– Norge blir ikke storeksportør av fornybar energi

  • Kraft

Oluf Ulseth (44)

  • Påtroppende administrerende direktør i Energi Norge, energibedriftenes bransjeorgan.
  • Avtroppende Europa-direktør i Statkraft, hvor han har vært siden 2006.
  • Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole.
  • Styremedlem i Agder Energi.
  • Flere verv i den europeiske interesseorganisasjonen Eurelectric.
  • Bakgrunn som statssekretær i Olje- og energidepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

"Tja, nok en blåruss med pondus fra statsdrift. Hva med en sivilingeniør med erfaring fra konkurranseutsatt næringsliv som kan noe om energifaget og ikke luller seg inn i den politiske gjørmedammen?"

Dette var den første leserkommentaren da nyheten om Energi Norges nye toppsjef ble sluppet 24. september på Teknisk Ukeblads nettsider.

– Har du noen beroligende ord til de som mener en ingeniør bør sitte på toppen av en energibedrift?

– Ha, ha, ha. Nå er det veldig lenge siden økonomene kom til kraftbransjen. Det er i hvert fall over 20 år siden. Jeg tror ikke på noe enten eller, verken her eller andre steder. Jeg mener man bør ha forståelse for begges horisonter. En kombinasjon av markedsforståelse og teknologiforståelse er det beste utgangspunktet, mener jeg. Og jeg tror at jeg med min erfaring fra politikk, energibransjen og næringslivet forøvrig, kan trekke på litt ulike erfaringer.

Han kommer uansett i godt selskap. Av Energi Norges totalt 29 ansatte, er det bare 7 som er utdannet ingeniør eller sivilingeniør.





Vannkraft på tinget

At den 44-årige siviløkonomen har bred erfaring fra "den politiske gjørmedammen", er utvilsomt. I to perioder var Ulseth statssekretær for henholdsvis tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) og tidligere olje- og energiminister Torild Widvey (H). Før det var han politisk rådgiver i Høyres stortingsgruppe for blant annet Per Kristian Foss og Erna Solberg.

– Jeg gikk fra Stortinget til Storebrand, som personlig rådgiver for Åge Korsvold. Så ble jeg linjeleder i skadeforsikring i storkundemarkedet og jobbet blant annet med forsikring for kraftselskaper. Da If ble dannet, fikk jeg ansvaret for storkundemarkedet i Norden.

Da Åge Korsvold måtte forlate sjefsstolen i Storebrand på grunn av opsjonsskandalen i 2000, ble Ulseth hentet tilbake til Storebrand av Idar Kreutzer der han gikk inn i toppledelsen med ansvar for strategi.

I en intens periode jobbet han med fusjon og oppkjøpsprosesser, inkludert det finske finanskonsernet Sampos forsøk på å overta Storebrand samme år. Enden på visa ble at statsbanken DnB blokkerte for et salg av Norges største forsikringsselskap. Før den avklaringen kom, ble altså Ulseth spurt om å bli statssekretær. Først to og et halvt år i Næringsdepartementet, så halvannet år i Olje- og energidepartementet (OED).

FOTO: Jannicke Nilsen

Å bli leder

– Etter perioden i OED synes jeg energi var så spennende at jeg hadde lyst til å jobbe mer med temaet. Koblingen av politikk og det kommersielle møtes veldig i energisektoren. Jeg fikk muligheten til å komme til Statkraft, hvor jeg har vært siden 2006. Her har jeg som europadirektør jobbet med temaer relatert til europeisk energi og klimapolitikk.

Og nå er han altså hentet fra Statkraft til Energi Norge.

– Du fikk en telefon. Hvordan reagerte du på tilbudet?

– Den er veldig midt i hva jeg synes er spennende med energi, både at den er politisk og veldig kommersiell. Du skal vite hvordan politikk fungerer, hvordan embedsverket fungerer og hvordan energibedriftene tenker og hva deres interesser er.





Overlevde med Ipod

Det er mindre enn et halvt døgn siden Ulseth kom tilbake fra høstferie på Sicilia, da Teknisk Ukeblad møter ham.

– Dere er glade i Sicilia?

– Vi tilbringer somrene på nordvestlandet, men nå passet det med Sicilia. Vi overlevde flyturen med barna ved hjelp av Ipod Touch. Barna tegner og spiller, det er helt genialt.

– Hadde dere barn med på flyturen?

– Ja, vi har tre barn fra fem år og nedover.

– Jeg bøyer meg i støvet.

– Terese og jeg har feriert på Sicilia èn gang før, og da fantes det direktefly mellom Oslo og Palermo. I år bestilte jeg feriehuset før flybilettene, og fikk en liten overraskelse da jeg skjønte at vi måtte mellomlande to ganger. Men det gikk fint. Det hjalp at det var litt tid mellom hver flytur.





Pappaperm

Kona Terese heter Smith Ulseth til etternavn, og er datter av jusprofessor og tidligere UiO-rektor Lucy Smith. Hun er dr. juris og skal tilbake som postdoktor i arbeidsrett ved Universitetet i Oslo før jul. Oluf Ulseth innleder toppledervervet i Energi Norge med sju uker pappapermisjon.

– Det er hektisk, men vi fikk barn sent og da var det ikke så mye å vente på da vi først var i gang. Men det er veldig stas og gøy å være far.

Rollen som Europadirektør i Statkraft har gitt Ulseth grundig innsikt i europeisk energi- og klimapolitikk. Han mener de siste årenes utvikling vil legge føringer for den norske energinæringen i lang tid framover.

FOTO: Jannicke Nilsen

En utrolig reise

– I 2006 ble Statkraft invitert til en høring i EU-parlamentet under overskriften "Trenger Europa en felles energipolitikk?". Hele ideen om en europeisk energipolitikk er bare fire år gammel. Det har vært en utrolig reise. Bakgrunnen var en stigende oljepris, en bekymring rundt forsyningssikkerhet, spørsmål om tapt konkurranseevne og selvfølgelig klimaspørsmålet. Alt dette åpnet plutselig et rom for å skape en felles energipolitikk, et rom som Andris Piebalgs, daværende energikommisær i EU-kommisjonen, tok i bruk.

Våren 2007 lanserte EU en ny energi- og klimapolitikk med de etterhvert så kjente 202020-målene. 20 prosent reduksjon i CO2-utslipp, 20 prosent mer fornybar energi og 20 prosent reduksjon i energibruken innen 2020.

– Fornybardirektivet, europeiske liberaliseringspakker og kvotemarkedet er veldig sterke europeiske drivere som har stor betydning for det norske energimarkedet. Norsk og europeisk energipolitikk blir derfor stadig mer to sider av samme sak.





Unik situasjon

– Apropos fornybardirektivet. Norske myndigheter forhandler fortsatt med EU. Hvor stor målforpliktelse bør Norge ta på seg?

– Norge er i en unik situasjon når det gjelder fornybar energi, men den er mer unik når det kommer til elektrisitet enn på varme og transport. Fornybardirektivet gjelder for alle tre sektorene. Jeg tror man må prøve å finne balanserte mål som henger i hop med det EU forventer, men som i norsk kontekst passer inn i hva vi har av energiproduksjon, strømlinjer og marked. Noen må trenge den ekstra kraften som produseres, og den må kunne føres fram. Men noe endelig måltall vil jeg ikke konkludere med.

– Norge som storeksportør av fornybar energi, eller Norge som Europas batteri. Eller Europas grønne hjørne, som noen nå har begynt å kalle det. Hva er riktig?

– Selv med mange nye kabler blir vi neppe noen storeksportør. Men det norske kraftsystemet passer veldig godt med resten av det europeiske systemet, så kraftutveksling tror jeg vi vil se mye mer av.





Mange om beinet

Ulseth har lederverv i flere komiteer i den europeiske bransjeorganisasjonen Eurelectric.

Der jobber han blant annet med å se på hva fornybarmålene i 2020 innebærer for energisystemet i Europa framover.

– Alt dette med lagring av energi og evne til fleksibel kraftproduksjon er et stort diskusjonstema i EU. Fra norsk side påpeker vi det store potensialet som ligger i det norske vannkraftsystemet. Andre lagringsteknologier, som trykkluft, er dyre løsninger og man skal bygge veldig mye før det tilsvarer magasinkapasiteten i Norge.

– "Norge som Europas batteri" har potensial til å være en av de store løsningene, men det blir feil å tro at dette blir den eneste løsningen. Det er svært mange der ute som nå prøver å finne alternativer. Samtidig snakker stadig flere, for eksempel i Tyskland, om mulighetene norsk vannkraft kan representere.





Tid for gjennomføring

FOTO: Jannicke Nilsen
– Hva blir Energi Norges største utfordring framover?

– I klima- og energipolitikk har det hittil vært mye fokus på målene. Nå er det tid for gjennomføring. Da dukker det opp både forutsette og ikke-forutsette problemstillinger, og jeg tror de nærmeste årene vil dreie seg om dette. Svaret på spørsmålet ligger i ordene "verdiskaping", "bærekraft" og "forsyningssikkerhet". Den største utfordringen blir å finne en god balanse i avveiningen mellom de tre i gjennomføringsfasen, sammen med myndighetene.

– De tre perspektivene er også relevant for diskusjonen om kraftlinjene i Hardanger. Der, som andre steder, er det nødvendig å finne en balanse mellom disse tre hensynene.





Dårlig prosess

– Hva synes du om at regjeringen nå vurderer sjøkabelspørsmålet på nytt igjen. Har de noen mulighet til å konkludere med å bygge sjøkabel?

– I forhold til politikken i dette, kan man sikkert spekulere både for og mot sjøkabler. Jeg tror alle er enige om at vi ikke kan være fornøyd med prosessen for Sima-Samnanger, i den forstand at etter mange års saksbehandling skal de ha enda mer saksbehandling. Men når man først er der, må man tro at disse utvalgene skal kunne hjelpe. Det er på et vis en "time out" for å få opp kunnskapsnivået, men som næring er vi opptatt av å få løsninger som finner veien gjennom problemene. Behovet for ny kraftledning er jo ikke endret som følge av dette.

Selv om Ulseth har jobbet med energibransjen i mange år, er det en ting som blir nytt for ham når han tiltrer sjefsstolen i Energi Norge fra årsskiftet.

– Jeg har så langt jobbet mest med de største selskapene. Nå skal jeg jobbe også med de mindre og mellomstore. Det er noe av det jeg ser mest fram til, å bli kjent med mangfoldet i bransjen.