Det er en kjent sak at det er et stort etterslep på vedlikehold av ledningsnettet for vann og avløp i norske kommuner.
Samtidig mangler vi flinke fagfolk fordi behovet og kompleksiteten øker raskere enn vi klarer å fylle på med ny fagekspertise. I tillegg kommer det nye avløpsdirektivet fra EU med nye regler som vil medføre strenge rensekrav til utslipp. Den nærliggende løsningen er å bygge større og mer sentraliserte renseanlegg. Det vil kreve mye. Og det vil koste mye.
Skal bygge seks havvindparker: – Største danske utlysning noensinne
Må investere for 332 milliarder
Interesseorganisasjonen Norsk Vann uttaler på sine nettsider at «for å sikre innbyggere nok rent drikkevann og forsvarlig rensing av avløpsvann, må norske kommuner oppgradere og bygge ny infrastruktur for 332 milliarder kroner. Det vil medføre kraftige økninger i de kommunale vann- og avløpsgebyrene».
Til forskjell fra når strømregningen gikk i været for to år siden: vann og avløpsprisene er ikke sesongbetonte. Anslagene fra Norsk Vann er at de fleste av oss kan vente en dobling av gebyrene frem mot 2040, for noen kan det utgjøre det tredoble. Det blir dyrest der det bor færrest folk. Huseiernes landsforbund kaller dette i TV 2 en udetonert kostnadsbombe. Dessverre er det slik at forbrukere og bedrifter må dekke denne regningen selv fordi gebyrene på vann og avløp dekkes av de som bruker vannet.
Han vil gi norsk naturgass nytt liv
Hvilke grep kan tas?
For å redusere omfanget av de varslede kostnadsøkningene ønsker jeg å fremme noen forslag:
- Vi må bygge smartere og mer kostnadseffektivt: Vi må installere ny infrastruktur smartere, for eksempel ved å borre fremfor å grave i gater og i urørt natur. Deretter må vi velge rør som holder i over 100 år, ikke 30 år. Det må konsekvent velges løsninger som reduserer lekkasjeproblemene i infrastrukturen, per i dag lekker over 30 prosent av alt renset vann ut i grunnen før det når forbruker.
- Nytt vann og avløpsnett bør være et nasjonalt ansvar: De mange statlige direktivene og reguleringene er hovedårsaken til at gebyrene fyker i været. Allmenn rettferdighetssans tilsier at ikke hele denne kostnaden må legges på tredjeparter som allerede sliter med økte kostnader på alle fronter. Det bør utredes om rentefrie lån kan være en effektiv måte å få fart på investeringene.
- Vi må få flere smarte hoder til VA-faget: Det vil skje veldig mye spennende med ny teknologi og smarte nye løsninger i vann og avløp som skaper spennende arbeidsplasser både for ingeniører og de som er praktisk anlagt. Det innebærer mer sentraliserte løsninger og arbeidsformer som er mer «tørre» enn tidligere. Vi må derfor bygge ut studietilbudet og lokke flere unge til jobber som både er trygge, godt betalte og ikke minst stadig mer spennende.
- Vi bør bygge for mer enn 100 års levetid. Rør og utstyr varer lenge om man velger rett løsning, monterer etter beste praksis og vedlikeholder dem. Mye graving og mange rør kan spares ved å gjøre ting rett. Ved å doble avskrivingstiden for investeringer i vann og avløp til 80 år, så blir det enklere å velge løsninger som varer lenge. Det er gunstig med tanke på miljø og mannskapsbehov, og kanskje viktigst – det gir mindre kostnader for brukerne.
- Vi bør investere i vann og avløp når bygg og anleggsbransjen har ledig kapasitet: I en periode nå, fram til bolig og næringsbygging tar seg opp igjen, finnes det ledige hender og maskiner som bidra kostnadseffektivt for å ta unna noen av disse investeringene. Venter man, vil den tilgjengelige kapasiteten være mindre og prisene være høyere.
Det ligger mange spennende og viktige arbeidsoppgaver i vann og avløp, men vi må tørre å tenke nytt og utfordre gamle sannheter om vi skal få folk med på den viktige jobben som ligger foran oss.
Store vannproblemer: Klarer ikke tette den nye Mossetunnelen
