I fjor gjorde Israel ett av de største gassfunnene i verden, på hele 1600 milliarder kubikkmeter gass. Landet er interessert i å bygge ut gassfeltet, men grensekonfliktene skaper store problemer.
Ber om hjelp
Israel har bedt Norge om hjelp til å få på plass et system som kan hjelpe landet med å utvinne ressursene.
I mars i år mottok Utenriksdepartementet (UD) en henvendelse fra Israels ambassade i Oslo, med et ønske om at ministeriet med ansvar for nasjonal infrastruktur skulle sende en delegasjon til Norge for å lære av den norske forvaltningsmodellen.
Henvendelsen ble besvart av UD, med referanse til den norske holdningen i forhold til havområder med uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold.
Flere aktører opplever svaret som en kald skulder fra Norges side, og som at UD gjør industrimuligheter til politikk.
Statoil sikler på dypvannsblokker i Svartehavet
Bruk delelinjeerfaringene
Stortingsrepresentant for Frp og medlem av Finanskomiteen, Jørund Rytman, mener Norge burde bruke sin kompetanse innen olje og gass til å ta del i en fremtidig israelsk olje- og gassindustri.
– I fjor klarte vi å komme til enighet rundt delelinjespørsmålet i Barentshavet. Vi burde være enda mer på banen som mekler i dette tilfellet, og bruke de erfaringene man fikk i delelinjespørsmålene, sier Rytman.
Lovbrudd
Libanon anklager Israel for å ha brutt internasjonal lov ved å lete etter gass uten noen avtale om hvor havgrensen går mellom de to landene.
Rytman mener at hvis havområdene utenfor Israel og Libanon skaper uavklarte eller omstridte jurisdiksjonsforhold, vil det være både i Libanons og Israels interesse å få det avklart raskest mulig.
– Saudi-Arabia kan bli nettoimportør i 2037
.png){kind=logo}
Fremmer norske interesser
– Slik kan begge land begynne å utvinne gass eller olje der ifra. I tillegg ville dette kunne fremme norske interesser, noe norsk utenrikspolitikk dreier seg om. Vi er inne i diktaturstater, ettpartistater og ikke minst i Irak hvor det er utstrakt korrupsjon. Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke kan gå inn i en demokratisk stat som Israel, hvor vi også kan bidra til å løse en konflikt med nabolandene, sier Rytman.
Leder for norsk-israelsk handelskammer, Dag Abrahamsen, har en oppfatning av at den sittende regjeringen ikke synes å ha stor samarbeidsvilje mot Israel.
– Dette er jo det samme som at andre nasjoners regjeringer skulle si at de ikke ville samarbeide med Norge fordi vi har hatt uavklarte delelinjer mot Russland. Det er ingen offisiell boikott av Israel, og man kan undre på om det er en politisk agenda som stopper det hele, sier Abrahamsen.
Prinsipiell holdning
Utenriksdepartementet mener det er en prinsipiell og generell holdning som avgjør saken.
– Denne holdningen er helt generell og gjelder uavhengig av hvilke stater de overlappende kravene står mellom. Det utslagsgivende faktum er at rettighetene til ressursene ikke er avklart, uavhengig av hvilke stater det gjelder. Norske myndigheter tar ikke stilling til uløste avgrensningsspørsmål, skriver kommunikasjonsdirektør Frode Overland Andersen i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Han påpeker at også næringslivsaktører løper en risiko ved å starte aktivitet i områder som Israel.
Gir bort muligheten
– For næringsaktører er det særlig viktig å vite hvilke stater som har rettigheter i hvilke områder, og selskaper som igangsetter aktivitet før en folkerettslig avklaring om rettighetene til ressursene er på plass, løper en risiko, skriver Overland Andersen.
Ifølge Rytman i FrP gir Norge nå bort en mulighet til andre olje- og gassnasjoner.
– Det er bare et spørsmål om tid før amerikanske, britiske eller russiske myndigheter benytter seg av muligheten som israelske myndigheter i utgangspunktet har lagt ut som en rød løper for Norge, sier Rytman.
Den israelske ambassaden ønsket ikke å kommentere saken overfor Teknisk Ukeblad.
Les også: Statoil selger for ni milliarder
