Normarka ved Trollungen.

-Nordmarken med cypresser













Mange har spurt seg når den første norske romanen kommer som beskriver klimaendringer og miljøkatastofer. Den ble imidlertid skrevet allerede i 1925 av sivilingeniør, forfatter og filosof Georg Brochmann (1894-1952). Totalt ga Brochmann ut over 40 skrifter og verker; romaner, noveller og skuespill. Han er blitt karakterisert som den mest produktive populærvitenskapelige forfatteren i Norge i mellomkrigsårene.



Brochmann ble født i Ullensvang og uteksaminert ved Norges Tekniske Høyskole i Trondheim i 1918. Etter fem år som skipsingeniør ble han journalist og forfatter på heltid. På 1920- og 30-tallet var han medarbeider i blant annet Dagbladet, Arbeiderbladet og Teknisk Ukeblad.



Paradis eller isørken?



I en munter særstilling i Brochmanns forfatterskap står de to tidlige romanene om Snorre Kiær; den første er Snorre Kiær og hans kvinder. En fortælling om videnskap og kjærlighet (1925). På grunn av masseforskyvninger i jordens indre begynner polene plutselig begynner å vandre (!), noe som slett ikke kommer overraskende på den fattige og ukjente cand. real. Snorre Kiær fra Kristiania. Dette er en halsbrekkende beretning hvor vitenskapen tørner sammen med kapitalismen og spekulantene, og hvor ”den norske videnskab som er den fineste i verden” ved hjelp av ”haarfine maalinger” om g-konstatens variasjon får rett, og amerikanernes forskerjuks blir avslørt. Men vil Nordpolen flytte seg til seg i Alaska, eller til Finnmark? Vil Norge bli et tropisk paradis, eller en gold isørken? Hvordan går det med de norske ekspansjonsplanene på Grønland og Færøyene? Vil Snorre Kiær og hans professorkollega overleve det lumske forgiftningsforsøket som den amerikanske agenten setter i verk på Oppdal stasjon? Snorre Kiær løser gåten og utnevnes av H.M. Kongen i statsråd til professor i geofysikk ved NTH, og han blir tildelt St. Olavs storkors, mens folket jubler. Men selv om verden bokstavelig talt er i ferd med å gå av hengslene, ”hvad er jordkloden mot en kvindes hjerte?”



Om å få tak i Vårherres stortå



Som forfatter debuterte Brochmann i 1923 med Onkel ingeniør fortæller. Litt om energi og kraftmaskiner. Noen år senere gjentok han sin begeistring for dette tidsaktuelle emnet: "Jeg studerer energi og energi-kilder. Det er uhyre interessant – en har inntrykk av at en har fått tak i Vårherres stortå. Det er hele fremtidens – energi-nødens – problem en befatter sig med. All videnskap møtes her." Utover 1920-tallet fulgte populærtekniske arbeider som Skibsbygning og sjøfart (1924), Flyvning og luftfart (1926) og Store norske ingeniørarbeider (1926). Dette var bøker skrevet i et lettfattelig språk for det store publikum. Seksbindsverket De store opfindelser (1929-30) er blitt betegnet som "kronen på verket i hans svært så aktive periode i tjueårene".



Filosofisk trilogi



Senere fulgte de monumentale og filosofiske verkene Mennesket og maskinen (1937), Mennesket og lykken (1945) og Mennesket og evigheten (1951). Her drøftes både filosofi, astronomi, fysikk, psykologi og religion i et forsøk på å rede grunnen for en ny livsanskuelse. Denne trilogien om mennesket, maskinen, lykken og evigheten har blitt betegnet som"storverket i norsk filosofisk dikting". Trilogien er også blitt nærmere omtalt som "et ujevnt, til dels uklart verk, men overordentlig stimulerende, preget av Brochmanns mangesidige kunnskaper, hans varme menneskelighet og lidenskapelige nysgjerrighet".



Ut av jerntiden



I 1939 laget Brochmann boken Jern for De mekaniske Verksteders Landsforening, hvor han priser metallets betydning som redskap for menneskene. Samtidig skriver han at ”verden skjelver under drønnet av jernskodde soldatstøvlers hanemarsj”, mens de uovervinnelige ”motoriserte jernavdelinger rykker fram for å tilintetgjøre det som ennå er igjen av menneskelighet, godhet, naturlig livsglede¿Fra alle folk på jorden som ennå ikke er presset inn i våpendvergenes taktfaste kolonner, fra dem som ennå har en stemme de tør løfte til protest og fra dem som bare tør hviske i dødsangst under jernhælens trykk, stiger det en brennende bønn: Fri oss fra undergangen. Led oss ut av jerntiden.” I etterskriftet heter det: ”Dette skrev jeg noen måneder før den nye storkrigen brøt ut. Men jeg har intet å tilføye.”

Brochmann utrykte på et tidlig tidspunkt forakt for nasjonalsosialismen, og han ble arrestert av tyskerne og havnet på Grini i 1944, hvor han satt til freden kom. På dette tidspunkt var han nestformann i Forfatterforeningen, og laget foreningens jubileumsbok til 50-årsjubileet. På grunn av intern strid blant medlemmene utkom ikke dette verket før etter hans død i 1952.



Ingeniørens rolle



Brochmann var også opptatt av ingeniørens rolle i samfunnet: ”Det har nemlig for mig alltid stått som en urettferdighet, at mens en ingeniør, som har frembragt åndsarbeider av høi verdi, som jo gode ingeniørarbeider er, skal være en komplett ubekjent, skal en mann, som for eksempel har skrevet sammen noen mer eller mindre verdifulle bøker, være å finne i biografiske leksika og lignende.” Sterke ord fra en forfatter og kommende tillitsvalgt i Forfatterforeningen – og minst like tankevekkende i dag.



Første klimaflyktninger



Vi trenger altså ikke vente på den store norske klimaromanen. Snorre Kiær er på tur i Nordmarka, og gjør seg følgende tanker om klimaendringen som vil inntreffe, ikke på grunn av drivhuseffekten, men Nordpolens vandring:



”Hva hjalp det om Norge kanskje kunde snike sig til at faa det Imperium Norvegicum som aviserne i dag hadde fablet om, naar vi skulde se vor egen fauna vantrives og dø ut, og dyrene, alle vaare store og smaa kamerater, hjemsøges av alle slags klimasygdomme, plages og dø¿Himlen var grønlig gulsort, og solens glans var dræpt i en mæktig sky der ikke lignet noen sky som til den dag var set. Den saa nærmest ut som den bestod av svoveldamp.”

Senere i romanen står Norge i fare for å bli en isørken, fordi Nordpolen ser ut til å legge ut på en ny vandring og legge seg til ro i Finnmark. Det gode storborgerskapet i Kristiania planlegger da å rømme fra landet med alle sine rikdommer i en dampbåt, som verdens aller første klimaflyktninger. Men heldigvis legger Nordpolen seg i ro igjen på sin gamle plass; fedrelandet reddes og mange grådige aksjespekulanter får svi.



Georg Brochmanns forfatterskap er i dag lite kjent. Tekna har donert et antall eksemplarer av lydboken til Deichmanske. Gå på biblioteket og bli kjent med ham!



Skrevet av seniorrådgiver Tom Dalbak, Tekna