Statsministeren er usikker på hvordan EU-dommen om Datalagringsdirektivet slår ut for den norske lovgivningen om datalagring. Det kan borge for en egen norsk DLD-variant. (Bilde: NTB scanpix)

DATALAGRINGSDIREKTIVET

Norge kan få sin egen DLD-variant

Den norske varianten rammes muligens ikke av EU-dommen, mener Erna Solberg.

Solberg ble i Stortingets spørretime onsdag møtt med en rekke spørsmål om EU-domstolens knusende dom over direktivet.

Uavhengig av direktivet

Representanter for en rekke partier spurte om direktivet og krevde at regjeringen stanser arbeidet med det. Direktivet skulle etter planen innarbeides i norsk lov innen 1. juli 2015.

Solberg avviste at dommen nødvendigvis fører til at arbeidet med regelendringene fra norsk side legges vekk.

Hun minnet om at Norge har lagt seg på en mye strengere linje enn EU i personvernspørsmål, og sier det kan hende regelverket Norge har valgt, ikke er i strid med dommen.

– Datalagringsdirektivet eksisterer ikke lenger, så det skal vi ikke implementere. Men den nasjonale lovgivningen vi har laget om samling av data, er ikke avhengig av direktivet, sier hun til NTB.

Solberg understreker at man må skille mellom EUs datalagringsdirektiv og ny nasjonal lovgiving.

Les også: Slik holder du dokumentene dine hemmelig

Nasjonal lovgiving

EU-domstolen erklærte tirsdag direktivet for ugyldig og for å bryte med EU-borgernes grunnleggende rettigheter.

Solberg pekte på at vedtaket Høyre og Arbeiderpartiet inngikk om direktivet for tre år siden, er langt mer restriktivt når det gjelder personvern enn EUs direktiv.

– Jeg synes avtalen vi gjorde, var god. Den avveide hensynet til personvern og hensynet til kriminalitetsbekjempelse godt, sa Solberg i stortingssalen.

Hun mener Norge fikk til mange personverngarantier og begrensninger.

– Vi fastsatte noen av de strengeste vilkårene på disse områdene. Men så er det noen overordnede prinsipper som er litt annerledes i dommen, og som gjør at vi må gå gjennom det og se på hva slags betydning den får for det norske vedtaket, sier Solberg.

Hun ville ikke ut med mange detaljer om hvordan regjeringen nå ser for seg prosessen videre, men sier likevel dette:

– Det blir i så fall en nasjonal lovgiving og ikke en EØS-lovgivning på dette området, sier hun.

Les også: I denne bransjen er du nesten sikret jobb

– Strengere linje

På oppfordringer om å legge arbeidet med strengere regler for datalagring dødt i kjølvannet av saken, understreket Solberg at det er et stort behov for å gi politiet bedre virkemidler til å bekjempe alvorlig kriminalitet.

– Det oppfattet jeg at det faktisk var et reelt flertall for i Stortinget da saken ble behandlet, minnet Solberg om.

Hun framholdt at Norge vil komme i et nær lovtomt rom på flere alvorlige kriminalitetsområder dersom vi ikke får på plass bedre regler for datalagring, og nevnte blant annet kampen mot nettverk av pedofile.

Datalagringsdirektivet ble godkjent i Norge for tre år siden etter hard debatt og splittelse i den rødgrønne regjeringen, men det har ikke trådt i kraft ennå. Reglene er heller ikke tatt inn i EØS-avtalen.

Det var Høyre og Ap som sørget for flertall for direktivet, men flere Høyre-representanter er motstandere av lovverket og feiret EU-domstolens beslutning som en seier.

Aps Hadia Tajik uttalte i Stortinget onsdag at partiet langt på vei deler Solbergs vurderinger. Men de andre partiene framholdt at datalagringsdirektivet nå må legges dødt.

– Det eksisterer ikke lenger et datalagringsdirektiv å integrere i norsk lovgiving i dag. Det er en stor nyhet, sa Senterpartiets Geir Pollestad.

Les også:

Slik skal Pirate Bay gjøre det umulig å blokkere nettsider

Du skal varsles hvis dataene dine sendes via Sverige