Norge om 20 år

  • forum

ENERGI I perioden 1930-45 ble det født relativt få barn, så det er nå relativt få alderspensjonister. Eldrebølgen vil begynne om to år, hvis mange i den store årsklassen fra 1946 da slutter som yrkesaktive med avtalefestet førtidspensjon. Om 20 år vil det være mange pensjonister som er yngre enn 80 år, og som fortsatt klarer seg uten hjelp. Om 30-40 år vil det være mange pensjonister som er eldre enn 80 år, og relativt mange vil da trenge pleie i omsorgsbolig eller sykehjem. Eldrebølgen blir en stor økonomisk utfordring, som politikerne takler med å døpe om oljefondet til pensjonsfond.

Oljeutvinningen har allerede nådd toppen, og kan minke mye i løpet av 20 år. Gassutvinningen øker ennå, og vil vare noe lenger. Med stigende energipriser på verdensmarkedet kan det strømme mye penger fra olje- og gassutvinningen til statskassen i ennå mange år; men med økende utvinningskostnader kan et prisfall få enda større konsekvenser enn det for ca 20 år siden.

Det bør satses noe mer enn nå på andre næringer så snart som mulig. Dels på grunn av risikoen som følger med å ha mange egg i en kurv, og dels fordi det vil ta lang tid å bygge opp nye næringer. Det store spørsmålet er da: Hvilke næringer vil være konkurransedyktige om 20 år?

Norge er høykostland nå, og vil nok være det også om 20 år. Nye næringer må ha andre forutsetninger som utligner denne ulempen. Lakseoppdrett har det, så lenge norske fjorder har vann som er vesentlig bedre egnet enn sjøvannet andre steder i Europa. Det globale energiforbruket øker noe raskere enn den globale folkemengden, når mange og til dels store land industrialiseres. Produksjon av utstyr til utnyttelse av vindenergi er nå viktig industri i noen land, og utstyr til utnyttelse av solenergi ser nå ut til å bli det. Utnyttelse av bølgeenergi er nok vanskeligere teknisk sett; men havbølgene blir en relativt stor energiressurs, når noen finner en virkelig god teknisk løsning.

Norge var vannkraftland før det ble oljeland. Om 20, 40 og 60 år vil nok Norge fortsatt være et energiland. Om 20 år bør vannkraften suppleres med relativt mye gasskraft (med eller uten CO 2-håndtering) og relativt lite vindkraft. Dette fordi vindkraftteknologien ennå er umoden og har et betydelig forbedringspotensial. Om 40 år vil gasskraftverk som bygges i nær framtid være nedslitte, og det vil da være lite naturgass igjen i Europa. Derfor bør vannkraften da suppleres med både noe vindkraft og noe bølgekraft.

Det vil ta lang tid å bygge opp spisskompetanse for utnyttelse av bølgeenergi, og ytterligere lang tid å utvikle en fullgod prototyp så serieproduksjon av bølgekraftverk kan forberedes og settes i gang. Særlig kompetanseoppbyggingen vil bli en langsiktig investering, men den kan gi godt utbytte om 30-40 år, når staten vil trenge mye mer penger til eldreomsorg. Kompetanseoppbygging som vil gjøre havbølger til en stor og varig norsk energiressurs må være bedre anvendelse av oljepenger enn å kjøpe opp utenlandske verdipapirer med uviss framtidig verdi!

Jo Heringstad