredje alternativ som skal utredes er såkalt direktedeponeres. Ifølge det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) vurderer stadig flere land med små mengder atomavfall dype borehull som mulig deponeringsløsning. «Denne teknologien kan også være aktuell for Norge,» skrev Nærings- og fiskeridepartementet i et brev til NND den 22. mars i fjor.

Også Natur og Ungdom (NU) advarer i et brev til departementet mot å sende atomavfallet til Frankrike:

«Norsk atomavfall skal ikke eksporteres og selges til aktører i utlandet for lagring og deponering av avfall», skriver NU. NU mener Norge må ta hånd om avfallet sitt selv, og skriver: «Norsk atomavfall skal ikke sendes til reprosessering i utlandet.»

Vil lage en «god historie»

TU har gjennom hele høsten forsøkt å få mer informasjon om hva slags avtale NND har med franske Orano, som eier det franske reprosesseringsverket.

Blant annet har vi søkt innsyn i de presentasjoner selskapene har holdt for NND og IFE, og bedt om underlagsdokumentasjon på hva slags tekniske løsninger som tilbys. Så langt har TU blitt nektet innsyn i alt underlagsmateriale fra Orano om saken.

I et tilfelle ble TU tilsendt 7 sider med sladdet tekst

Juridisk rådgiver i Presseforbundet, Kristine Foss, kaller hemmeligholdet «dypt problematisk».

Institutt for Energiteknikk, som i dag eier avfallet, vurderer å kjøpe slike beholdere, såkalte casks, fra Tyskland, for tørr lagring av det metalliske uranet Foto: GNS Gesellschaft für Nuklear-Service mbH

Larsen i NTA forteller at Næringsdepartementet i sine presentasjoner har fortalt at de ønsker å skape «den gode historien» om NND og norsk atomavfall.

– Det er litt alarmerende. Dersom ønsket om å skape en god historie går på bekostning av åpenheten og i hvilke reelle handlingsalternativ vi har, er det ikke bra, sier Sara Larsen i NTA.

– Den gode historien burde være at de er åpne om også de kompliserte delene av saken. Det er demokratisk og riktig. Vi ønsker en åpnere prosess. Får man ikke til det, skaper det mistillit til prosessen. Og det virker som om NND har forståelse for dette, sier hun.

Den såkalte konseptvalgutredningen er ventet i løpet av våren.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå