Sveriges regjering ga 30. juni klimaøkonomen og professoren, John Hassler, oppdrag om å lage en overgripende samfunnsøkonomisk analyse av de langsiktige virkningene for det svenske samfunnet av EUs klimalovpakke «Fit for 55.»
Dette er lovene som i praksis skal sørge for at utslippene i EU kuttes med 55 prosent i forhold til 1990-nivå i 2030, målet er klimanøytralitet i 2050.
Nesten alle de nær 20 nye klimalovene og lovendringene i klimapakken ble merket EØS-relevant fra Kommisjonen da forslagene ble presentert i juli 2021. Det betyr at dette etter all sannsynlighet blir lov i Norge.
I oktober skal professor Hassler legge frem sin utredning av virkningene av lovpakken for Sverige. Spesielt skal han se på CO2-opptak i skog (LULUCF) og kutt i ikke-kvotepliktig sektor, gjennom den såkalte innsatsfordelingsforordningen. Dette er to av de mest kontroversielle sakene også for Norge.
Nordmenn holdes uvitende
Mens svenskene i oktober diskuterer en utredning av de langsiktige virkningene av disse lovene, vil nordmenn knapt vite hvordan eller når de innføres i Norge. Grunnen er at regjeringen ikke har konkludert om hvilke av lovene den mener er EØS-relevante.
Dette viser hvordan EØS-avtalen skiller seg fra EU-medlemskap. Selv om konklusjonen i praksis er lik; Norge og Sverige må innføre de samme EU-lovene, men prosessen i EØS er hemmeligholdt og uoversiktlig.
Lekkasje: Norge må avklare sitt energiforhold til EU
Bak lukkede dører i Brussel
Den 29. juni møtte en gruppe embetsfolk fra Klima- og miljøverndepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet for andre gang EU-kommisjonen (DG Klima). Med var også Efta-sekretariatet, Island og Liechtenstein.
Energi og Klima har bedt om innsyn i referat og brevvekslinger før møtet i Brussel, 29 juni. Dette er avslått, fordi innsyn kunne skade «Norges utenrikspolitiske interesser.»
Avklare snart?
Statssekretær, Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap), i Klima og miljødepartementet, skriver i en e-post til Energi og Klima at hensikten med møtet 29. juni var utveksling av informasjon og «diskutere EFTA-statenes deltakelse i EUs reviderte klimaregelverk.
Ifølge Syrstad «presenterte Norge og de andre EFTA-statene sine synspunkter på deltakelse» i Fit for 55» i møtet med DG klima». Det vil si Kommisjonen.
«Diskusjonene mellom EFTA-landene og EU er ikke konkludert, men det er ønskelig å få avklart EFTA-statenes vilkår for deltakelse ganske raskt,» skriver hun.
Departementet har ikke svart på spørsmålet om når det er avtalt nytt møte.
Hvilke synspunkter Norge fremmet, nektes det altså innsyn i. Dette gjelder saker som skal bli lov i Norge. I EU har det i to år vært en prosess med delvis åpne ministermøter, høringer i nasjonale parlamenter og Europaparlamentet på veien frem til vedtak. Mens EU har demokratisert sin prosess, er EØS prosessen blitt mindre demokratisk, slik «Utenfor og innenfor» utredningen slo fast i 2012.
EØS-avtalen gjør at Norge kan vente til alt er vedtatt i EU før vi starter lovbehandlingen. Som oftest skjer det svært få endringer gjennom tilpasningsforhandlingene som skjer bak lukkede dører i Brussel.
.jpg)
CO2-lagring: Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring
Dikterer Norges klimapolitikk
Lovpakken «Fit for 55» regulerer hvor mye landene skal kutte i «ikke-kvotepliktig» sektor, innfører en ny form for karbontoll (CBAM) som blant annet vil omfatte kunstgjødsel og aluminium, definerer regler for opptak av CO2 i skogen (LULUCF).
Skipsfarten er nå innlemmet i EUs system for kvotehandel, luftfarten får strengere utslippsregler og det kommer nye krav om satsing på fornybar energi og krav til klimastandarder for bygg, bare for å nevne noe. Aldri har Norge, i EØS-avtalens snart 30 årige historie, blitt stilt overfor en større pakke av lover.
Splittet regjering
Det meste av dette er opplagt EØS-relevant, fordi det handler om det indre marked. Andre saker omfattes av klimaavtalen som Norge har inngått med EU. Mange av forslagene er kontroversielle, og de splitter regjeringen. Det gjelder særlig spørsmålet om utvidelse av opptak av CO2 i skog, LULUCF, som vil gripe inn i skogeieres bruksrett og kan begrense både hogst, vei- og hyttebygging.
Sp stemte i sin tid imot klimaavtalen med EU på grunn av at Norge der sluttet seg til reglene for opptak av CO2 i skog (LULUCF). Det EU har vedtatt nå er en skjerping av reglene, som Sps stortingsgruppe har sagt nei til. Det er vanlig at når en ordning er innlemmet i EØS-avtalen, så tas oppfølgeren nesten automatisk inn i avtalen. Formelt har ikke regjeringen inntatt en posisjon om LULUCF skal inn i avtalen, men bak lukkede dører ble det 29. juni fremmet «synspunkter.»
De tre Efta-EØS-landene kan reservere seg mot å innlemm en lov i EØS. Et slikt veto mot et direktiv som EU mener er EØS-relevant, vil utløse mottiltak fra EU-siden. Det kan være å suspendere deler av avtalen som for eksempel Norge nyter godt av. Vetoretten i EØS har aldri vært brukt.
Flere bekymringsmeldinger
Eftas overvåkingsorgan for EØS-avtalen, som skal kontrollere at Norge og de to andre Efta-EØS-landene følger avtalen, har vært bekymret for Efta-landenes evne til å innføre «Fit for 55-pakken.»
Lignende signaler har kommet fra EU-kommisjonen, som generelt har kritisert Norge og Island for at de ligger etter med innføring av EU-lover i EØS. Det skjedde blant annet på siste møte i EØS-Rådet i Brussel i mai.
Norge forhandler om et bredere grønt samarbeid med EU
Henger ikke med
Mye av det omfattende regelverket som er vedtatt i EU, trer i kraft snart.
Ordningen med karbontoll (CBAM) skal starte med testkjøring alt i høst. Norge rekker ikke dette, har Finansdepartementet slått fast. Det betyr at norsk kraftkrevende industri ikke får en tilvending på linje med sine konkurrenter.
Norge har varslet et annet problem, nemlig at vi ikke rekker å innføre reglene som gjør at norsk skipsfart omfattes av EUs handel med utslippskvoter alt fra første januar 2024. Nå varsler statssekretæren i e-posten til Energi og Klima at Norge nå likevel jobber for en deltagelse fra starten «for å unngå at det i en periode blir avvikende ordninger for skipsfartsnæringen i Norge og i EU.»
Kostbare forsinkelser
Forsinket innføring av regelverk kan få betydning for adgang til det indre markedet. Det blir ulike konkurranseforhold mellom dem som omfattes av EUs nye strenge klimaregler, og for eksempel norske bedrifter som ikke gjør det. Dette nettverk av klimalover er bundet sammen. Derfor kan unntak eller forsinkelser på et område få betydning på et annet.
Norge blir for eksempel ikke omfattet av de støtteordninger og fond som EU oppretter i forbindelse med det grønne skiftet, før landet har sluttet seg til de ulike lovene. Dette kan omfatte støtteordninger fra EUs innovasjonsfond der Norge nylig varslet at vi ønsker å være med i deres støtteordninger for produksjon av hydrogen.
Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
Norge trekker seg fra avtale som beskytter oljeinvesteringer
